Forskerprosjekt for fornyelse (tematisk utlysning)

Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap om hvordan vi kan møte store samfunnsutfordringer og kriser på en demokratisk, effektiv og bærekraftig måte.  

Samfunnsutfordringer og kriser knyttet til for eksempel klima- og miljøendringer, grønn omstilling, digitalisering og ulikhet kjennetegnes ved at de er komplekse og går ut over landegrenser. Ansvaret er fordelt mellom aktører innenfor ulike sektorer og på ulike nivåer. Dette skaper gjensidige avhengigheter og krever nye former for samarbeid og samordning. Vi vet en del om utfordringene, men det er stort behov for kunnskap om løsninger og effekter av tiltak og virkemidler i møte med disse komplekse utfordringene. 

I søknaden må dere vise at prosjektet er tydelig relatert til porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse, og treffer minst ett av følgende områder i kapittel 4.2 "Tematiske prioriteringer":  

• Samfunnssikkerhet, beredskap og robusthet 
• Demokrati, tillit og legitimitet  
• Offentlig sektors organisering og styring  

Prosjektene må falle inn under minst ett av disse områdene:  

• risikovurdering, -styring og -håndtering 
• beredskapssystemet  
• det politiske og administrative apparatets styringskapasitet og gjennomføringsevne 
• samarbeid og samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå 
• samspill mellom offentlig sektor og privat og/eller frivillig sektor   
• implementering og effekter av tiltak og virkemidler 

Vi vil prioritere prosjekter med relevans for samfunnssikkerhet.   

Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som   

• har aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon  
• konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet  
• har sektorovergripende problemstillinger 
• er tverr- eller flerfaglige 
• har god kjønnsbalanse i prosjektgruppa 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.   

Vi lyser også ut midler til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv: 

• Samfunnssikkerhet, demokrati, styring og administrasjon
• Arealer under press

Midlene skal gå til forskning som viderefører og fornyer Stortingsvalgundersøkelsen. Resultatene fra prosjektet skal gi kunnskap om norske stortingsvalg, velgeratferd og skillelinjer i politikken. Stortingsvalgundersøkelsen retter seg mot allmennheten, det politiske miljø, forvaltningen og forskningsmiljøer. 

Stortingsvalgundersøkelsen skal organiseres som et 8-årig prosjekt (2024-2031), med oppstart seinest august 2024. Forskningsorganisasjonen som tildeles prosjektet må inngå samarbeid med forskningsmiljøer ved andre nasjonale forskningsorganisasjoner, og bør søke samarbeid med internasjonale forskere. 

Det forventes at prosjektet bygger videre på resultater fra tidligere stortingsvalgundersøkelser, samtidig som det videreutvikler undersøkelsens teoretiske rammeverk og metodiske opplegg. Det er viktig å videreføre de lange tidsseriene, samtidig som rammeverket blir videreutviklet. 

I prosjektet skal dere: 

• ha aktivt samarbeid med minst tre andre nasjonale forskningsorganisasjoner 
• ha norsk som hovedspråk 
• publisere resultatene fra undersøkelsen i en bok senest to år etter stortingsvalget 
• gjøre forskningsdataene som samles inn i forbindelse med prosjektet allment tilgjengelige og overlevere dem til NSD ved offentliggjøringen av forskningsresultatene  

Svarer søknadene på kravene over, vil vi prioritere prosjekter som:   

• har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet  
• inntar en ledende rolle i internasjonal valgforskning 
• inkluderer rekrutteringsstilling(er)   
• er tverr- eller flerfaglige 
• har god kjønnsbalanse i prosjektgruppa 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.

Midlene skal gå til forskning på utfordringer og muligheter som er spesielt relevante for lav- og lavere mellominntektsland.  

Prosjektene må falle inn under minst ett eller flere av disse områdene: 

• fattigdom, ulikhet og ekskludering 
• utdanning, ferdigheter og arbeid 
• fred, vold og sårbare stater 
• tilgang til mat og matsikkerhet 

Vi tar sikte på å finansiere 1-2 prosjekter som gir detaljert evidens om kompleksiteten i utfordringene knyttet til migrasjon, klimaendringer, vold og utvikling.  Du kan lese mer om disse utfordringene i porteføljeplanen for Global utvikling og internasjonale relasjoner, kapittel 4.2.1 om forflytning og migrasjon og kapittel 4.2.2. 

Er søknadene relevant for minst ett av punktene over, vil vi prioritere prosjekter som (punktene er nærmere forklart under): 

• har samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland 
• oppfyller krav til likeverdige partnerskap 
• involverer brukere  
• tar hensyn til etiske aspekter i forskning på sårbare grupper 
• gir kjønnsbalanse i porteføljen 

Dere må ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland 

I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Merk at begge versjoner av listen (22/23 og 24/25) kan brukes. Samarbeidet skal baseres på prinsipper for likeverdig partnerskap. 

Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) da Colombia er et partnerland for langsiktig utvikling i norsk utviklingspolitikk.   

Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte. 

Dere må oppfylle krav til likeverdige partnerskap 

Søknaden og vedlegget "Relevance to the topic" må i tillegg gi konkrete og tydelige svar på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav til likeverdige partnerskap: 

• rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs. Fordelingen av midler og kostnader til partnere i LLMICs skal stå i forhold til deres forventa roller, involvering og ansvar i prosjektet.   
• likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling 
• styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs. Prosjektet må inkludere minst en doktorgrads- eller postdoktorkandidat ved en partnerinstitusjon i LLMIC 
• felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet 

Mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap finner dere under "4.4. Structural priorities" i Porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?). Øvrige råd om praktisk tilnærming til likeverdige partnerskap finner dere i dokumentet "Four Approaches to Supporting Equitable Research Partnerships" utviklet av UKCDR og ESSENCE. 

Dere må inkludere brukere 

God brukermedvirkning er viktig for å oppnå nyttige forskningsresultater som kan omsettes i praksis. I søknaden og relevansvedlegget må dere også beskrive hvordan brukere, slik som beslutningstakere, forvaltningen, sivilsamfunnsorganisasjoner og innbyggere, er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og utnyttelse av resultatene.  

Dere må ta hensyn til etiske aspekter  

Ved utøvelse av forskning som involverer sårbare grupper, må det særlig tas hensyn til etiske aspekter som samtykkekompetanse og datainnsamling og/eller databehandling. Prosjekter som omhandler barn og unge skal bevare og ivareta deres perspektiver, behov og rettigheter. 

Kjønnsbalanse i porteføljen 

Vi tilstreber en god kjønnsbalanse i vår portefølje. Det innebærer at vi ved ellers like forhold vil prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.  

I tillegg til disse midlene lyser vi også ut følgende med frist 13. mars 2024: 

• Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv med tema Arealer under press. Her er 40 millioner kroner øremerket prosjekter med partnere i Sør-Afrika.

Lenke til Søkerwebinar: Global helse og ulikhet, fattigdom og utvikling

Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og ett eller flere av delmålene. 

30 millioner kroner er øremerket samarbeid med indiske partnere. Formålet med disse midlene er å styrke norsk-indisk samarbeid.

Søknader må tydelig beskrive hvordan prosjektene skal bidra til å tette et identifisert forskningsgap, og vise at de har potensial til å 

• bidra, direkte eller indirekte, til betydelig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs 
• redusere ulikhet i helse i LLMICs 
• bidra til ny innsikt som også er relevant for politikk og praksis utover den spesifikke settingen og konteksten der studiene utføres 

Du kan også lese mer under "Global helse" i Porteføljeplan for global utvikling og internasjonale relasjoner.  

Dere må ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland 

I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Merk at begge versjoner av listen (22/23 og 24/25) kan brukes. Samarbeidet skal baseres på prinsipper for likeverdig partnerskap. 

Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) da Colombia er et partnerland for langsiktig utvikling i norsk utviklingspolitikk.

Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte. 

Søknaden og vedlegget "relevance to the topic" må i tillegg gi konkrete og tydelige svar på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav til likeverdige partnerskap: 

• rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs. Fordelingen av midler og kostnader til partnere i LLMICs skal stå i forhold til deres forventa roller, involvering og ansvar i prosjektet. Som hovedregel bør minst 20% av Forskningsrådets tildeling dekke kostnader hos partnerinstitusjonene i LLMICs  
• likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling 
• styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs. Prosjektet må inkludere minst en doktorgrads- eller postdoktorkandidat ved en partnerinstitusjon i LLMIC 
• felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet 

Mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap finnes under punkt 4.4. "Structural priorities" i Porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og i Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?). Øvrige råd om praktisk tilnærming til likeverdige partnerskap finnes i dokumentet "Four Approaches to Supporting Equitable Research Partnerships utviklet av UKCDR og ESSENCE".  

Dere må inkludere brukere 

God brukermedvirkning er viktig for å oppnå nyttige forskningsresultater som kan omsettes i praksis. Prosjektene skal ta utgangspunkt i brukernes behov. Sluttbrukere må være representert i alle faser av prosjektet. Det er et krav at dere inkluderer beslutningstakere og andre relevante aktører på policynivå, slik som helsedepartementer eller WHO, som brukere i prosjektet og som medlemmer av en prosjektstyringsgruppe. I søknaden må dere også beskrive hvordan samarbeidspartnere og brukere, som pasienter, innbyggere, sivilsamfunnsorganisasjoner, helsearbeidere og helseadministrativt personell, er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og utnyttelse av resultatene.  

Dere må ta hensyn til etiske aspekter  

Ved utøvelse av forskning som involverer sårbare grupper, må det særlig tas hensyn til etiske aspekter som samtykkekompetanse og datainnsamling og/eller databehandling. Prosjekter som omhandler barn og unge skal bevare og ivareta deres perspektiver, behov og rettigheter. 

Kjønnsbalanse i porteføljen 

Vi tilstreber en god kjønnsbalanse i vår portefølje. Det innebærer at vi ved ellers like forhold vil prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.  

Lenke til Søkerwebinar: Global helse og ulikhet, fattigdom og utvikling

Russland vil være et viktig land å følge med på i årene som kommer, uavhengig av krigen med Ukraina og selv med en fastlåst situasjon. Russland er Norges naboland, og enhver ustabilitet eller økonomisk forverret situasjon kan skape politiske belastninger og forverre den sosiale og regionale situasjonen nær våre grenser.   

Kommunikasjon med det russiske lederskapet i fremtiden vil kreve kunnskap om de indre arbeids- og beslutningsprosessene kunnskap som vil bidra til å redusere risikoen for misforståelser, feiloppfatninger og feilberegninger.  

Vi ønsker at dere i søknaden identifiserer relevante problemstillinger og debatterer hva dette vil bety for utforming av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i årene fremover og hvilke problemstillinger dette vil kunne medføre. 

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt prosjektets tematiske fokus passer med utlysningen. Malen ligger nederst i utlysningen.  

Støttegrenser:  Dere kan søke om maksimalt 7 millioner i støtte per prosjekt. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 7 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden. 

EU står overfor flere eksterne og interne utfordringer. Ytringsfriheten og rettssikkerheten er fortsatt utfordret i enkelte medlemsland, og på den geopolitiske arena er krigen i Ukraina en belastning og en drivkraft for det politiske håndverket. Denne utlysningen har som mål å fremme kunnskapen om det komplekse settet av utfordringer EU og Europa står overfor på områdene sikkerhet, økonomisk konkurranseevne, handel, teknologi og global innflytelse.  

Vi ønsker at dere identifiserer relevante problemstillinger og debatterer hva dette vil bety for utforming av norsk politikk i årene fremover og hvilke problemstillinger dette vil kunne medføre. 

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.  

Malen ligger nederst i utlysningen.  

Støttegrenser: Dere kan søke om maksimalt 7 millioner i støtte per prosjekt. Dersom dere søker om mer støtte enn det som er tillatt for dette temaet, forventer vi at dere dekker det overskytende beløpet på andre måter og gjennomfører prosjektet i tråd med den opprinnelig søknaden. 

Vi trenger nye, klimavennlige energiteknologier for å nå klimamålene, sikre at flere får tilgang til klimavennlig energi og videreutvikle et konkurransedyktig norsk næringsliv i energisektoren. Mange teknologier har nådd en modenhet som gjør at de allerede nå kan tas i bruk og være en del av løsningen for å nå klimamålene satt for 2030. For å sikre at vi når målene om et nullutslippssamfunn i 2050, er det nødvendig ikke bare å videreutvikle dagens teknologi, men også finne ny, banebrytende teknologi.  

Dette temaet fokuserer på nye, avanserte batterimaterialer og har som målsetting å sikre kompetansebygging og stabil rekruttering til energiforskning innenfor et teknologiområde hvor det er stort behov for nye løsninger og potensial for framtidig verdiskaping. 

Ta gjerne kontakt med oss før du skriver søknad for å sikre at prosjektet ditt faller innenfor det aktuelle temaet og at det representere en tilstrekkelig radikal fornyelse. 

I relevansvurderingen vil vi legge vekt på at prosjektet: 

• representerer en radikal fornyelse fra kjente og allerede studerte konsepter og fra allerede kommersiell teknologi 
• vil kunne bidra til betydelige forbedringer innenfor ett eller flere av de følgende områdene: effektivitet, drifts- og kapitalkostnader, miljø og bærekraft 
• vil bidra til kompetansebygging og rekruttering til energiforskning og næringsliv i Norge 
• har høy relevans for energiomstilling og energisystemet i Norge 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.  

Porteføljevurderinger 

Karakterene på hovedkriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter, gjennomføring og relevans vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.  

Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i porteføljen.  

Vi tilstreber også en god kjønnsbalanse blant prosjektledere i vår portefølje. Det innebærer at vi ved ellers like forhold kan prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse. 

Lenke til søkerwebinar for Petroleum, miljøvennlig energi og lavutslipp

Midlene skal gå til å bygge kunnskap og teknologi for å redusere utslipp og forbedre miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø knyttet til petroleumsindustrien på norsk sokkel. 

Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse tematiske områdene: 

• reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø 
• storulykker og arbeidsmiljø 

De tematiske områdene er utdypet i porteføljeplanen for Petroleum. Forskerutdanning av doktorgrad- og/eller postdoktorstipendiater bør inngå som en vesentlig del av søknaden.  

Prosjektet bør også bidra til forskningsbasert undervisning på masternivå. 

Vi vil prioritere prosjekter som kan dokumentere at forskningen ligger innenfor minst ett av disse to områdene: 

• områder hvor det kan være interessekonflikt, og hvor uavhengig forskning uten industrideltagelse vil være en styrke for forskningen 
• områder der industrien ikke har stor egeninteresse av forskningen, men der samfunnseffektene er store og viktigere enn effektene for verdiskaping og nytte direkte hos industrien 

Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid med industrien, skal søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. 

I 2024 ønsker vi å prioritere prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dersom søknaden er aktuell for denne prioriteringen, må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050. 

Avgrensning 

Alle søknader må helt tydelig være rettet mot petroleumsindustrien. Porteføljestyret vil utelukkende prioritere prosjekter der teknologien er direkte anvendt i norsk petroleumsvirksomhet og koblet til de tematiske prioriteringene gitt i porteføljeplanen for Petroleum. Søknader som hovedsakelig er rettet mot fornybar energisektor, inkludert bl.a. CCS, geotermi, havvind og hydrogen, skal ikke søke temaområde petroleum. Søknader som faller utenfor tema vil bli avvist. 

Relevans 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Dette inkluderer  

• de to tematiske områdene 
• bidrag til kompetansebygging og rekruttering av PhD og postdoktorer 
• temaets øvrige prioriteringer og avgrensninger  
• utlysningens krav og kjennetegn  

Porteføljevurdering 

Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av porteføljeplanen for Petroleum og FoU-strategien OG21.

Lenke til søkerwebinar for Petroleum, miljøvennlig energi og lavutslipp 

Midlene skal gå til forskning på marine økosystemer som vil øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring.  Dette er viktig kunnskap for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte.  

Norges havområder spenner fra kystøkosystemer til økosystemer langt til havs, fra tempererte økosystemer langs kysten av Sør-Norge til islagte områder i polare strøk. De omfatter økosystemer i de frie vannmassene og på bunnen, på grunt og på dypt vann. Prosjekter som vil bli finansiert i denne utlysningen må omhandle minst ett av kunnskapsbehovene listet opp under henholdsvis Struktur, Funksjon eller Variasjon og endring:  

Struktur 

• kunnskap om arter og funksjonelle gruppers biologi, økologi og utbredelse 
• kunnskap om forekomst av forskjellige naturtyper, habitater og hvordan de påvirker fordelingen av organismene 
• utvikling og bruk av nye metoder og teknologi som kan gi økt forståelse av økosystemenes struktur, fra genetisk til biologisk mangfold 

Funksjon 

• kunnskap om mekanismer som regulerer artsdynamikk og kunnskap om hvordan artene påvirker hverandre 
• forstå sentrale prosesser i marine økosystemer knyttet til funksjonelle grupper av organismer, næringsnettet og stoffomsetning i og mellom trofiske nivåer, havsirkulasjon, romlig fordeling, og i ulike overgangssoner (som f.eks. pelagisk-bentisk, iskant-åpent vann, land-vann) 
• kartlegging og forståelse av prosesser i marine økosystemer 

Variasjon og endring 

• øke kunnskapen om drivkreftene bak og konsekvenser av variasjoner og endringer i økosystemenes struktur og funksjon 
• forbedre forståelsen av effekter av endret artsutbredelse og økt forekomst av fremmede arter 
• øke kunnskapen om hvordan endringer i økosystemkomponenter kan forplante seg som trofiske kaskadeeffekter 
• kunnskap om effekter av klimaendringer og havforsuring på enkeltorganismer og marine økosystemer 

Når karakteren for søknadens relevans blir satt, vurderes relevans ut fra hvor godt søknaden treffer et eller flere av kunnskapsbehovene listet opp over. I tillegg må søknadens formål ha relevans for norske forhold. 

Midler til forskningsopphold i utlandet og støtte til arrangement vil ikke bli lyst ut separat i 2024 for marine prosjekter. Denne typen aktiviteter kan inkluderes i søknaden. 

Vi lyser også ut midler med identisk tematikk, "forskning på marine økosystemer" i utlysningen Forskerprosjekt for tidlig karriere. I tillegg finnes følgende muligheter i utlysningen Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, under tema på tvers; "Arealer under press" og "Forskning på sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse". Lenke til utlysningene finner du under Andre relevante utlysninger med samme tema. 

Midlene skal gå til prosjekter som styrker kunnskapen om klima- og jordsystemet. Prosjektene skal bidra til økt forståelse av prosesser og samspill mellom komponentene i klimasystemet, og til å videreutvikle eller anvende nye metoder for å øke kunnskapen om klimavariasjoner på ulike tidsskalaer.  

Prosjekter som er aktuelle å finansiere må omhandle sentrale prosesser og koblinger innenfor eller mellom et eller flere av disse punktene: 

• atmosfære, hydrosfære, biosfære, geosfære og/eller kryosfære 
• polarområdenes rolle, uforutsette klimaendringer, vippepunkter og globale koblinger 
• hvordan politiske beslutninger, teknologiske løsninger, arealbruk og naturbaserte løsninger, ressursutvikling og menneskelig aktivitet påvirker klimasystemet på kort og lang sikt 

Prosjektene må levere kunnskap som er relevant for klimautviklingen i Norge og polarområdene. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. 

Blant støtteverdige søknader som innvilges ønsker vi et prosjekt som:  

• bidrar til bedre projeksjoner, fremskrivninger eller scenarier for fremtidige klimaendringer og ekstreme hendelser
• omhandler Antarktis, og/eller 
• har med internasjonale partnere fra USA eller Canada. 

For søknader om forskning i Antarktis forutsetter vi at det er inngått avtale med Norsk Polarinstitutt eller andre relevante aktører vedrørende logistikk og bruk av forskningsinfrastruktur. Referansen til avtale om dette må derfor gjøres rede for i relevansvedlegget. 

Sår og sårutvikling er et velkjent fiskehelseproblem som fører til redusert velferd, dødelighet og nedklassing i norsk havbruksnæring. I fjor var skader fra avlusningsoperasjoner og vintersår blant de største utfordringene for fiskevelferden (Fiskehelserapporten 2022). Forekomsten av vintersår har vært økende og er spesielt problematisk med tanke på dyrevelferd.  

Utlysningstemaet er begrenset til forebygging av sårdannelse og betingelsene for sårheling. Sårutvikling og sårheling er som regel et samspill mellom flere faktorer som håndtering, mikroorganismer (bakterier, virus og parasitter), vertsforhold (immunstatus, ernæring, genetikk m.m.) og miljøfaktorer (temperatur, vannkvalitet m.m.). 

Dette utlysningstemaet er rettet mot biologiske problemstillinger. Prosjekter basert på teknologi kan vurdere utlysningstemaet Mat og bioressurser og tittelen Hvordan bedre fiskevelferden i utvikling og bruk av havbruksteknologi i utlysningen Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.  

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. 

Arrangementsstøtte og midler til forskningsopphold i utlandet vil ikke bli lyst ut separat i 2024 for havbruksprosjekter. Midler til denne typen aktiviteter kan inkluderes i søknaden. 

Støttegrenser: Vi forventer å finansiere tre prosjekter.  

Dere kan ikke ha med partnere som ikke er godkjente forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper. 

Midlene skal gå til forskning forankret i samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og/eller humaniora som er relevant for havbrukssektoren. 

En bærekraftig norsk havbruksnæring forutsetter lønnsomhet, kunnskapsbasert forvaltning og god samfunnsforankring. Det er behov for økt kunnskap om mange sider ved norsk havbrukssektor som omfatter økonomiske, samfunnsmessige, humanistiske og/eller juridiske perspektiver. Dette kan for eksempel være: Definisjonen av akseptable rammer for videre vekst, næringens ringvirkninger og samfunnsansvar, kunnskap og forståelse for ulike myndigheters og markeders krav til handel, produksjon og produkter, betydningen av eierstruktur, bedriftsstruktur og/eller organisering for lønnsomhet, men også rekruttering, omdømme og samfunnsaksept. Dette er ikke en uttømmende liste, og det kan søkes på alle problemstillinger som er relevant for havbrukssektoren og forankret i samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og/eller humaniora. 

Vi lyser ut midler både til Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen) og Forskerprosjekt for tidlig karriere, og søknadene vil til en viss grad konkurrere på tvers av disse to utlysningene.  

Vi lyser også ut midler til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv. For søknader om arealbruk, se temaområde Teamer på tvers. 

Arrangementsstøtte og midler til forskningsopphold i utlandet vil ikke bli lyst ut separat i 2024 for havbruksprosjekter. Midler til denne typen aktiviteter kan inkluderes i søknaden. 

Støttegrense  

Det kan maksimalt søkes om 10 mill. kroner i støtte per prosjekt. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden. 

Totalt forventer vi å finansiere minst ett, kanskje to forskerprosjekter fornyelse. 

Dere kan ikke ha med partnere som ikke er godkjente forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. 

Midlene skal gå til forskning som skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for å utvikle forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle de samiske språkene, den samiske kulturen, sitt samfunnsliv og sine næringer. Midlene lyses ut i fellesskap med portefølje for Velferd og utdanning 

Prosjekter innenfor alle temaområder i porteføljeplanen for Samisk er relevante, men vi ønsker spesielt å prioritere forskning som faller inn under området "Oppvekst og utdanning", slik det er beskrevet i porteføljeplanens kapittel 4.1, punkt 4. Norge som nasjon har et spesielt ansvar for samisk utdanning. En trygg og god oppvekst er viktig for den enkeltes livstilfredshet og livsmestring. Det er behov for mer kunnskap om utsatte barn og unge, og hvordan utdanningssektoren kan være en arena som forebygger utenforskap i samspill med andre sektorer. Jf kapitel 4.2 i porteføljeplan for Utdanning og kompetanse.  

Det vil også telle positivt dersom forskning på kulturell resiliens er inkludert i prosjektet. 

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Samisk, se Relevante planer under. 

I tillegg vil vi prioritere prosjekter som har   

• nasjonalt og/eller internasjonalt institusjonssamarbeid 
• rekrutteringsstillinger 
• internasjonale komparative perspektiver med utgangspunkt i samiske forhold 

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.   

Høy sysselsetting og en arbeidsstyrke med relevant kompetanse er avgjørende for verdiskaping, konkurranseevne og et bærekraftig velferdssamfunn. Nasjonale og globale omstillinger påvirker, og fordrer god forståelse av, arbeidslivets kompetansebehov og kompetansekrav. Langt flere vil ha behov for ny kompetanse i løpet av arbeidslivet. Uavhengig av omstillinger er utdanning, kvalifikasjoner og livslang læring avgjørende for den enkeltes deltakelse i arbeidsliv og samfunn, og for at den enkelte skal kunne utnytte sitt fulle potensial.

Midlene skal gå til forskning som gir kunnskap om kompetanse for et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv. Dette handler blant annet om hvordan vi kan sikre en arbeidsstyrke som har den nødvendige kompetansen gjennom et helt arbeidsliv, og hvordan vi kan inkludere dem med svak tilknytning til arbeidslivet og hindre frafall. Det vil også være relevant med forskning på hvordan tiltak får samfunnsmessige, institusjonelle og individuelle effekter. 

For søknader som omhandler arbeidsliv eller utdanning, men som ikke primært omhandler kompetanse, viser vi til øvrige temaer under temaområdet Velferd og utdanning. 

Dersom søknaden er relevant for forskningstemaene, vil det telle positivt om  

• prosjektet er tverrfaglig på tvers av fagområder, se Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner - faggrupper nivå 2. 
• dere har konkrete planer for samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon. Samarbeidspartnernes oppgaver i prosjektet må komme klart frem i søknaden. 
• dere har konkrete planer for samarbeid med minst én utenlandsk forskningsorganisasjon. Samarbeidspartnernes oppgaver i prosjektet må komme klart frem i søknaden. 
• prosjektet planlegger bruk av PIAAC-tall. Nye tall publiseres i 2024. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. 

Den enormt raske og omseggripende utviklingen av kunstig intelligens (KI) og beslektede teknologier gir en rekke store og nye utfordringer og muligheter. Midlene skal gå til forskning på som belyser hvilke konsekvenser slike digitale teknologier har for kultur og samfunn.  

Søknadene som tar for seg hvilke konsekvenser – dvs. betydning, utfordringer og muligheter – KI og beslektede teknologier gir, må falle inn under et eller flere av disse områdene: 

• konsekvenser for kulturlivet og -sektoren, herunder spørsmål om opphavsrett, autentisitet, kreativitet i kunst og kulturuttrykk, kulturinstitusjoners og -utøveres økonomiske bærekraft 
• konsekvenser for mediesektoren, herunder spørsmål om sannhet og ekthet i nyheter og annet, innholdsstyring, ekkokamre, journalistikken og medienes rolle som "den fjerde statsmakt", medienes økonomiske bærekraft 
• konsekvenser for demokrati og tillit, herunder ytringsfrihet, debatt og kritisk offentlighet, legitimitet og oppslutning om sentrale samfunnsinstitusjoner (politisk system, forvaltning, velferdssamfunnet og mediene selv)  
• konsekvenser for dagliglivets kultur, samhandling og sosiale relasjoner, deltakelse og tilhørighet 

Innenfor de fire områdene over vil det også være relevant med forskning på rettslige, økonomiske og andre typer reguleringer og styring av teknologiutvikling og -anvendelse.  

De prioriterte områdene er forankret i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn, særlig prioriterte punkter under hovedtema 1, "Velferdssamfunnets sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske bærekraft", og 4, Medier, kultur og mangfold og den tverrgående dimensjonen "Digitalisering og teknologi". 

Prosjekter som har teknologiutvikling som hovedmål, eller som primært skal drive ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) på KI og andre teknologier, vil ikke kunne finansieres gjennom denne temautlysningen. Samtidig vil god KI-kompetanse være nyttig og/eller nødvendig i forskningen om konsekvenser av KI og beslektede teknologier for kultur og samfunn.  

Hvis prosjektet primært omhandler arbeidsliv og/eller kompetanse viser vi til utlysningene Arbeidsliv og Kompetanse under Velferd og utdanning.  

Er søknadene relevant for temapunktene over, vil vi prioritere prosjekter som  

• har tyngdepunkt i humanistiske og/eller samfunnsvitenskapelige fag, problemstillinger og perspektiver   
• innebærer radikal tverrfaglighet i problemstillinger som krever innsats fra flere fagområder (jf. Faggrupper nivå 2 i Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner) 
• har aktivt forskningssamarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon og en forsker eller forskningsinstitusjon internasjonalt. Samarbeidspartnernes oppgave i prosjektet må komme klart frem i søknaden. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. 

Porteføljevurdering 

De søknadene som innvilges skal bidra til å styrke humanioras andel i porteføljen.  

Midlene skal gå til forskning som styrker kunnskapsgrunnlaget for et velfungerende, trygt, seriøst, inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Dette inkluderer forskning på arbeidslivskriminalitet og rettsvitenskapelig forskning. 

Prosjektene skal svare på kunnskapsbehov som er beskrevet under porteføljeplanens hovedtema 2 Et velfungerende, omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv. Relevante problemstillinger kan overlappe med, eller ha koblinger til, porteføljeplanens andre hovedtemaer. 

Porteføljestyret vil, avhengig av søknadenes kvalitet og relevans, gjøre følgende prioriteringer innenfor utlyst beløp og tema:  

• to prosjekter som gir økt kunnskap om påvirkningsfaktorer, konsekvenser av, og/eller drivere og barrierer for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, herunder forskning på tiltak  
• ett prosjekt med tyngdepunkt i rettsvitenskap. Prioriteringen gjelder bredden av utlysningens tematikk  

Søknader som primært omhandler kompetanse vil ikke prioriteres da dette er et eget tema i utlysningen, se Kompetanse for arbeidslivet under temaområde Velferd og utdanning.  

Forskningen skal omhandle forhold i eller med relevans for Norge. Samtidig er forskning hvor norske forhold er en del av internasjonalt komparative studier velkommen.  

Dersom søknaden er relevant for forskningstemaene, vil det telle positivt om prosjektet 

• prosjektet er tverrfaglig på tvers av fagområder, se Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner - faggrupper nivå 2. 
• har konkrete planer for samarbeid med minst én utenlandsk forskningsorganisasjon. Samarbeidspartnernes oppgave i prosjektet må komme klart frem i søknaden. 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.

Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Vi finansierer prosjekter som handler om undervisning og læring, utdanningens innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning, utdanningsteknologi, styring og organisering av utdanningssektoren og utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv.  

Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet som er av spesiell interesse for aktører og interessenter knyttet til politikkutforming, forvaltning og praksisfelt innenfor utdanning, læring og kompetanseutvikling. Prosjektene skal bidra til kunnskapsbasert utvikling. Vi oppfordrer til prosjekter som er tverr- og flerfaglige når dette tjener formålet. 

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse fire områdene: 

• Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv 
• Undervisning og læring 
• Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling 
• Styring, ledelse og organisering 

Områdene er utdypet i kapittel 4.2 i porteføljeplan for Utdanning og kompetanse. 

Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som har:  

• aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon 
• aktivt samarbeid med minst en forskningsorganisasjon i utlandet 
• rekrutteringsstillinger 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.