Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2023

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som vil utvikle nye norske fôrråvarer til husdyr eller oppdrettsfisk som er mer bærekraftige enn dagens alternativer.

I søknaden må dere beskrive hvordan prosjektet skal dokumentere at fôrråvaren dere skal utvikle er

• ernæringsmessig egnet og ivaretar dyrehelse og -velferd
• teknisk egnet for fôrproduksjon
• mer bærekraftig enn dagens alternativer, for eksempel innenfor klimaavtrykk, påvirkning på økosystemer og biomangfold, overgang til sirkulær økonomi og sosiale forhold

Fôrråvaren må være skalerbar og dere må ha en realistisk tilnærming til hvordan produksjonen skal komme til industriell skala. Prosjektet må være rettet mot produksjon av fôrråvarer som hovedsakelig bidrar til å dekke dyrets behov for protein eller fett. Prosjekter som først og fremst er rettet mot produksjon av fôrråvarer som er funksjonelle eller dekker mineral- eller vitaminbehov, vil bli avvist.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på

• i hvor stor grad dere treffer tematikken i punktlisten over (dette vekter vi tyngst)
• om dere har med en fôrprodusent som samarbeidspartner, og som også aktivt bidrar i prosjektet

Tilgjengelig beløp, varighet og støtte

Vi forventer å tildele inntil 41 millioner kroner til innovasjonsprosjekter innenfor bærekraftig fôr til husdyr og fisk. Prosjektene kan søke om inntil 10 millioner kroner i støtte.

Vi har et mål om å gi støtte til en balansert portefølje av prosjekter innenfor dette temaet. Vi forventer å finansiere både prosjekter som skal utvikle fôrråvarer til husdyr og prosjekter som skal utvikle fôrråvarer til fisk.

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet og omstilling til nullutslippssamfunnet. Resultatene skal samtidig fremme et konkurransedyktig norsk næringsliv.  

Vi ønsker oss prosjekter innenfor hele bredden av miljøvennlig energi slik det er definert i porteføljeplanen under de tematiske prioriteringene for energi og lavutslipp (se Relevante planer under). Områdene vi prioriterer er:

• energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
• fornybar elektrisitet basert på solenergi, vind- og vannkraft
• bioenergi og annen termisk energi
• infrastrukturer for energidistribusjon inkludert et integrert og digitalisert strømnett
• løsninger for energibruk i bygg og bebygde områder
• avkarbonisering av industriprosesser
• batterier og elektrifisering av transport
• hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere

Søknader som retter seg mot CO₂-håndtering, må i 2023 søke CLIMIT Demo, se lenke til utlysning under.

Vi oppfordrer til at dere i søknaden beskriver prosjektets direkte og indirekte potensial for kutt i CO₂-utslipp og/eller tallfester bidraget til energieffektivisering eller en mer energieffektiv verdikjede. Dette kan dere legge inn i prosjektbeskrivelsens kapittel om bidrag til FNs bærekraftsmål.

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens andre krav og retningslinjer.

I tillegg vil vi også legge vekt på om dere

• har etablert et konsortium som er godt tilpasset til å realisere prosjektets ambisjoner
• har en konkret og troverdig plan for finansiering av prosjektet og ambisiøse planer for utvikling, industrialisering og skalering.

Samlet vurdering av prosjektene og spesielt prioriterte områder i 2023 

Vi har som mål å få til en balansert og samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over. Karakterene på de fire hovedkriteriene vil være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.

Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2023 prioritere prosjekter som handler om 

• nye løsninger for mer effektiv og riktig energibruk
• kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig produksjon og bruk av ren hydrogen (se Forskningsrådets hydrogensatsing i Relevante planer under).

Tilgjengelig beløp, varighet og støtte

Vi forventer å tildele mellom 180 og 220 millioner kroner til innovasjonsprosjekter innenfor miljøvennlig energi i 2023.

Prosjektene kan motta opptil 20 millioner kroner i støtte.

Gjennomsnittlig søkt beløp var 8,8 millioner kroner i 2022. Dersom dere søker om mer enn 10 millioner kroner i støtte, vil vi legge ekstra vekt på planene deres for finansiering og for industrialisering og skalering av prosjektet.

Søknader som faller inn under Petroleum og Miljøvennlig energi sine prioriteringer og som har en reell sektorovergripende karakter, kan bli vurdert for samfinansiering mellom porteføljene. 

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen slik det er beskrevet i porteføljeplanen for Hav (se Relevante planer under). Prosjekter innenfor alle oppdrettsarter og fra hele verdikjeden, fra fôrråvarer til foredling av havbruksprodukter, er aktuelle.

Prosjektene skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i næringslivet for å nå målet om reduserte klimagassutslipp i 2030 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.

Innenfor dette temaet prioriterer vi prosjekter som bidrar til å nå målene i porteføljeplanen om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen. For søknader fra leverandører, vil vi prioritere prosjekter som har sluttbruker med som partner.

Prosjekter som er relevante for "Bærekraftig fôr til husdyr og fisk" forventes å søke til det temaet.

Tilgjengelig beløp, varighet og støtte

Vi har satt av om lag 20 millioner kroner til innovasjon i havbruksnæringen.

Prosjektene kan motta opptil 10 millioner kroner i støtte.

Innenfor dette temaet prioriterer vi prosjekter som bidrar til å utvikle løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene vil telle positivt når vi vurderer søknadene.

Prosjektene skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i næringslivet for å nå målet om reduserte klimagassutslipp i 2030 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.

For mer informasjon om prioriteringer for dette temaet, se porteføljeplanen for Hav (se Relevante planer under).

Tilgjengelig beløp, varighet og støtte

Vi har satt av om lag 20 millioner kroner til fiskeri og andre marine næringer, inkludert foredling av fangstet sjømat.

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som bidrar til raskere grønn omstilling og styrking av verdiskaping og eksport i norsk maritim næring.

Prosjektene skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i næringslivet for å nå målet om reduserte klimagassutslipp i 2030 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.

Vi åpner for prosjekter innenfor hele bredden av den maritime delen av porteføljeplanen for Hav, som har disse prioriterte områdene:

• Digitalisering av maritim næring
• Grønn skipsfart
• Sikkerhet til havs

For mer informasjon om prioriteringene, se porteføljeplanen i Relevante planer under.

Innenfor Grønn skipsfart er en del av midlene satt av til prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050. Dette skal være prosjekter som bidrar til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger. Med prosjektene skal dere få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelige nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten.  Til satsingen Maritim Zero 2050 er det satt av cirka 40 millioner til sammen for denne utlysningen og for utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (med frist 15. februar 2023). 

I søknader til området Grønn skipsfart bør dere beskrive og kvantifisere potensiell utslipps- og/eller kostnadsreduksjon som følge av implementering av resultatene fra prosjektet.

Innenfor hele temaet maritime næringer prioriterer vi søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører langs verdikjeden for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt avsnittene ovenfor er oppfylt. Beskrivelsen av relevans under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen vil bli særlig vektlagt.

Tilgjengelig beløp, varighet og støtte

Vi har satt av om lag 90 millioner kroner til maritime næringer.

Prosjektene kan motta opptil 16 millioner kroner i støtte. 

Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter der norsk næringsliv samarbeider med forskningsorganisasjoner og næringsliv. Støtten skal bidra til økt verdiskaping gjennom oppbygging av nytt, kunnskapsbasert næringsliv eller til fornyelse og bærekraftig omstilling av etablert næringsliv. Vi ønsker prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet, samtidig som de er forankret i bedriftenes egne strategier og utfordringer.

Innenfor tema Industri og tjenestenæringer støtter vi prosjekter som er rettet mot anvendelsesområdene vareproduserende industri, prosess- og foredlingsindustri, helse- og IKT-næringen, bygg og anlegg og tjenestenæringer. Vi behandler ikke søknader som faller utenfor disse anvendelsesområdene. Helseprosjektene vi støtter i Industri og tjenestenæringer omfatter primært human helse.

Etter at søknadene er vurdert ut fra kriteriene og prioriteringene i utlysningen, vil vi i neste omgang prioritere prosjekter:

• som bidrar til at bedrifter i konsortiet styrker sin nasjonale og internasjonale konkurransekraft.
• som skal føre til til økt eksport.
• som planlegger for deling og spredning av kunnskap og kompetanse slik at resultatene fra prosjektet kan komme flere bedrifter og miljøer i Norge til gode. Dette kan gjøres gjennom formidling til relevante brukergrupper og planlagt faglig publisering og/eller gjennom at prosjektet har et bredt samarbeid. Dette samarbeidet kan være mellom aktører langs en verdikjede eller på tvers av sektorer og temaer.
• med et stort potensial for bærekraftig verdiskaping i Norge. I tilfeller der to prosjekter er like gode, vil vi prioritere det prosjektet som blir vurdert som mest bærekraftig med hensyn til effekter på klima, miljø og samfunn.

I tillegg ønsker vi å støtte prosjekter på tvers av bransjer, sektorer, fagområder og langs verdikjeder fra hele landet, slik at vi får fram en bred og balansert portefølje. Vi vil derfor prioritere næringsområder eller regioner som er svakt representert i denne porteføljen. Vårt mål er at rundt 40 prosent av midlene skal gå til bedrifter som ikke tidligere har mottatt støtte til innovasjonsprosjekter, enten som søkere eller samarbeidspartnere. Ved prioriterering mellom prosjekter som skal få støtte, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. For mer informasjon om prioriteringene, se porteføljeplanen under (se Relevante planer). Søknader innenfor industri og tjenestenæringer vil ikke bli gitt en karakter for relevans.

20 millioner kroner er øremerket redusert og sirkulær plastbruk

Handelens Miljøfond bidrar med 20 millioner kroner øremerket redusert og sirkulær plastbruk. Det inkluderer bl.a. forlenget levetid, substitusjon, ombruk og reparasjon. Ellers gjelder føringene for temaet som beskrevet over. Vi vil kontakte aktuelle prosjekter for å be om samtykke til at vi kan dele søknaden med Handelens Miljøfond, som har en rådgivende rolle i tildelingen av disse midlene.

Tilgjengelig beløp

Vi har satt av inntil 483 millioner kroner til Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2023. Prosjektene kan maksimalt motta 16 millioner kroner i støtte.

Inntil 75 millioner skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon – i tråd med FNs bærekraftsmål – omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Vi ønsker prosjekter som inkluderer livssyklus- og bærekraftsanalyser og metodikkutvikling der det er relevant.

Prosjektene kan motta opptil 16 millioner kroner i støtte.

Forskningen skal bidra til å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene. Søknadene bør svare til ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016–2017). Det er også føringer i Prop. 120 S (2021–2022) om økt innsats innenfor matsikkerhet og beredskap og om kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad.

Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. I søknaden må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull. Dere må også vise til hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås.

Matsikkerhet og beredskap

De viktigste målene med dette området er å sikre forbrukerne trygg mat og å styrke matvareberedskapen.

Følgende områder er særlig relevante:

• forsyningsevnen i norsk landbruk og matindustri
• økt produksjon og utnyttelse av norske mat- og fôrressurser
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
• bærekraftig bruk av emballasje og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
• overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft, vann eller produksjonsprosesser
• overvåkning av plante- og dyrehelse, og forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer
• produktutvikling og -foredling som bidrar til økt utnyttelse av norske råvarer til både mat og fôr
• muligheter og trusler knyttet til nye matprodukter og produksjonssystemer
• praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse

Landbruk i hele landet

Landbruk i hele landet kan oppnås ved at vi legger til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Både tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet, kan bidra til dette.

Følgende områder er særlig relevante:

• forutsetninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
• kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
• teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
• effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler for å nå de landbrukspolitiske målene rettet mot landbrukets verdikjede, herunder produksjon, marked, miljø og klima
• sortsutvikling, planteforedling og dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold

Økt verdiskaping

Landbrukspolitikken skal legge til rette for bondens inntektsmuligheter og evne til å investere i gården, og bidra til en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av gårdens samla ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.

Følgende områder er særlig relevante:

• utvikle kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
• kartlegge muligheter for økt norsk matproduksjon og økt konkurransekraft for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring
• kartlegge innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
• utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, som for eksempel automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi. For prosjekter som omfatter primærjordbruket er det spesielt viktig med kostnadseffektiv teknologi tilpasset regionale forhold.
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
• økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold og matens rolle for helse og ernæring

Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp i hele verdikjeden

I utviklingen av mer bærekraftig landbruk og matindustri er det viktig med helhetlige vurderinger knyttet til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Dette innebærer å gjøre avveininger mellom mål knyttet til matproduksjon, økonomi, helse, miljø, natur og klima. Forskning som kan bidra til å identifisere og synliggjøre motsetninger og dilemmaer og bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte og helhetlige løsninger, vil bli viktig framover.

Følgende områder er særlig relevante:

• ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder
• kunnskaps om ulike produksjoners og produkters klima- og miljøpåvirkning, klimatilpasset produksjon og tilpasningsstrategier i tillegg til effekter av tiltak og eventuelle positive eller negative tilleggseffekter
• sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø for mer målrettet virkemiddelbruk
• problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft
• ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, inkludert økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
• kartlegge og løse miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
• teknologi- og metodikkutvikling

• energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger

Prosjektene finansieres av næringa selv gjennom innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering av søknadene vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, pågående forskning og bransjefordeling.

Husk å inkludere vedlegg

Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel og mål og et sammendrag på norsk.

Midlene skal gå til prosjekter som omfatter forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri, er også landanlegg relevant.

Prosjekter som det vil være aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:

• Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
• Undergrunnsforståelse
• Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
• Produksjon, prosessering og transport
• Storulykker og arbeidsmiljø

Søknader utenfor disse fem prioriteringene vil bli avvist. For mer informasjon om tematiske områder og prioriteringer, se porteføljeplanen for Petroleum.

Vi forventer klare planer for hvordan forskningsresultater skal bringes til innovasjoner (teknologi eller tjenester) i et åpent marked, dersom forskningen i prosjektet lykkes.

Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel

Vi vil særlig prioritere prosjekter som vil bidra til energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel. I søknaden må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.

På tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, Innovasjonsprosjekt i næringslivet (denne utlysningen) og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet, ønsker vi i 2023 å bevilge minst 35 millioner kroner til prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til olje- og gassproduksjon på norsk sokkel.

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens øvrige krav og retningslinjer. Vi legger særlig vekt på begrunnelsen for relevans under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen.

Sektorovergripende samarbeid og avgrensninger

Vi ønsker at prosjektene vi støtter til sammen skal føre til en god sammenheng mellom porteføljene Petroleum og Energi, transport og lavutslipp. Søknader som faller inn under begge temaenes prioriteringer og som har en reell sektorovergripende karakter, kan bli vurdert for samfinansiering mellom porteføljene. Søknader som kun retter seg mot fornybar energisektor eller CCS, skal ikke søke temaområde petroleum.

Tilgjengelig beløp, varighet og støtte

Vi har satt av om lag 77 millioner kroner til petroleum.

Vi vil se søknadstilfanget og kvaliteten på prosjektene i sammenheng med utlysningen av "Demonstrasjonsprosjekter i næringslivet". Det kan, basert på dette, bli aktuelt å justere beløpet noe opp eller ned.