Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv
Last ned utlysningen
Last ned maler
Vi får nye porteføljer fra 1. januar 2024. Temaområdene i utlysningene våre gjenspeiler de nye porteføljene. Du vil derfor oppdage at noen forskningstema ligger under nye temaområder. I denne utlysningen gjelder dette særskilt følgende:
- Forskningstema som tidligere lå under temaområde Hav:
- Marin ligger under temaområde Klima og miljø
- Havbruk ligger under temaområde Mat og bioressurser
- Maritim ligger under temaområde Energi og transport
- Forskningstema Kultur (tidligere under Velferd, kultur og samfunn) ligger under Velferd og utdanning
- Forskningstema Petroleum ligger under temaområde Energi og transport
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev for 2024.
Viktige datoer
24. jan. 2024
Åpen for søknad
13. mars 2024
Søknadsfrist
1. okt. 2024
Tidligste tillatte prosjektstart
1. apr. 2025
Seneste tillatte prosjektstart
31. mars 2029
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Siste oppdateringer
Ved en feil hadde vi skrevet at tidsperioden for støtte til postdoktorstipend er fra "to til fire år". Den nye Universitets- og høgskoleloven (som forventes blir gjeldende fra 1.1.25) krever at postdoktorstipendiater skal ansettes i tre til fire år, og Forskningsrådet har allerede innført denne regelen, les mer her. Utlysningsteksten er oppdatert med denne rettelsen.
Dersom dere allerede har lagt inn et postdoktorstipend på mindre enn tre år i søknaden og ikke rekker å endre dette før søknadsfristen, vil dere få mulighet til å innarbeide denne endringen før vi utarbeider en eventuell kontrakt. Vi presiserer samtidig at kravet gjelder varighet av postdoktorperioden, og ikke antall årsverk. Det kan f.eks. innebære at Forskningsrådets finansiering til en postdoktor kan forbli toårig selv om kandidaten blir ansatt for tre år, da med lønnsmidler fra en annen kilde et av årene.
Utlyst beløp for tema Maritim er endret fra 80 til 85 millioner kroner
Formål
Hensikten med støtten er å stimulere forskningsorganisasjoner til å samarbeide med relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer. Vi krever at dere samarbeider med minst to relevante aktører utenfor forskningssektoren.
Om utlysningen
Gjennom denne utlysningen støtter vi prosjekter som i et forpliktende samarbeid mellom FoU-aktører og aktører utenfor forskningssektoren utvikler ny kunnskap som trengs for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Forskningen i prosjektet kan være både grunnleggende og anvendt.
I tillegg til denne utlysningen har vi fire andre med frist i mars som er rettet mot forskingsorganisasjoner. De totalt fem utlysningene er de tre tematiske forskerprosjektutlysningene med frist 6. mars 2024 (Forskerprosjekt for tidlig karriere, Forskerprosjekt for fornyelse og Stort tverrfaglig forskerprosjekt) og de to utlysningene med frist 13. mars 2024 (Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv). I tematekstene i denne utlysningen finner du informasjon om hvilke av de andre utlysningene som kan være relevante for det enkelte tema. Vi anbefaler derfor at du også leser gjennom eventuelle andre relevante utlysninger for å se hvilken som er mest egnet for ditt prosjekt. Merk at vi ikke flytter søknader mellom utlysningene, og at det derfor er viktig å søke til riktig utlysning. Merk også at du bare kan stå som prosjektleder på én søknad til denne og de fire andre mars-utlysningene våre. Denne begrensningen gjelder ikke overfor FRIPROs løpende utlysninger. Det er altså mulig både å søke til én av de fem ovennevnte, og til FRIPRO. |
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, og ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Les mer om statsstøtte under overskriften "Forutsetninger for tildeling av støtte".
Før du søker, må du gjøre deg kjent med "Veiledning til søker - Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv".
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner (se veiledningen for definisjon). Dette skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring og sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal de også bekrefte i intensjonsbrevene.
- Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Se definisjon i veiledningen.
- Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan i utgangspunktet ikke stå i et avhengighetsforhold, for eksempel gjennom en konsernrelasjon, til en underleverandør i prosjektet. De må operere på armlengdes avstand fra disse. Også prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Minst 10 prosent av prosjektets totalkostnader skal forbrukes hos samarbeidspartnerne som ikke er forskningsorganisasjoner. I veiledningen omtales dette som medvirkningskravet.
- Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som samarbeidspartner og underleverandør.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Hva kan du søke om støtte til?
Du kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- personal- og indirekte kostnader, (inkludert stipendiatstillinger). For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend kan det gis støtte for tre til fire år.
- utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet
- andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Innkjøp fra underleverandører må spesifiseres.
Posten innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden. Merk at den separate utlysningen har en rekke krav til hvem som kan få støtte for utenlandsoppholdet
Dersom det foreligger konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner du på siden om budsjettinformasjon (se lenke nedenfor).
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Omfanget av støtten
- Vi kan gi støtte på 4–20 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Noen tema kan ha lavere øvre grense. For de temaene dette gjelder, vil øvre beløpsgrense stå under det aktuelle temaet.
Kostnader hos norske samarbeidspartnere
Dersom det legges opp til at en vesentlig større andel av kostnadene forbrukes hos samarbeidspartnerne enn det kravet tilsier (eksempelvis mer enn 20–30 prosent), må søknaden beskrive hvordan disse aktivitetene bidrar til å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse (grunnforskning og/eller industriell forskning), som kommer til nytte for brede samfunnsgrupper.
Når støtten vår går til samarbeidspartnere som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge, regnes det som statsstøtte. Statsstøtteregelverket setter begrensninger for slik finansiering. Begrensningene er avhengige av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. Dersom søknaden blir innstilt til tildeling, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår finansiering er i tråd med regelverket.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos utenlandske forskningsorganisasjoner. Se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren.
Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
- Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER 33/2024/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
- Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
- Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
- Det er krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtale(r) med alle samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller fra samarbeidende forskningsorganisasjon. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har ph.d.- og postdoktorstipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Fra 2022 skal forskningsorganisasjoner som mottar tilskudd og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis og du får bare dekket reelle kostnader som er ført i institusjonens regnskap. All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Temaene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Temaer på tvers
Mat, miljø, klima og folkehelse påvirker hverandre og har mange gjensidige avhengigheter. Vi ser derfor et økende behov for kunnskap der de ses i sammenheng. Av den grunn vil vi legge til rette for forskning på tvers av disse fagområdene og sektorene.
Midlene skal gå til forskning som tar for seg sammenhengene mellom mat, miljø, klima og helse på en helhetlig måte. Bærekraftig utvikling skal legges til grunn.
Prosjektene skal styrke kunnskapsgrunnlaget som gjør oss i stand til å håndtere utfordringer og gi løsninger for endringsbehov, tilpasninger, forebygging og prioriteringer. Forskningen skal hovedsakelig være rettet mot norske forhold og ha nytteverdi i samfunn, næring, forvaltning og politikk.
Forskningselementer kan for eksempel være én helse-perspektiv, helseberedskap, risiko og sikkerhet og folkehelse. Andre eksempler er miljøpåvirkning, endringer i naturmangfold, klimautslipp, konsekvenser av klimaendringer, fôr til produksjonsdyr/akvakultur som del av matsystemet, mat- og ernæringssikkerhet og mattrygghet. Samfunnsberedskap og kulturelle og samfunnsmessige forhold er også relevante elementer som kan inngå i prosjekter.
Vi tar sikte på å tildele midler til 9-12 prosjekter.
Dere kan søke om inntil 12 millioner kroner per prosjekt. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Krav til prosjektene
Prosjektene må være tverrfaglige og sektorovergripende. De må omfatte elementer fra hvert av disse tre områdene og se på sammenhenger og samspillseffekter mellom dem:
- mat (sjø- og/eller landbasert)
- miljø og/eller klima
- folkehelse
Prosjektene krever dermed en systemtilnærming. Matsystemet kan danne utgangspunktet ettersom det omfatter både mat-, miljø-, klima- og helseaspekter, men Forskningsrådet åpner for andre tilnærminger så lenge prosjektet oppfyller kravet om å se alle områdene i sammenheng.
Når vi gir søknaden karakter for relevans, vil vi vurdere i hvilken grad prosjektet:
- vektlegger krav til prosjektene som nevnt ovenfor:
- forskning på sammenhenger mellom de tre områdene
- mat
- miljø og/eller klima
- folkehelse
- er reelt tverrfaglig
- er sektorovergripende
- forskning på sammenhenger mellom de tre områdene
Porteføljevurdering
I porteføljevurderingen vil vi ta hensyn til at prosjektene vi finansierer dekker bredden i temaet.
Under ellers like forhold vil vi prioritere prosjekter som integrerer kjønnsperspektiver i forskning og/eller bidrar til en god kjønnsbalanse blant prosjektlederne.
Hvorfor vi lyser ut midlene
Utlysningen tar utgangspunkt i behovet for tverrfaglig og tverrsektoriell forskning på mat, miljø, klima og folkehelse, der man ser alle områdene samlet. En helhetlig systemtilnærming kan legge grunnlaget for mulige tiltak og løsninger på sikt. Det er behov for bedre innsikt i sammenhenger og gjensidige påvirkninger mellom områdene. Det er viktig å påvise endringsbehov, gi muligheter for å redusere uheldige effekter eller styrke positive effekter. Klimaendringer kan for eksempel påvirke både miljø, matproduksjon og folkehelse, og matproduksjon kan påvirke miljø og klima samtidig som den har betydning for ernæring og helse. Samspillseffektene kan være positive eller negative, men forskningen bør vektlegge kunnskap om utfordringer og mulige løsninger.
Ordforklaringer
- Matsystem: Et matsystem inkluderer alt som har med mat å gjøre: fra primærproduksjon inkl. plante- og dyrehelse samt dyrevelferd, til bearbeiding, emballering, distribusjon, handel, forbruk og håndtering av avfall/restråstoff. Begrepet omfatter også bl.a. helse/ernæring, sosioøkonomiske forhold, humanistiske perspektiver og effekter av eller på klima og miljø.
- Én helse: Begrepet én helse reflekterer den gjensidige avhengigheten og det komplekse samspillet mellom humanhelse, dyrehelse, plantehelse og helsen i miljøet/økosystemene. Det er en integrert tilnærming som fordrer samarbeid på tvers av ulike disipliner og sektorer.
- Med tverrfaglig mener vi prosjekter med forskning på tvers av fagområder, mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora, medisin og helse, landbruks- og fiskerifag og teknologi
- Med sektorovergripende mener vi at prosjektenes problemstilling må gjelde flere virksomhets- og/eller samfunnsområder
Kontaktpersoner
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap for helhetlig og bærekraftig bruk og forvaltning av arealer.
For særskilte øremerkede midler for villrein og Sør-Afrika, se eget avsnitt nederst i temateksten.
Relevante forskningstemaer kan være sameksistens, naturmangfold, miljøpåvirkning, bruk og forbruk av naturressurser, kulturmiljø, klimautslipp, klimatilpasning og avbøtende tiltak, energiomstilling og fornybar energi, jord- og skogbruk, akvakultur, fiskeri, landbasert transport, problemstillinger i polarområdene (Arktis og Antarktis), utbygging av infrastruktur, samfunnssikkerhet og beredskap, og urbanisering. Det er behov for kunnskap om konflikter, dilemmaer, muligheter og løsninger.
Dette temaet omfatter alle arealer: land, ferskvann, kyst og hav.
Vi vil prioritere søknader med problemstillinger som går på tvers av utfordringer/kunnskapsbehov i sektorer og fagmiljøer.
Dere kan søke om maksimalt 12 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Prosjektet må falle inn under minst ett av disse forskningsområdene
- velfungerende sameksistens mellom ulike samfunnshensyn, interesser og næringsvirksomheter
- bærekraftig bruk av naturressurser
- redusert forbruk av naturressurser i en sirkulær økonomi
- samfunnssikkerhet, beredskap og forebygging, forsyningssikkerhet
- sosiale og kulturelle dimensjoner ved bærekraftig og helhetlig arealbruk og -forvaltning
- bærekraftig bruk og forvaltning av kulturmiljøer i møte med arealutfordringer
Prosjektene kan gjerne kombinere flere av områdene.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi i tillegg vurdere i hvilken grad prosjektet
- handler om arealer under press
- legger vekt på utfordringer knytta til klima og/eller miljø
- har sektorovergripende problemstillinger
- er tverrfaglig
- har relevans for norske forhold
I porteføljevurderingen vil vi ta hensyn til at prosjektene vi finansierer dekker bredden i forskningsområdene i utlysningstemaet.
Hvorfor lyser vi ut midlene?
Bærekraftig og omforent bruk og forvaltning av arealer er grunnleggende for et velfungerende samfunn. Mye av arealutviklingen i Norge skjer i strid med de mål og prinsipper Stortinget har lagt vekt på for å sikre en bærekraftig utvikling. De store samfunnsutfordringene vi står overfor er både globale og sektorovergripende, men samtidig er de lokalt forankret. Samfunnet må håndtere dilemmaer og konflikter om ulike interesser, verdier og ulik kultur knyttet til bruk og forvaltning av arealer.
Vi trenger kunnskap om hvordan vi skal ivareta hensynet til samfunn, miljø og økonomi i den grønne omstillingen. Forskningen må være helhetlig og gi kunnskap om handlingsalternativer og muligheter til å avveie ulike samfunnshensyn. En stor bredde av fag og sektorer er nødvendig for at kunnskapsgrunnlaget skal bli mest mulig komplett og relevant.
Særskilte øremerkinger i utlysningen
4 millioner kroner er øremerket til ett prosjekt på skrantesjuke hos villrein.
40 millioner kroner er øremerket samarbeidsprosjekter mellom Norge og Sør-Afrika
Prosjektene må oppfylle krav for utlysningstema "Arealer under press".
Merk at prosjekter med norsk og sørafrikansk deltakelse har fått unntak fra kravet om å inkludere minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Samarbeidsprosjekter mellom Norge og Sør-Afrika må inkludere minst én partner fra Norge og minst én partner fra Sør-Afrika som ikke er forskningsorganisasjoner.
For prosjekter med norsk og sørafrikansk deltakelse kan norske forskningsorganisasjoner søke om 4 millioner kroner per prosjekt. Norske forskningsorganisasjoner skal følge Forskningsrådets retningslinjer for støtte. For sørafrikanske institusjoner er maksimumsbeløpet ZAR 3 million per prosjekt. For detaljer om deltakelse for sørafrikanske institusjoner og forskere, vennligst se retningslinjene som er fastsatt av National Research Foundation (NRF).
Søknaden med samarbeidsprosjektet mellom Norge og Sør-Afrika må sendes til Forskningsrådet av en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Sørafrikanske deltakere må legges inn som partnere i søknaden og i budsjettet. Deres kostnader må legges inn som egne midler, og følge retningslinjene for budsjettering fastsatt av National Research Foundation. For at sørafrikanske institusjoner skal kunne motta finansiering fra National Research Foundation, må de sende inn nødvendig informasjon om samarbeidsprosjektet via National Research Foundation sin søknadsportal NRF Connect innen 22. mars 2024.
Informasjonen vil blant annet inneholde personopplysninger om norske deltakere. Hvilken informasjon som må sendes og hvordan den behandles fremgår av regelverket og retningslinjene til NRF, se deres Privacy Policy her.
Merk at det er søknaden sendt til Forskningsrådet som vil bli vurdert etter vurderingskriteriene for Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv og relevanskriteriene. Relevansvurderingen vil gjennomføres i samarbeid med National Research Foundation.
For 40 millioner kroner øremerket samarbeidsprosjekter mellom Norge og Sør-Afrika vil relevansvurderingen omfatte punktene for relevans for utlysningstemaet "Arealer under press". I tillegg vektlegges det i hvilken grad prosjektene:
- ledes i fellesskap av en norsk og sørafrikansk prosjektleder
- inkluderer partnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Minst én samarbeidspartner som ikke er forskningsorganisasjon må være fra Norge, og minst én samarbeidspartner som ikke er forskningsorganisasjon må være fra Sør-Afrika.
- er relevante for sørafrikanske og norske forhold
- bidrar til å øke ekspertise innenfor forskning og kapasitetsutvikling mellom Norge og Sør-Afrika ved å inkludere konkrete planer for å styrke både individuell kompetanse og institusjonell kapasitet; ved å inkludere unge forskere; ved å jobbe sammen med planlegging, gjennomføring, analyse og formidling av data og resultater; ved å vise vitenskapelig komplementaritet mellom forskerteamene
- inkluderer deltakelse av historisk vanskeligstilte institusjoner (HDI) som definert av National Research Foundation.
Lenke til søkerwebinar for Sør-Afrika og Norge samarbeid gjennom Arealer under press
Noen ordforklaringer
- Med bærekraft mener vi en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. De fire dimensjonene miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.
- Med sameksistens mener vi egenskapen til ting/aktiviteter som eksisterer på samme tid og i en nærhet nok til å påvirke hverandre, uten å skade eller være til hinder for hverandre.
- Med sirkulær økonomi mener vi å utnytte materialer og produkter vi har fått fra naturressursene igjen og igjen så lenge som mulig for å sørge for at minst mulig av dem går tapt og for å redusere uttaket av nye naturressurser, inkludert samfunnsmessige barrierer og forutsetninger.
- Med kulturmiljø mener vi det menneskeskapte miljø med alle spor etter menneskelig virksomhet og helheten disse inngår i.
- Med tverrfaglig mener vi prosjekter på tvers av fagområdene naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og teknologi.
- Med sektorovergripende mener vi at prosjektenes problemstilling må gjelde flere virksomhets- og/eller samfunnsområder.
- Med Arktis mener vi først og fremst den polare delen av Arktis, inkludert Svalbard, Jan Mayen, det nordlige Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Polhavet.
- Med Antarktis mener vi områdene sør for den antarktiske konvergensen hvor de varme vannmassene nordfra møter de kalde vannmassene fra Sørishavet (polarfronten).
Kontaktpersoner
Klima og miljø
Kulturmiljø
Sirkulærøkonomi
Marint miljø
Havbruk og fiskeri
Transport
Energi
Polar
Velferd
Demokrati
Jord- og skogbruk
Sør-Afrika
Demokrati og global utvikling
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap om hvordan vi kan møte store samfunnsutfordringer og kriser på en demokratisk, effektiv og bærekraftig måte.
Samfunnsutfordringer og kriser knyttet til for eksempel klima- og miljøendringer, grønn omstilling, digitalisering og ulikhet kjennetegnes ved at de er komplekse og går ut over landegrenser. Ansvaret er fordelt mellom aktører innenfor ulike sektorer og på ulike nivåer. Dette skaper gjensidige avhengigheter og krever nye former for samarbeid og samordning. Vi vet en del om utfordringene, men det er stort behov for kunnskap om løsninger og effekter av tiltak og virkemidler i møte med disse komplekse utfordringene.
I søknaden må dere vise at prosjektet er tydelig relatert til porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse, og treffer minst ett av følgende områder i kapittel 4.2 Tematiske prioriteringer:
- Samfunnssikkerhet, beredskap og robusthet
- Demokrati, tillit og legitimitet
- Offentlig sektors organisering og styring
Prosjektene må falle inn under minst ett av disse områdene:
- risikovurdering, -styring og håndtering
- beredskapssystemet det politiske og administrative apparatets legitimitet, styringskapasitet og gjennomføringsevne
- samarbeid og samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå
- samspill mellom offentlig sektor og privat og/eller frivillig sektor
- implementering og effekter av tiltak og virkemidler
Vi vil prioritere prosjekter med relevans for samfunnssikkerhet.
Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som
- har sektorovergripende problemstillinger
- er tverrfaglig
- har internasjonalt forskningssamarbeid
- har god kjønnsbalanse i prosjektgruppa
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Dere kan søke om inntil 12 mill. kroner.
Vi lyser også ut midler til:
- Forskerprosjekt for fornyelse: Samfunnssikkerhet, demokrati, styring og fornyelse
- Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv: Arealer under press
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Energi og transport
Midlene skal gå til prosjekter med samarbeid mellom norsk maritim industri og forskningsmiljøer som bidrar til raskere grønn omstilling og styrking av verdiskaping og eksport i norsk maritim næring. En del av midlene er øremerket til satsingen Maritim Zero 2050.
Dere kan søke om maksimalt 12 millioner i støtte.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse to områdene:
- Digitalisering av maritim næring
- Grønn skipsfart
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Hav.
Innenfor Grønn skipsfart vil det kun støttes prosjekter som bidrar direkte til reduksjon av utslipp av klimagasser fra skip gjennom energieffektivisering eller andre tiltak. Søknader må beskrive og kvantifisere potensiell utslippsreduksjon som følge av implementering av resultatene fra prosjektet.
Innenfor Grønn skipsfart er en del av midlene satt av til prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050, dvs. prosjekter som bidrar til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger. Prosjektene skal få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelige nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten. Til satsingen Maritim Zero 2050 er det satt av ca. 40 millioner til sammen for denne utlysningen og for utlysningene av Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2024.
Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som
- har aktivt samarbeid med norske maritime bedrifter, og der det er disse bedriftene som oppfyller kravet om at minst to samarbeidspartnere utenfor forskningsorganisasjonene skal stå for minst 10 prosent av prosjektets kostnader.
- har problemstillinger som er viktige for større deler av næringen, og som krever at mange bedrifter langs verdikjeden og flere forskingsmiljøer arbeider sammen
- har doktorgradsutdanning (doktorgradsstipendiater finansiert gjennom prosjektet)
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til bærekraftig, sikker og effektiv transport og mobilitet. Vi ønsker prosjekter som gir en mer kostnadseffektiv tilnærming til planlegging, bygging og vedlikehold av infrastruktur og transporttjenester. Prosjektene skal også bidra til økt forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Dere kan søke om maksimalt 10 millioner i støtte per prosjekt.
Relevante prosjekter
For å være aktuell for finansiering under denne tema, må prosjektet bidra på minst ett av disse tre områdene:
- Utvikle et innovativt transportsystem som anvender ny teknologi, kunstig intelligens og nye forretningsmodeller.
- Fremme nullutslippstransport som bidrar til å kutte klimagasser og forurensning av det lokale miljøet.
- Utvikle et transportsystem for fremtidsrettet by- og regionalutvikling.
Områdene er utdypet i porteføljeplan/programplan for Transport 2025. Se programplanen under Relevante planer under.
Vi lyser ut midler til prosjekter som retter seg mot både gods- og persontransport innenfor alle fire transportformene: vei, bane, sjø og luft.
Har dere prosjekter knyttet til bruk av miljøvennlig energi i transport kan dere søke, men vi kan ikke støtte prosjekter som omhandler utvikling av miljøvennlige energibærere gjennom dette tema.
Vi vil ikke kunne støtte søknader knyttet til offshore-operasjoner, dette inkluderer frakt av gods eller personer til offshore-installasjoner. Heller ikke fiskeri, eller generell teknologiutvikling knyttet til maritim sektor vil kunne få støtte gjennom dette tema.
Vi gjør oppmerksom på at vi også lyser ut 183 millioner kroner til Arealer under press - forskning på kunnskap om helhetlig bruk og forvaltning av arealer i Norge i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
Når vi fastsetter karakteren for relevans vil vi vektlegge om prosjektene
- vil bidra til økt fremkommelighet, sikkerhet og/eller bærekraftig transport og mobilitet, og/eller hvorvidt prosjektet vil bidra til mer effektiv ressursbruk i planlegging, bygging og vedlikehold av infrastruktur og transporttjenester.
- faller inn under minst ett av de tre tematiske områdene. Det må komme tydelig frem hvilke(t) av områdene søknaden retter seg mot.
- har internasjonalt og nasjonalt forskningssamarbeid. Samarbeidet må være beskrevet i søknaden og fremkomme i prosjektets budsjetter.
Vi vil prioritere prosjekter som har høy forskningskvalitet, resultater som tas i bruk og som medvirker til gode beslutningsprosesser og oppnåelse av NTP-målene. Ved lik kvalitet på søknadene vil vi prioritere prosjekter som omfatter doktorgradsutdanning og har bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere.
Kontaktpersoner
Midlene skal gå til prosjekter som faller inn under området Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur slik dette er definert kapittel 4.1 i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp (se Relevante planer under).
Dette omfatter forskningsprosjekter som skal ta frem kunnskap om samfunnsendringene som må på plass for å lykkes med energiomstillingen, samtidig som vi ivaretar klima og natur. Viktige temaer inkluderer energirelatert kunnskap om:
- Politikk og forvaltning
- Økonomi
- Samfunn
- Klima, naturkonsekvenser og ressursbruk
Du må lese kapittel 4.1 for mer informasjon om disse temaene, presiseringer og avgrensninger.
Dere kan søke om maksimalt 12 millioner i støtte fra Forskningsrådet.
Utlysningen er ikke åpen for prosjekter som skal utvikle ny teknologi eller har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Velg temaet Inntil 180 millioner til forskning på miljøvennlig energi (lenken åpnes i nytt vindu).
Vi gjør oppmerksom på at vi også lyser ut 183 millioner kroner til Arealer under press - forskning på kunnskap om helhetlig bruk og forvaltning av arealer i Norge i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om hvilken utlysning du skal søke på.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet
- vil bidra betydelig til utfordringene beskrevet i kapittel 4.1 a)
- har stor betydning for energiutfordringene i Norge
- skal se på problemstillinger der offentlig sektor og forvaltningen er de viktigste brukerne av resultatene
- er av en slik art at det ikke er i næringslivets interesse å bidra med delfinansiering av forskningsorganisasjonenes kostnader
- omfatter doktorgradsutdanning
- har bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere
Når kravet vårt om samarbeidspartnere kan svekke prosjektets uavhengighet og troverdighet
I denne utlysningen er det et krav at prosjektet må gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med minst to relevante aktører fra én eller flere samfunnssektorer (dette står under "Hvem kan delta i prosjektet").
I noen tilfeller kan imidlertid problemstillingene og eventuelle motstridende interesser gjøre at det ikke er hensiktsmessig å ha med enkelte sentrale aktører. I slike tilfeller vil ikke manglende deltakelse fra de aktørene eller institusjonene det skal forskes på, eller manglende deltakelse fra andre sentrale aktører innen feltet, påvirke vurderingen av prosjektet negativt. Legg merke til at dere fortsatt må oppfylle medvirkningskravet gjennom deltakelse fra andre samarbeidspartnere. Dette kan f.eks. være organisasjoner med et bredere samfunnsperspektiv eller offentlige aktører. Hvorfor sentrale aktører ikke er involvert, må begrunnes ekstra godt i det obligatoriske relevansvedlegget.
I andre tilfeller kan det også være at deltakelse fra spesielle aktører kan skape tvil om prosjektets uavhengighet og troverdighet.
Da bør dere være ekstra oppmerksomme på at prosjektets styring innrettes slik at den vitenskapelige uavhengigheten ivaretas.
Porteføljevurdering og prioriteringer
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2024 prioritere prosjekter som
- kan gi rask iverksetting og implementering av ny regulering, nye løsninger og tjenester på kritiske områder for energiomstillingen så vi når Norges mål for utslippskutt i 2030, og/eller
- forsker på kontroversiell og/eller systemkritisk tematikk og med spesielt behov for uavhengig finansiering
Lenke til søkerwebinar for Petroleum, miljøvennlig energi og lavutslipp
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Mat og bioressurser
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til ny kunnskap om hvordan karbonomsetning, karbonbinding og -utslipp fra jord påvirkes av forvaltning, tiltak og driftsformer i jordbruk og skogbruk.
Jord er vårt viktigste karbonlager på land. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Kunnskap om karbonkretsløpet i jord er viktig for hvordan vi forvalter landbruksarealet, både for å unngå økte utslipp fra jord og for å kunne binde mer karbon i jord både på kortere og lengre sikt.
Det er behov for mer forskning for å kartlegge karbonmengden og endringer i karbonlageret i skogs- og jordbruksjord. Det trengs også kunnskap om hvilke prosesser som påvirker lagring og frigivelse av karbon i jord over tid, og hvordan dette påvirkes av både forvaltning, driftsformer og endringer i klima.
Prosjektene må ha en helhetlig tilnærming til karbonsyklusen i jord, og se på karbonsyklusen i jord i sammenheng med planteproduksjonen i både jordbruk og skogbruk. Prosjektene vi vil finansiere innenfor dette teamet skal kunne gi et kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av dyrka mark, beitemark og skog som er relevant for norske forhold. Prosjektene må være knyttet til forvaltning, tiltak og driftsformer i jordbruk og skogbruk.
Dere kan søke om inntil 15 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge i hvilken grad dere i prosjektet har:
- relevant internasjonalt samarbeid
- relevant tverrfaglig samarbeid
Porteføljevurdering og prioriteringer
Ved prioritering mellom prosjekter som er vurdert til over terskelverdi ønsker vi å finansiere minimum ett prosjekt om skogsjord og ett om jordbruksjord.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Midlene skal gå til forskning på hvordan fiskevelferden kan bedres i utvikling og bruk av havbruksteknologi.
Norsk fiskeoppdrett har ambisjoner om bærekraftig vekst og verdiskaping. Det er et stort potensial for å bedre fiskevelferden ved bruk av ny teknologi, datafangst og datadeling i utviklingen av nye og eksisterende havbruksteknologier. I den teknologiske utviklingen er det imidlertid avgjørende at kunnskap om fiskens behov og de biologiske forutsetningene legger premissene for utviklingen for å sikre god fiskevelferd.
Det er behov for økt kunnskap om hvordan fiskehelse og -velferd kan følges opp og ivaretas ved anvendelse av eksisterende teknologi eller når ny teknologi utvikles. Videre er det behov for en bedre metodikk og systematikk i overvåkingen av fiskens helse og velferd ved bruk av ulike typer oppdrettsteknologi.
Prosjektet forventes å demonstrere og dokumentere hvordan fiskehelse og -velferd kan ivaretas både i teknologiutviklingen og i daglig bruk av ny og eksisterende teknologi.
Det forventes videre at prosjektet gir kunnskap om alternativer og muligheter til å avveie ulike hensyn til fiskehelse og -velferd.
Det forventes at metodikk og systematikk som utvikles og demonstreres for dokumentasjon og oppfølging av fiskehelse og -velferd er skalerbar til større deler av havbruksnæringen.
For å sikre gjensidig kunnskapsoverføring så er det ønskelig at prosjektet har dialog med relevante myndigheter.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Arrangementsstøtte og midler til forskningsopphold i utlandet vil ikke bli lyst ut separat i 2024 for havbruksprosjekter. Midler til denne typen aktiviteter kan inkluderes i søknaden.
Støttegrenser: Vi forventer å finansiere ett prosjekt. Dere kan søke om inntil 12 millioner kroner i støtte. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Kontaktpersoner
Andre relevanter utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Det er ønskelig med prosjekter som inkluderer livssyklus- og bærekraftsanalyser og metodikkutvikling der det er relevant. Dere kan søke om inntil 15 millioner kroner per prosjekt.
Forskningen skal bidra til at Norge når de gjeldende landbrukspolitiske målene. Søknadene bør svare til ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016-2017). Vi viser også til føringer i Prop. 121 S (2022-2023) om økt innsats for matsikkerhet, beredskap og selvforsyningsgrad, reduksjon av klimagassutslipp i jordbruket og bærekraftig fôr basert på norske ressurser. I tillegg peker styrene på et særlig behov for forskning som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren, og økt produksjon og utnyttelse av norsk korn og proteinvekster.
Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. I søknaden må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås. Styrene oppfordrer til tverrfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig.
Matsikkerhet og beredskap
Hovedmålene er å sikre forbrukerne trygg mat og styrke matvareberedskapen.
Følgende områder er særlig relevante:
- forsyningsevnen i verdikjeden for mat og drikke som følge av ytre trusler og klimahendelser
- lønnsomme og bærekraftige verdikjeder for optimal produksjon og utnyttelse av mat- og fôrressurser
- antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
- overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft, vann eller produksjonsprosess
- overvåkning av plante- og dyrehelse, samt forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer hos dyr eller planter
- produktutvikling og -foredling som bidrar til økt utnyttelse av norske råvarer til både mat og fôr, spesielt innenfor grønt- og kornsektoren
- praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse
- kunnskap om tiltak og konsekvenser knyttet til jordvern
Landbruk i hele landet
Landbruk i hele landet kan oppnås ved å legge til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet kan bidra til dette.
Følgende områder er særlig relevante:
- forutsetninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
- kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
- teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
- sortsutvikling, planteforedling og dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold
Økt verdiskaping
Landbrukspolitikken skal legge til rette for bonden sine inntektsmuligheter og evne til å investere i gården og bidra til en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av de samlede ressursene på gården. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes, og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.
Følgende områder er særlig relevante:
- utvikle kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
- identifisere og utnytte norske fortrinn i et klima og marked i endring
- kartlegge innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
- utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi. For prosjekter som omfatter primærjordbruket er det spesielt viktig med kostnadseffektiv teknologi tilpasset norske og regionale forhold
- videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
- økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold og matens rolle for helse og ernæring
Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp i hele verdikjeden
I utviklingen av mer bærekraftige matsystemer er det viktig med helhetlige vurderinger knyttet til økonomiske, sosiale, klima- og miljømessige forhold. Dette innebærer å gjøre avveininger mellom mål knyttet til matproduksjon, økonomi, helse, miljø, natur og klima. Forskning som kan bidra til å identifisere og synliggjøre motsetninger og dilemmaer og bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte og helhetlige løsninger vil bli viktig fremover.
Følgende områder er særlig relevante:
- ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding og styrket klimatilpasning i landbrukets verdikjeder
- sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø for mer målrettet virkemiddelbruk
- problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft
- ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
- kartlegge og løse klima- og miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens klimagassutslipp og påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
- teknologi- og metodikkutvikling
- energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger
- trygg og bærekraftig emballasje og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil følgende punkter inngå:
- Søknaden oppfyller krav til relevans for søknadstypen "Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv"
- Søknaden oppfyller krav og prioriteringer for temaet "Forskning på jordbruk og matindustri (FFL/JA)
- Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
- Søknadene bør inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt.
- Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Vi vil vurdere inkludering av brukervennlige og målretta formidlingstiltak positivt.
- Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.
- Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, såfremt næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet.
Prioritering av søknader
Prosjektene finansieres av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering av søknadene vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, pågående forskning og fordelingen mellom produktgrupper.
Husk å inkludere vedlegg
Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel og mål og et sammendrag på norsk.
Kontaktpersoner
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap om fôr til landbaserte husdyr sett i et helhetlig ressurs- og forvaltningsperspektiv. Vi søker prosjekter som øker innsikt om de sosiale, kulturelle og økonomiske forhold som fôrproduksjon og fôringspraksis påvirker og påvirkes av.
I arbeidet med å transformere matsystemene til å bli bærekraftige vil forskning og innovasjon bidra til å fremskynde overgangen og sikre en rettferdig omstilling.
Produksjon og bruk av fôr til hudyr påvirker bruk og forvaltning av ressurser, og har ringvirkninger for lokalsamfunn og arbeidsplasser. Det har konsekvenser for matproduksjon og matsikkerhet og påvirker klimautslipp. Hva er de mest bærekraftige forråvarene og hvordan definerer og klassifiserer vi dem? På hvilken måter påvirkes den samlede bærekraften av importerte fôrressurser og innsatsfaktorer? Hva er følgene av økt eller redusert bruk av beiteressurser? Hvordan påvirker endret fôrutnyttelse hos husdyr og økt proteininnhold i fôret det totale behovet for ressursbruk? Hva er de sentrale momenter å vurdere i dillemmaet om proteinproduksjon versus karbohydratproduksjon? Hvilken kunnskap trenger vi for å gjøre avveininger om bruk av energi, arbeidskraft, teknologi, arealer og biologiske ressurser brukt til å produsere mat eller fôr – og å avgjøre hva samfunnet er best tjent med? På hvilke måter inngår fôrproduksjon og fôringspraksis for husdyr i et større systemperspektiv? Hvordan kan vi se produksjon og bruk av fôr til husdyr som en del av en helhetlig ressursforvaltning nasjonalt og globalt?
Vi ønsker tverrfaglige søknader som kan bidra til å identifisere og synliggjøre motsetninger og dilemmaer om bærekraftig fôr til husdyr, og bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte og helhetlige løsninger. Søknadene kan gjerne ta i bruk social life cycle assessment (S-LCA)-metodikk.
Søknaden kan med fordel kombinere perspektiver på fôr til husdyr og oppdrettsfisk men hovedtyngden må ligge på husdyr i landbruket. Søknaden kan se på norske og globale forhold, så lenge det er med hovedtyngde på det nasjonale.
Temaområdene er utdypet i porteføljeplan for landbasert mat, miljø og bioressurser.
Dere kan søke om maks 10 millioner kroner i støtte per prosjekt. Vi ser for oss å bevilge 3 – 4 prosjekter.
Vi vil vektlegge søknader som har
- aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon
- planer for å spre resultater bredt
- konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet
- tverr- eller flerfaglighet
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vurdere hvorvidt prosjektet
- Vektlegger helhetsvurderinger og systemperspektiv
- Gir økt forståelse for bærekraftig fôr til husdyr i systemperspektiv
For søknader om arealbruk se til tema "Arealer under press"
For søknader om sammenhenger mat, miljø, klima og folkehelse se til tema "Sammenhenger mat, miljø, klima og folkehelse"
For søknader med samfunnsvitenskapelige, rettsvitenskapelige og/ humanistiske perspektiver innen havbruk og fôr til oppdrettsfisk se utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse, tema "Havbruk - Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked".
Porteføljevurdering
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Muliggjørende teknologier
Midlene skal gå til prosjekter ved forskningsorganisasjoner som utvikler kunnskap og metodikk innenfor industriell bioteknologi. Målet er at prosjektene som får støtte til sammen skal gi en balansert portefølje av prosjekter.
Dere kan søke om inntil 12 millioner kroner i støtte per prosjekt. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
Klima- og miljøkrisen er knyttet til moderne industriproduksjon. Det er behov for å utvikle mer bærekraftige industriprosesser basert på lavere energiforbruk og gjenbruk av knappe ressurser i sirkulære kretsløp. Dette er i samsvar med regjeringens ambisjoner for grønt industriløft og bærekraftige industriprosesser. Industriell bioteknologi kan bidra til å nå disse ambisjonene. Det er et stort potensial for verdiskapning fra industriell bioteknologi knyttet til den fremvoksende bioøkonomien, som omfatter prosessering og foredling av fornybare biologiske ressurser.
I dette temaet støtter vi prosjekter som benytter bioteknologisk metode, enzymer, mikroorganismer og andre cellesystemer til å fremstille ulike produkter, som for eksempel farmaka, kjemikalier, fôr, tekstiler og energi.
Samarbeid med industrien
Vi ønsker at teknologiene som utvikles gjennom prosjektene skal ha høy relevans for industrien. Vi ser derfor gjerne at dere inkluderer industrisamarbeid. Industripartnere bør bidra aktivt til FoU-aktiviteter (industriell forskning) og lede arbeidspakker i prosjektet, og derfor også ha høyere andel av kostnadene.
Det er mye usikkerhet knyttet til effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Bruk av ny teknologi kan, i tillegg til å løse samfunnsutfordringer, også bidra til å skape eller forsterke dem. I søknaden skal dere beskrive hvordan dere i prosjektet vil håndtere tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler. Dere må legge til rette for reell samproduksjon ved at aktørene i prosjektet jobber sammen om å utvikle gode løsninger.
Forskning på etiske, samfunnsmessige og politiske dimensjoner ved teknologiutviklingen kan inngå i prosjektene, men det er ingen krav om dette.
Dere må vise tydelig i søknaden hvordan prosjektet vil lede til ny innsikt og potensielt nye løsninger i møte med de globale bærekraftsmålene.
Vi vil prioritere søknader som inkluderer
- industrisamarbeid, og hvor industrien har minst 20% av prosjektkostnadene
- industriledet arbeidspakke(r)
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Midlene skal gå til prosjekter som skal få frem radikalt nye teknologier gjennom faglig sammensmeltning innenfor de muliggjørende teknologiene. I denne utlysningen ønsker vi å se prosjekter som kombinerer muliggjørende teknologier på en ny måte for å utvikle løsninger som kan komme til anvendelse og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. I søknaden skal dere beskrive hvorfor kombinasjonen av flere teknologier er nødvendig for å løse utfordringen i prosjektet.
Bioteknologi, IKT og nanoteknologi er typiske eksempler på muliggjørende teknologier. Muliggjørende teknologier er sentrale drivere for endring og transformasjon, og teknologikonvergens kan få frem grensesprengende teknologi og radikale innovasjoner som kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Teknologikonvergens får størst nytte gjennom tverrfaglig samarbeid mellom forskere, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for å sikre ansvarlig utvikling og relevant og effektiv bruk av nye teknologier.
Støttegrenser: 12–15 millioner i støtte per prosjekt.
Et teknologikonvergensprosjekt kan gjerne ha høy risiko for ikke å lykkes fullt ut med sine radikale målsetninger, så lenge den faglige nyhetsgraden er høy og teknologien som skal utvikles har stort potensial. I søknaden skal dere beskrive hvordan dere vil håndtere ulike risikoelementer knyttet til gjennomføringen av prosjektet.
Forskningsmetodene, teknologiutviklingen og løsningene i søknadene skal implementere ansvarlig forskning of innovasjon (RRI, "Responsible Research and Innovation"). I søknaden skal dere beskrive aktiviteter, prosesser, og styringsstruktur for dette. Vi forventer at dere tar inn relevante tiltak og involverer samfunnsaktører i diskusjonene. For inspirasjon til hvordan et godt prosjekt med RRI-metodikk kan planlegges, les om RRI på nettsiden vår – Ansvarlig forskning og innovasjon i Forskningsrådet. Flere av elementene innen ansvarlig forskning og innovasjon blir også vurdert i underpunktene i vurderingskriteriene.
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere, må oppfylle følgende krav:
- Prosjektet må innebære radikal innovasjon og utvikling av ny teknologi som bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling.
- Prosjektet må innebære reell konvergens mellom minst to forskjellige muliggjørende teknologier. Det er ikke tilstrekkelig at en av to teknologier skal brukes som støtteteknologi for fremdrift innenfor ett teknologiområde.
- Prosjektet må i tillegg innebære tverrfaglig samarbeid mellom flere fagområder, hvorav minst ett fagområde fra samfunnsvitenskap eller humaniora, for å ta høyde for etiske og miljø-, bærekraft- og samfunnsaspekter i prosjektet.
Kravene er forankret i porteføljeplanen for Muliggjørende teknologier. Hvordan prosjektet oppfyller disse kravene må være tydelig beskrevet i søknaden.
For prosjekter som oppfyller kravene, vil vi også vurdere følgende:
- I hvilken grad prosjektet innebærer konvergens mellom flere muliggjørende teknologier.
- I hvilken grad prosjektet innebærer tverrfaglig samarbeid, ikke bare flerfaglig samarbeid.
- I hvilken grad prosjektet innebærer aktivt internasjonalt samarbeid.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Vi forventer at prosjektene som får midler fra oss deltar i nettverk og læringsarenaer på tvers av prosjektene. Vi setter av egne midler til dette.
Prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt.
Vi tar forbehold om at det før søknadsfristen vil kunne komme endringer i utlysningsteksten, inkl. i krav til prosjektene.
Kontaktpersoner
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler ny teknologi innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer. Prosjektene skal ikke være basert på naturlig forekommende nanoskalaprosesser eller strukturer.
Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer faller inn under Forskningsrådets Porteføljeplan for Muliggjørende teknologier.
Minst halvparten av det utlyste beløpet vil gå til prosjekter som har minimum én samarbeidspartner fra næringslivet.
Vurdering av relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans for denne utlysningen, vurderer vi både hvor godt søknaden faller inn under temaene nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer og hvor godt punktene nedenfor er oppfylt. Relevans skal beskrives i vedlegget "Relevance to the topic – Collaborative and Knowledge-building Projects".
- Forskningsmetodene, teknologiutviklingen og løsningene dere beskriver i søknadene skal implementere ansvarlig forskning og innovasjon (RRI, "Responsible Research and Innovation"). I søknaden skal dere beskrive aktiviteter, prosesser, og styringsstruktur for dette. Vi forventer at dere tar inn relevante tiltak og involverer samfunnsaktører i diskusjonene. Basert på søknadsinnholdet er RRI-tiltak i ulik grad relevante. For inspirasjon til hvordan et godt prosjekt med RRI-metodikk kan planlegges, les om RRI på vår nettside Ansvarlig forskning og innovasjon i Forskningsrådet.
- Kompetanse på teknologiområdene vil bli styrket dersom dere utnytter etablerte forskningsinfrastrukturer innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer. Forskningsrådet har finansiert en rekke slike forskningsinfrastrukturer (de nasjonale er listet opp blant de nasjonale infrastrukturene på veikartet). I søknaden skal dere beskrive hvordan dere planlegger bruk av relevant forskningsinfrastruktur.
Porteføljestyret vil prioritere prosjekter
- som har minst én samarbeidspartner fra næringslivet
- med kvinnelig prosjektleder for å skille mellom like gode søknader.
Støttegrenser: Dere kan søke om maksimalt 12 millioner i støtte per prosjekt. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Lenke til søkerwebinar Nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer
Kontaktpersoner
Relevante planer
Velferd og utdanning
Midlene skal gå til prosjekter som skal se på tiltak som kan øke kvaliteten i barnehagen, skole eller videregående opplæring. Hvilke tiltak som prøves ut, bestemmer barnehage-og/eller skoleeier sammen med forskerne.
Prosjektene skal ha et tett samarbeid mellom forskere og lokale barnehage- eller skoleeiere som sammen skal prøve ut og evaluere effekten av et eller flere tiltak. I søknaden må det være klart definert hva innholdet i tiltaket er, hvem målgruppen er, hva som skal måles, og hvordan tiltaket forankres og implementeres før det prøves ut.
Vi finansierer prosjekter som måler effekten av tiltak ved bruk av randomiserte, kontrollerte studier eller kvasi-eksperimentelt design.
Vi lyser ut disse midlene som et svar på Regjeringens kompetansestrategi kalt Innovasjonsordningen. Ordningen er en del av Regjeringens modell for kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole. Innovasjonsordningen ble beskrevet i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse fire områdene:
- Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv
- Undervisning og læring
- Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling
- Styring, ledelse og organisering
Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse i kap. 4.2 (se lenke lenger ned).
Prosjektene skal
- gi kunnskap gjennom en implementerings- og prosessevaluering som forklarer hvorfor, eller hvorfor ikke, et tiltak har effekt
- gi kunnskap om hvordan tiltaket/tiltakene skal forankres og implementeres i praksis
- beskrive kostnadseffektiviteten av tiltaket/tiltakene
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt følgende punkter er oppfylt:
- prosjektet omfatter flere barnehager/skoler
- dere har samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
- prosjektet omfatter internasjonalt samarbeid
- prosjektet inkluderer rekrutteringsstillinger
Vi oppfordrer dere til å samarbeide med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen.
Forskningsrådet kan dekke kostnadene knyttet til gjennomføringen og iverksettelsen av intervensjonen/tiltaket og evalueringen. Det må være samsvar mellom prosjektets omfang, varighet og beløpet dere søker om. Dere kan søke om inntil 20 millioner kroner.
Kontaktpersoner
Andre relevante utlysninger med samme tema
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk, unntatt relevansvedlegget som kan være på norsk.
- Alle obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i PDF-format.
- Prosjektet må starte mellom 01.10.2024 og 01.04.2025. Prosjekter som har fått vedtak om tildeling, men som ikke starter i løpet av denne perioden, vil kunne miste tildelingen.
- Dere må vise tydelig at prosjektet er innenfor prioriteringene beskrevet i temaet dere søker om midler fra.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen. Du må bruke malen for 2024.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle samarbeidspartnerne. Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
- Beskrivelse av relevans på maksimalt én side. Malen finner du nederst i utlysningen. Når dere skal beskrive søknadens relevans, anbefaler vi at dere leser den aktuelle temateksten nøye. Lastes opp som vedleggstype “Annet".
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Valgfritt vedlegg
Legg gjerne ved forslag på inntil tre fagpersoner (evt. fagmiljøer) som du mener har kompetanse til å vurdere søknaden, eller en kort beskrivelse av den kompetansen som du mener vil egne seg til å vurdere den. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov. Vi oppfordrer til kjønnsbalanse i forslagene.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen temaet etterspør
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller de tematiske føringene og avgrensningene.
Utlysningens krav og kjennetegn
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller utlysningens, og temaets øvrige, krav og kjennetegn
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller formålet om kompetansebygging i forskningsmiljøene.
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn.
Når søknadene er mottatt, vil Forskningsrådet først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
I tillegg vil søknader som ligger utenfor de tematiske avgrensingene i utlysningen, bli avslått. Vedtak om dette fattes av de enkelte porteføljestyrene.
Der hvor kravene er oppfylt, gjør vi søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig i en nettportal for fagpersoner som hver for seg vurderer kriteriene "forskningskvalitet", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Deretter møtes fagpersonene i tematiske paneler hvor de kommer frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Dersom fagpanelet bedømmer samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere, vil søknaden også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til:
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene
- fordelingen av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknader innenfor andre utlysninger, innenfor samme temaområde
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for tildelingen
Under de enkelte temaene vil det også forekomme andre hensyn som porteføljestyrene tar.
Porteføljestyrene skal i utgangspunktet ha vedtaksmøter etter sommeren 2024. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Se også: Slik behandler vi søknader.
Last ned maler
Søkerwebinarer
Om søknadsresultatene
Vi publiserer resultater fra søknadsbehandlingen fortløpende i etterkant av de ulike porteføljestyremøtene. Her finner du tidspunkter for når vi planlegger å offentliggjøre søknadsresultater for mange av utlysningene våre: Når kan du forvente svar på søknaden?
- Søkt beløp
- Kr 4 179 821 000
- Tildelte midler
- Kr 905 294 000
- Mottatte søknader
- 351
- Innvilgede søknader
- 81
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
352850 | SINTEF AS | Infrastructure Investments for Optimal Rail REPLACEment Bus Services | Energi og Transport - Transport | Kr 9 900 000 | 14.06.2024 |
352903 | TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning | Combining Public transit and Ride Sharing in rural Transport | Energi og Transport - Transport | Kr 10 000 000 | 14.06.2024 |
352926 | TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning | SALIENT: Experimental evidence on the effect of information & saliency of costs of car ownership and use | Energi og Transport - Transport | Kr 10 000 000 | 14.06.2024 |
353029 | NTNU FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP | Safe And Resilient TranspORt InfrastrUcture aSsets | Energi og Transport - Transport | Kr 9 999 000 | 14.06.2024 |
352872 | NTNU | REGional Electrification (REGEL) and key tensions in the Norwegian energy transition: Co-creating strategies and enabling better decisions | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 11 997 000 | 17.06.2024 |
352805 | UiS | PowerPlay: Complementarity Formation and Trade-offs of the Nordic Battery Value Chain | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
353075 | NTNU | Biodiversity-energy nexus: Pressures, impacts and potential for hydropower development in protected watercourses | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
352992 | SINTEF | Regional Energy System Pathways for Dearbonised Industry 2030 | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
353053 | NINA | Offshore wind farm wake effects on seabird flight energetics | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 10 136 000 | 17.06.2024 |
352927 | SINTEF OCEAN AS | NextShiPP - Next Generation Ship Power Prediction | Energi og transport - Maritim | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
352781 | SINTEF OCEAN AS | Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization | Energi og transport - Maritim | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
352964 | NTNU | Ship Efficiency Assessment through Performance in Realistic Marine Environments | Energi og transport - Maritim | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
353031 | HØGSKULEN PÅ VESTLANDET | Collaborative User-centred Engineering of Digital navigational tools | Energi og transport - Maritim | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
353095 | SINTEF ENERGI AS | Sailing with wind-assisted propulsion in realistic wind conditions | Energi og transport - Maritim | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
353190 | NTNU | TWinYards – Scaling up for offshore wind at Norwegian yards: Efficient operations through digital twins and artificial intelligence | Energi og transport - Maritim | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
352904 | NTNU | Nuclear Propulsion for Merchant Ships II | Energi og transport - Maritim | Kr 12 000 000 | 17.06.2024 |
352981 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Staying One Step Ahead of Tax Evasion | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
353197 | Norges Geotekniske Institutt | Scalable Services & Risk-Based Governance for Climate-Driven Natural Hazards in Norway - Beredt! | Demokrati og global utvikling | Kr 11 838 000 | 18.09.2024 |
352911 | Statistisk sentralbyrå | FuturePop: Population projections, centralisation, and planning for an uncertain future | Demokrati og global utvikling | Kr 11 873 000 | 18.09.2024 |
353181 | SINTEF | Resource Enhancement, Strategic Planning, Optimization, and Novel Data-driven methods for safety and security at SEA | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
353110 | Nasjonalt senter for e-helseforskning | Sustainable and Healthy Food Management System using Generative AI | Temaer på tvers | Kr 11 399 000 | 19.09.2024 |
353051 | UNIVERSITETET I BERGEN | Unlocking the Nutritional and Environmental Potential of Small Pelagic Fish: A Path Towards Sustainable Food Systems | Temaer på tvers | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352827 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Resilient North: The Interplay Between Food Production, Food Security and Public Health in Northern Norway (ResNor) | Temaer på tvers | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352809 | NIBIO (Norwegian Institute of Bioeconomy Research) | The role of diversified small-scale horticulture in a transition towards more sustainable food systems with healthier diets | Temaer på tvers | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352790 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVD BERGEN | Antimicrobial resistance (AMR) in the marine aquaculture-human interface, knowledge gaps and possible interventions: A One Health approach | Temaer på tvers | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352506 | STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING | Integrating climate, environment, and public health in the Norwegian food system to assess efficient, safe, and acceptable policy options | Temaer på tvers | Kr 11 995 000 | 19.09.2024 |
352944 | UNIVERSITETET I AGDER | "Next Generation Nordic Diet Working with young people to create a Next Generation Nordic diet within a sustainable food system" | Temaer på tvers | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352880 | UiO, Senter for utvikling og miljø (SUM) | Governance for sustainable food systems: implementing the One Health approach in the Norwegian meat industry | Temaer på tvers | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
353009 | AKVAPLAN-NIVA AS | Advancing food systems through sustainable seaweed aquaculture for climate resilience and health benefits | Temaer på tvers | Kr 11 730 000 | 19.09.2024 |
352991 | Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet | Optimizing feed resources for a circular food system | Mat og bioressurser | Kr 9 389 000 | 19.09.2024 |
352982 | Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) | Cultivating sustainable changes in livestock feed production and feeding practices (Feed&Feeding) | Mat og bioressurser | Kr 10 000 000 | 19.09.2024 |
352976 | SINTEF OCEAN AS | Developing social science methods for evaluating sustainability in Norwegian feed system for Norwegian livestock and aquaculture | Mat og bioressurser | Kr 10 000 000 | 19.09.2024 |
353104 | NMBU | Soil carbon in Norwegian outfield and infield grazing areas: Plant-soil-herbivory feedbacks on plant production and soil carbon dynamics. | Mat og bioressurser | Kr 14 999 000 | 19.09.2024 |
352947 | NIBIO | Carbon sequestration in Norwegian spruce forest soils | Mat og bioressurser | Kr 15 000 000 | 19.09.2024 |
353165 | UiT - Norges arktiske universitet | Early life programming and conditioning in recirculating aquaculture systems (RAS) for safeguarding Atlantic salmon health and welfare | Mat og bioressurser | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352812 | SINTEF AS | Advanced Conversion of Industrial Biogenic Gas Streams into Fish Feed via CO2 Capture and Microbial Fermentation | Muliggjørende teknologier | Kr 11 983 000 | 20.09.2024 |
353213 | NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS | Data-driven engineering of microalgal biofactories for safe and efficient omega-3 production | Muliggjørende teknologier | Kr 12 039 000 | 20.09.2024 |
353185 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NMBU | Integrated biorefining of chitin-rich biomass (ChitoVal) | Muliggjørende teknologier | Kr 11 991 000 | 20.09.2024 |
352733 | NOFIMA AS | Food4Cells: Developing sustainable cell culture media for cultivated meat (CM) production based on Norwegian plant-based agri-food. | Muliggjørende teknologier | Kr 12 000 000 | 20.09.2024 |
352845 | UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE | Energy Efficient and Sustainable Wastewater Treatment | Muliggjørende teknologier | Kr 12 000 000 | 20.09.2024 |
352863 | UNIVERSITETET I OSLO | A Disruptive Platform Technology for Brain-targeted Gene Therapy | Muliggjørende teknologier | Kr 14 901 000 | 20.09.2024 |
352906 | SINTEF DIGITAL | Silicon Integrated QUantum Emitter Strain deTection | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 20.09.2024 |
353207 | UNIVERSITETET I OSLO | Integrated convergent technology for precision human tissue and disease modeling | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 20.09.2024 |
353091 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMB | Smart Sensing platform for protein and peptide analysis | Muliggjørende teknologier | Kr 14 993 000 | 20.09.2024 |
352965 | SINTEF AS | Determination of renal blood flow autoregulation in kidneys: A convergence of robotic soft-body interaction and AI-assisted ultrasound | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 20.09.2024 |
353112 | SINTEF AS | ICUE – Illuminating the Path to Cure Endometriosis | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 20.09.2024 |
353062 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | Automatic super agile small-satellite operations | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 20.09.2024 |
352764 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Convergence of nanofabrication, nanoscopy, transcriptomics, and algae technologies for sustainable fish feed | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 20.09.2024 |
353186 | NORGES TEKNISK-NATURVITEN-SKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) | Functionalized graphene structures as additives for enhanced lubrication. | Muliggjørende teknologier | Kr 11 705 000 | 20.09.2024 |
352835 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Tunable ion separations with micro-structured composite membranes | Muliggjørende teknologier | Kr 11 943 000 | 20.09.2024 |
352760 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Smart nanotechnology for pulmonary delivery of new generation antimicrobial peptides to combat respiratory superinfections | Muliggjørende teknologier | Kr 9 855 000 | 20.09.2024 |
352990 | SINTEF AS | Li transport and interface reactions in advanced battery materials | Muliggjørende teknologier | Kr 11 600 000 | 20.09.2024 |
353008 | NORGES TEKNISK-NATURVITEN-SKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) | Tailoring Metallurgically bonded nanoscale interfaces between Al, Cu and Ni involving Deformation-enhanced diffusion (MAD) | Muliggjørende teknologier | Kr 12 000 000 | 20.09.2024 |
352554 | UiO Institutt for biovitenskap | Supporting adaptive management of Chronic Wasting Disease | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
353039 | HANDELS-HØGSKOLEN VED UIS | Co-innovation in government policies and sustainable business models for offshore and inshore aquaculture | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352743 | HAVFORSKNINGS-INSTITUTTET | Supporting ecosystem-based management of coastal ecosystems and their services – CoastSupport | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352846 | SINTEF AS | Reducing societal risk in a changing climate using nature-based solutions in sustainable urban area development | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352887 | NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT AS | SAFERCLAY – SAFER coexistence in quick CLAY areas | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
353016 | UNIS | Thawing Arctic permafrost, emerging risks: managing critical infrastructure, cultural heritage, and mountain slopes under climate change | Arealer under press | Kr 11 894 000 | 25.09.2024 |
353210 | NINA | Co-creating sustainability pathways for rural Norway | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352847 | UNIVERSITETET I BERGEN | Actionable budgets for sustainable climate and nature governance | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352865 | RURALIS | Locating and utilizing Norway’s lost and underused agricultural land reserves | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
Arealer under press | SINTEF AS | Land Use and Planning for Infrastructure and Nature | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352940 | STIFTINGA VESTLANDS-FORSKING | Enabling land use justice | Arealer under press | Kr 11 894 000 | 25.09.2024 |
353040 | NORCE ROGALAND | GET Engaged: Citizen Engagement and Areas Under Pressure in the Green Energy Transition | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
353073 | NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT AS | Don't waste: Framework to support valorisation of excavated stabilised soils | Arealer under press | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
353030 | STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NINA | JustUrban: Sustaining urban nature for environmental justice in the face of urban growth | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
353032 | UNIVERSITETET I BERGEN | NatuRA - Sustainable use of Natural Resources in Alpine and mountain grassland ecosystems under global change | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
353021 | UNIVERSITETET I STAVANGER | Human-Environment-Animal Relations in Deep Time | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
352837 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Land Governance and Responsible Value Chains in the South African Wine Industry (WINELAND) | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
352998 | SINTEF ENERGI AS | Planning renewable solar energy systems combining technological and ecological assessments | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
352989 | STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NINA | Co-creating nature recovery maps to guide conservation and restoration efforts in Norway and South Africa. | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
352949 | RISE FIRE RESEARCH AS | Wildfire safety of homes and other vulnerable establishments in the wildland-urban interface | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
352928 | Møreforsking AS | Sustainable multiuse of ocean areas in South Africa and Norway – interactions with fisheries and aquaculture of low trophic resources | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
352869 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | Pressures of Urbanisation on Fish and Fisheries In Norway and South Africa (PUFFINS) | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
353225 | SINTEF AS | Turning wastewater into potable water - sustainable plant-based water treatment systems for rural communities | Arealer under press | Kr 4 000 000 | 25.09.2024 |
352784 | NTNU | Writing strategies in VET Education | Velferd og utdanning | Kr 11 488 000 | 27.09.2024 |
352785 | Høgskolen i Østfold | Artificial Intelligence for Enhanced Cross-disciplinary Assessment for Learning (AI-EXCAfL) | Velferd og utdanning | Kr 14 965 000 | 27.09.2024 |
352894 | Velferdsforskningsinstituttet NOVA | The Potential of ‘GameChange’: Supplementary Educational Measures to Facilitate Secondary Education Completion Among At-Risk Youth | Velferd og utdanning | Kr 20 000 000 | 27.09.2024 |
353017 | Høgskolen i Østfold | A Phonological and Reading RCT Intervention in Kindergarten and School for Children with Intellectual Disabilities who require AAC | Velferd og utdanning | Kr 14 493 000 | 27.09.2024 |
353222 | NTNU | Optimization and Testing effectiveness of a collaborative Intervention for School Attendance Problems in Norwegian municipalities | Velferd og utdanning | Kr 20 000 000 | 27.09.2024 |
352917 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Advancing adaptation and adoption of new forages in Norway: An innovative farmer-led research approach via citizen science | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 12 391 000 | 01.10.2024 |
353204 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | HealthyCucumber: Sustainable plant health management in modern greenhouse cucumber production | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 13 023 000 | 01.10.2024 |
352849 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Quick and cost-effective quality assessment of plant-based foods | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 01.10.2024 |
352951 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | New challenges with old potato diseases: IPM to control early- and late blight | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 01.10.2024 |
352855 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Innovative and sustainable Ribes production in Norway | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 9 800 000 | 01.10.2024 |
353191 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | AdHealth- Food additives and Gut Health | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 129 000 | 01.10.2024 |
353109 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | SUFFICIENT-Sustainable fungal production of biostimulant fertilizers and feed oils from biowastes | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 881 000 | 01.10.2024 |
352958 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | "Sustainable control of docks (Rumex spp.) – Synergies of detection, mapping and innovative weed control" | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 560 000 | 01.10.2024 |
353208 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Harnessing AI Models for Climate-Resilient Wheat Varieties in Sustainable Agriculture | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 01.10.2024 |
352955 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | BREADVANCE: Novel sourdough from Norwegian grains for sustainable bread advancement and optimized for wheat-sensitive individuals. | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 5 354 000 | 01.10.2024 |
353201 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Boosting Healthy Oat Feed Production in Norway | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 01.10.2024 |
353084 | NOFIMA AS | Flexible biorefineries for upcycling of local bioresources | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 991 000 | 01.10.2024 |
352792 | NOFIMA AS | Contamination routes and reduction of spoilage moulds in Norwegian food production | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 13 440 000 | 01.10.2024 |
352984 | NOFIMA AS | Norwegian Barley: A Journey from Field to Table | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 841 000 | 01.10.2024 |
353121 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | Flexible Farming Solutions to Minimize Energy Expenditure and Create New Revenue Streams in Vertical Farming. | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 999 000 | 01.10.2024 |
353071 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | A hologenomic investigation of Campylobacter susceptibility in slow-growing chicken | Mat og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 01.10.2024 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 03.53 CET