Forskerprosjekt for fornyelse
Viktige datoer
September 2020
Alle maler blir tilgjengelige
5. nov. 2020
Webinar for forskningsorganisasjoner
10. nov. 2020
Webinar for universiteter og høgskoler
12. nov. 2020
Webinar for institutter og helseforetak
November 2020
Utlysningsteksten blir komplett i løpet av november
16. des. 2020
Åpen for søknad
13. jan. 2021
Webinar om søknadsskjemaet
10. feb. 2021
Søknadsfrist
1. jul. 2021
Tidligste tillatte prosjektstart
1. des. 2021
Seneste tillatte prosjektstart
30. nov. 2027
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. Utlysningen retter seg derfor mot forskere som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Utlysningen er åpen for søknader innenfor alle fag- og forskningsområder.
Om utlysningen
Vi tar imot søknader innenfor alle fag og forskningsområder og kan gi støtte til både anvendt og grunnleggende forskning.
Utlysningen består av mange tema. For hvert tema er det et utlyst beløp og spesifiserte prioriteringer for utvelgelse av prosjektene som skal finansieres.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen), Forskerprosjekt for unge talenter, Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet, Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet eller Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, alle med søknadsfrist enten 10. eller 17. februar 2021.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen.
Har du ikke godkjent doktorgrad, men førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren eller i helseforetak, kan du også søke.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen), Forskerprosjekt for unge talenter, Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet, Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet eller Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, alle med søknadsfrist enten 10. eller 17. februar 2021.
Krav til samarbeidspartner
Det er bare godkjente forskningsorganisasjoner (se "Hvem kan søke?" over) eller tilsvarende forskningsorganisasjoner i andre land som kan være samarbeidspartnere og motta støtte til et Forskerprosjekt.
Andre organisasjonstyper, inkludert bedrifter og andre foretak, kan ikke være samarbeidspartnere i forskerprosjekter.
Prosjektansvarlig og/eller samarbeidspartnere i prosjektet kan engasjere FoU-leverandører (underleverandør) til å levere FoU-tjenester eller bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet.
Les mer om samarbeidspartnere og FoU-leverandører.
Se også informasjonssiden vår om statsstøtteregelverket.
En og samme aktør kan ikke inneha to ulike roller i prosjektet. Det betyr at en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
Hva kan du søke om støtte til?
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Du kan søke om støtte til faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Du kan få støtte til følgende kostnader:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend og postdoktorstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk.
- Innkjøp av FoU-tjenester. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere kan sammen eller hver for seg kjøpe FoU-relaterte tjenester fra offentlige og private leverandører.
- Utstyr. Dette omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
- Driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.
Vi kan gi støtte på 4–12 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Det stilles ikke krav til egenfinansiering, men dersom våre satser for forskertid i UH-sektoren ikke dekker alle kostnader forbundet med en forsker- eller rekrutteringsstilling, forutsetter Forskningsrådet noe egenfinansiering.
Forutsetning for støtte
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at Forskningsrådets finansiering kun skal gå til forskningsorganisasjonenes ikke-økonomiske aktivitet. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass. Foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader eller motta indirekte støtte gjennom rettigheter til prosjektresultater.
Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Forskningsartikler og forskningsdata
Prosjektansvarlig forskningsorganisasjon avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som oppstår i prosjektet.
Prosjektansvarlig forskningsorganisasjon oppgir dette i forbindelse med revidering av søknad.
Forskningsresultatene skal gjøres tilgjengelig ved deling og publisering i tråd med Forskningsrådets policy for åpen forskning.
Om medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker
For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Utlysningen favner alle fag og forskningsområder og vi tar imot søknader om støtte til både anvendt og grunnleggende forskning.
Banebrytende forskning
De utlyste midlene skal gå til den mest grensesprengende forskningen og den forskningen som har høyest vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fag eller tema. Vi støtter de beste prosjektene innenfor både grunnleggende og anvendt forskning, som bidrar til å styrke vår nasjonale kunnskapsberedskap. Midlene skal særlig fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, og dristig og nyskapende forskning.
Prioritering mellom søknader
Kun søknader med karakter 6 eller 7 på samlet vurdering, samt karakter 6 eller 7 på vurderingskriteriet Excellence fra panelet kan få finansiering. Vi legger vekt på søknadenes rangering i panelene.
Midler med spesielle føringer
Innenfor temaområdet banebrytende forskning (FRIPRO) i de tre utlysningene Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for unge talenter og Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet, inngår midler fra Klimaforliket i Stortinget og Teknologiløftet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning:
24 millioner til fornybar energi og fangst og lagring av karbondioksid
Dersom søknaden din er relevant for disse midlene, må du skrive ordet "Energy" i feltet "Andre relevante programmer/aktiviteter/prosjekter" i søknadsskjemaet.
25 millioner til grunnleggende IKT-forskning for digital transformasjon
Dersom søknaden din er relevant for disse midlene må du skrive ordet "ICT" i feltet "Andre relevante programmer/aktiviteter/prosjekter" i søknadsskjemaet.
Behandlingsprosedyre
Søknader om Forskerprosjekt for fornyelse som er relevante for midlene med spesielle føringer, vil i første omgang bli vurdert på lik linje med de andre søknadene om Forskerprosjekt for fornyelse til banebrytende forskning, innenfor de 900 millionene beskrevet ovenfor. De som når opp i denne konkurransen, vil få tildelt midler derfra. Deretter er det porteføljestyrene som tildeler midlene med spesielle føringer til relevante prosjekter.
Temaer på tvers
Totalt lyser vi ut 150 millioner til Forskerprosjekt eller Kompetanse og samarbeidsprosjekt innenfor dette temaet.
For å bremse global oppvarming må utslipp av klimagasser reduseres, og matproduksjon må bli bedre tilpasset et klima i endring og bidra til å stanse tap av naturmangfold. Matsystemene bidrar med betydelige klimagassutslipp og har direkte innvirkning på tap av naturmangfold på verdensbasis.
Matsystemene gir oss tilgang på sunn og næringsrik mat, men Norge har likevel den høyeste forekomsten av fedme og overvekt i Norden. Ved å transformere matsystemene våre kan vi sikre et økonomisk, sosialt og folkehelse-, klima- og miljømessig fundament for framtiden.
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktige og bærekraftige matsystemer, fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv og er med på å omstille matsystemer til å operere innenfor planetens tåleevne.
Temaet har som mål å gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemene som kan og bør transformeres. Prosjektene kan dekke matproduksjon fra sjø og/eller land.
For å være aktuell for finansiering må søknaden
- ta for seg samspillet mellom ulike ledd i ett matsystem og/eller samspillet mellom ulike matsystemer
- ha en framtidsrettet innramming for en bærekraftig løsning og sees i større sammenheng enn en enkeltproduksjon alene
- se matsystemene i sammenheng med naturmangfold og miljøgoder, klima og folkehelse
- skissere hvordan kunnskapsbaserte løsninger kan gi en mer bærekraftig og nyskapende produksjon
- være basert på systemtenkning
Systemtenkning er en helhetlig tilnærming til analyse av hvordan et systems bestanddeler henger innbyrdes sammen og fungerer over tid og i sammenheng med større systemer.
Oppskalering av ny kunnskap er sentralt også for å møte barrierer som eksisterer i de systemene vi har i dag. Systemtenkningen er ofte koblet sammen med ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Samskaping og samlæring som involverer befolkning og brukere, står sentralt.
Systemtenkning og RRI krever nye tilnærminger til kunnskapsproduksjon. Derfor er det behov for å integrere aspekter som folkehelse, natur, klima- og samfunnsperspektiver. Dette vil kreve samarbeid på tvers av sektorer og interessenter. For eksempel vil sult, fedme, forurensning, tap av biodiversitet, bruk av antibiotika, pesticider, klimagassutslipp, klimaendringer, arealkonflikter, dyrevelferd med mer alltid henge sammen.
Vi ønsker prosjekter som er basert på systemtenkning og inkluderer livsløpsanalyser, samt prosjekter som tar på seg en nasjonal rolle og involvere et bredt sett av aktører i de aktuelle matsystemene.
I relevansvurderingen vil vi også vektlegge:
- beskrivelse av delmål under de av FNs bærekraftmål som prosjektet bidrar til å nå
- tverrfaglighet innenfor alle fag og teknologier.
- ansvarlig forskning og innovasjon
- livsløpsanalyser
- rekrutteringsstillinger
- internasjonalt samarbeid
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Vi etterstreber en god bredde i tematikk og innretning/søknadstyper blant prosjektene som innstilles til bevilgning basert på føringene i utlysningen.
Midlene skal gå til forskning på sirkulær økonomi som retter seg mot ett eller flere av de fire områdene plast, sirkulær bioøkonomi, forbruk og rammebetingelser. Samlet lyser vi ut 100 millioner kroner fordelt på to utlysninger: den du leser nå og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia. Utlysningene er samfinansiert med Handelens Miljøfond, og 20 millioner kroner er øremerket til prosjekter som omhandler plast.
Den store majoriteten av ressursene som benyttes i verden i dag, brukes kun én gang. I tillegg til de negative konsekvensene dette har for naturmangfold og miljø, fører dagens ressursuthenting og -prosessering til store klimagassutslipp. I en sirkulær økonomi er målet å bevare ressursene i omløp lengst mulig. Omleggingen til en sirkulær økonomi vil kreve omfattende omstilling blant annet når det gjelder ressursuttak, forretningsmodeller, produksjonsmønstre og forbrukeratferd.
For å være relevant må søknaden rette seg mot et eller flere av de fire områdene beskrevet nedenfor og bidra til kunnskapsoppbygging om norske forhold.
Plast
For å løse miljø- og klimautfordringene som plastforbruket fører til, trenger vi kunnskap og nytenkning på flere fronter. Økt kunnskap om forbruksmønstre og virkemidler for endring av atferd vil være viktig. Vi må utvikle og designe produkter som tåler langvarig bruk og gjenbruk og som deretter kan dekomponeres med tanke på reparasjon, ombruk og til slutt materialgjenvinning. Samtidig må vi utvikle teknologi som gjør det mulig å materialgjenvinne mer plast enn i dag. Blant annet må vi få oversikt over farlige stoffer som er tilsatt plasten og finne metoder for å fjerne disse. Vi trenger mer teknisk innsikt om resirkulerte plastkvaliteter som kan føre til økt anvendelse gjennom bedre forståelse av hvilke krav industrielle aktører stiller til den resirkulerte plasten.
Sirkulær bioøkonomi
Vi trenger kunnskap om fornybare og sirkulære alternativer som kan fremskynde overgangen fra fossilt til fornybart karbon for alle organiske kjemikalier og materialer, blant annet plast. Bioøkonomi favner all bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, fiber og andre produkter. Vi behøver også kunnskap på tvers av sektorgrenser som muliggjør industrielle symbioser ved at restråstoff fra én næring inngår som ressurs i en annen. All bruk av biologiske ressurser gir miljømessige fotavtrykk. Derfor trenger vi kunnskap for å utvikle de biobaserte næringene innenfor bærekraftige rammer, med minst mulig negative effekter på miljø, klima og økosystemer.
Forbruk
Dagens høye forbruk gjør det utfordrende å oppnå en sirkulær økonomi. Vi behøver mer kunnskap om hvilke forhold som påvirker forbrukernes holdninger og valg, og om hva som kan bidra til et lavere og mer ansvarlig forbruk. Det trengs også kunnskap om hvordan design av produkter, tjenester og systemer kan legge til rette for bærekraftig atferd, for eksempel etablering av utleie- og delingstjenester. Dessuten behøver vi kunnskap om hvordan vi kan øke gjenbruk og ombruk, blant annet ved å legge til rette for at produkter kan repareres og gjennom endring av forbrukeratferd. Når vi vurderer miljø- og klimabelastningen, er det viktig å ta utgangspunkt i et livsløpsperspektiv, og vi må se på ulike aktørers roller og ansvar i dette livsløpet – politikere, produsenter, forbrukere osv.
Rammebetingelser
Vi trenger kunnskap om hvordan rammebetingelser i form av lovverk, reguleringer og andre virkemidler (for eksempel skatter, avgifter, subsidier og produsentansvar) kan legge til rette for eksempelvis sirkulær ressursutnyttelse og økt bruk av resirkulerte/sekundære råvarer, og for å gjøre sirkulære forretningsmodeller mer konkurransedyktige. Vi vet at det kan være utfordrende at det er lite dialog innad i og mellom verdikjeder og fagdisipliner. Derfor er det behov for økt kunnskap om disse sektorovergripende utfordringene innenfor alle de tre områdene som er beskrevet ovenfor.
Med utgangspunkt i beskrivelsene over skal søknaden svare på en eller flere av disse forskningsutfordringene:
- Hvordan kan ny teknologi øke materialgjenvinning av plast?
- Hvordan kan resirkulert plast i økt grad erstatte jomfruelig plast?
- Hvordan kan bioøkonomien bidra til en miljø- og klimavennlig sirkulær økonomi?
- Hvordan kan forbruket av ressurser (blant annet plast) reduseres gjennom for eksempel nye sirkulære forretningsmodeller, delingstjenester, grønnere produktdesign og/eller endringer i forbrukeratferd?
- Hvordan kan rammebetingelsene tilpasses for å tilrettelegge for en sirkulær økonomi?
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt den svarer på de tematiske områdene og forskningsutfordringene beskrevet ovenfor.
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Utlysningen er samfinansiert med Handelens Miljøfond som dermed har en rådgivende rolle i innstillingen av søknadene som omhandler plast og vil få innsyn i søknadene som er aktuelle for finansiering innenfor dette temaet. Forskningsrådet forutsetter at samtlige prosjektdeltakere leser utlysningen slik at de er kjent med mulig utlevering av taushetsbelagt informasjon til Handelens Miljøfond. Ved innsending av søknaden garanterer den administrativt ansvarlige for at samtlige prosjektdeltakere samtykker til at eventuell taushetsbelagt informasjon i søknaden kan deles med Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond er underlagt taushetsplikt om opplysningene de mottar.
Demokrati, styring og fornyelse
Midlene skal gå til å øke vår kunnskap om hvordan grunnleggende verdier i det norske samfunnet utfordres og ivaretas. Dette handler blant annet om representativitet, demokrati, deltakelse og åpenhet, om ulike mediers rolle og om hvilke utfordringer og muligheter digitaliseringen av samfunnet gir. Problemstillinger som har blitt aktualisert i forbindelse med dagens krise knyttet til Covid-19, er spesielt relevante.
Søknaden må være tydelig relatert til de tematiske prioriteringene i kapittel 2.2. i porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse, om demokrati, styring, forvaltning og samfunnssikkerhet.
Demokrati, styring og forvaltning
Grunnleggende strukturer og strukturelle endringer i samfunnet, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt gir premisser for demokrati, offentlig styring og tjenesteproduksjon. Dette har ikke minst blitt tydeliggjort under koronapandemien. Pandemien har på ulike måter satt politiske prosesser, myndighetsutøvelse, forvaltning og tjenesteproduksjon under press. Den har vist hvor sårbare vi er, som individ og som samfunn, og hvor avhengig Norge og alle andre land er av et godt fungerende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Velferdssamfunnets miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraft reiser grunnleggende utfordringer og krever omstilling og innovasjon i både offentlig og privat sektor. Vi trenger kunnskap om offentlig sektors rolle og hvordan sektoren kan legge til rette for et samspill med privat og frivillig sektor, på en måte som gjør samfunnet rustet til å møte disse utfordringene.
Dette dreier seg blant annet om det politiske og administrative apparatets styringskapasitet og gjennomføringsevne, og om hvilke endringer og reformer som er nødvendige og ønskelige. Vi trenger bl.a. mer kunnskap om effekter av strukturreformer og endringsprosesser på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Det er også behov for kunnskap om statlig politikk overfor kommunalt nivå, om det kommunale selvstyret og lokaldemokratiet, og om kommunenes rolle som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenesteyter.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor demokrati, styring og forvaltning, må falle inn under minst ett av disse punktene:
- Internasjonalisering, stat og lokalforvaltning
- Helhet og sektorisering
- Regioner og urbanisering
- Velferdsstatens tjenester og tjenesteytere
- Likeverdig tjenestetilbud og effektivitet
Samfunnssikkerhet
Mange av utviklingstrekkene knyttet til epidemier, klimaendringer, digitalisering, økt flyt av varer og tjenester, migrasjon, politisk uro og endringer i kriminalitetsbildet fører til økt kompleksitet og nye avhengighetsforhold i samfunnet. Koronapandemien viser tydelig behovet for et godt og kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid med effektiv og god krisehåndtering på alle nivåer og blant alle aktører i samfunnet. Krisen viser hvordan lover og regler, beredskap og forsyningssikkerhet settes under press som følge av karantener, stengning av grenser og andre begrensninger i bruk av infrastruktur.
Vi har behov for kunnskap for å identifisere, forstå og håndtere risiko, trusler og sårbarhet i lys av samfunnsutviklingen. Vi har et særlig behov for kunnskap om hvordan samfunnet kan være forberedt på det usikre og ukjente i krisesituasjoner. Søknaden må være tydelig relatert til beskrivelser av perspektiver og temaområder i porteføljeplanen, inkludert forhold som har blitt spesielt aktualisert i forbindelse med dagens krise.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor samfunnssikkerhet må falle inn under minst ett av disse punktene:
- sosiale strukturer, verdier og tillit
- teknologi og samfunnssikkerhet
- nye aktører, organisasjonsformer og ansvarsforhold
Vi ønsker søknader som inkluderer problemstillinger knyttet til digitalisering og/eller IKT-sikkerhet innenfor disse tematiske prioriteringene.
For begge temaområdene gjelder
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge
- tverrfaglig samarbeid
- nasjonalt og internasjonalt samarbeid
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Porteføljevurderinger
Blant de innvilgede søknadene, ønsker vi:
- prosjekter som tematisk supplerer, og ikke overlapper med, prosjekter som allerede er bevilget innenfor samme tema.
- at prosjekter innenfor både Demokrati, styring og forvaltning og samfunnssikkerhet er representert.
Midlene skal gå til forskning på den økonomiske håndteringen av koronakrisen i Norge og sammenligning med økonomiske tiltak som ble iverksatt ved tidligere kriser og med tiltak i andre land. Forskningen skal være relevant for norske myndigheter.
Koronapandemien har brakt verdensøkonomien inn i en situasjon som mangler sidestykke i moderne historie. Omfattende smitteverntiltak i mange land har medført at aktiviteter og virksomheter er blitt stengt ned eller begrenset. Den økonomiske aktiviteten falt markert i første halvår 2020, og arbeidsledigheten økte kraftig på kort tid.
For å begrense de økonomiske skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, ble det satt inn svært omfattende økonomiske mottiltak våren 2020. I en slik situasjon vil det være særlig stor usikkerhet knyttet til å forutsi hvordan tiltak virker, og tidspress kan føre til at effektene av tiltak ikke kan vurderes like grundig som ellers før de iverksettes.
Flere tiltak ble trappet ned gjennom sommeren, men enkelte nye tiltak ble satt inn høsten 2020. Kunnskap om hvordan tiltakene faktisk har virket, for eksempel hvordan bedrifter og husholdninger endrer atferd som følge av pandemien og tiltakene, vil være viktig for å vurdere hva slags tiltak som bør benyttes og når de bør settes inn i en eventuelt senere krise. Hva slags beslutningsgrunnlag det er behov for i en krisesituasjon, som tilgang til relevant data, kunnskap om aktørenes løpende vurderinger av situasjonen osv., vil være nyttig å ha kunnskap om for å møte framtidige kriser.
Økonomiske prognoser og beslutningsgrunnlag baserer seg ofte på observerte historiske sammenhenger i økonomiske størrelser, og det vil være nyttig å ha innsikt i om de sammenhengene som normalt styrer husholdningenes og bedriftenes atferd, ble endret gjennom pandemien.
En sammenligning av koronakrisen med andre kriser, kan gi økt forståelse for hvorfor ulike kriser må møtes på ulike måter, og dette vil også være viktig kunnskap når vi møter nye kriser senere. Det samme gjelder en sammenligning med hvordan krisen er blitt håndtert og hvilke effekter krisetiltakene har hatt på den økonomiske utviklingen i andre land.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst én av disse tematiske prioriteringene:
- analyser av den økonomiske håndteringen av koronakrisen i Norge, inkludert beslutningsgrunnlag i realtid og effektene av tiltakene som ble iverksatt
- sammenligning av koronakrisen i Norge og de økonomiske tiltakene som ble iverksatt med tidligere kriser, som finanskrisen i 2008/09 og oljeprisfallet i 2015/16
For begge prioriterte tema skal det gjøres sammenligning av økonomiske tiltak i Norge med tiltak i andre land.
For å være relevant må søknaden dessuten inkludere:
- en plan for dialog med sentrale brukere, som Finansdepartementet eller andre relevante departementer, gjennom hele prosjektperioden
- en plan for hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til beslutningstakere, forvaltning og allmenheten. Vi forventer at denne formidlingen skjer på norsk.
Vi vil arrangere årlige dialogmøter mellom forskere som mottar midler innenfor dette temaet og sentrale brukere av forskningen.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge
- samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
- internasjonalt samarbeid
- rekrutteringsstillinger
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Vi ønsker at begge de tematiske prioriteringene skal være representert blant de innvilgede søknadene.
Energi, transport og lavutslipp
Midlene skal gå til å bygge kunnskap innen CO2-håndtering. Søknader må samsvare med de tema som er beskrevet i CLIMITs programplan.
For å være aktuelle for finansiering må søknaden ha hovedvekt på samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot virkemiddelutforming, innovasjonsprosesser og forretningsmodeller som kan bidra til at CO2-håndtering implementeres i stor skala. Prosjekter med samfunnsvitenskapelig forskning i samspill med teknologisk forskning er også relevante.
Søknader må knyttes til realisering av fullskala CO2-håndtering og ha relevans for Langskip-prosjektet, BECCS, eller storskala hydrogenproduksjon kombinert med CO2-håndtering. Vi vil vektlegge om søknaden inkluderer doktorgradsutdanning.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Midlene skal gå til forskning på tematikk som er spesielt kontroversiell, og som derfor må gjøres uavhengig av brukermedvirkning og -finansiering for å sikre troverdigheten av resultatene.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere må falle inn under temaet "Energipolitikk, økonomi og bærekraft".
Temaet er utdypet på side 5 i ENERGIX programplan og side 2 i vedlegg til programplanen. Søknader som faller inn under andre temaer i programplanen, er ikke relevante.
I tillegg må prosjektet være rettet mot spesielt kontroversielle temaer, hvor offentlig eller privat brukermedvirkning og -finansiering kan svekke troverdigheten av resultatene. Dette kan for eksempel være tilfelle på områder med sterke motstridende samfunnsinteresser eller miljøkonflikter.
I vedlegget "Relevance to the topic" må du redegjøre for hvorfor det er avgjørende å organisere prosjektet uavhengig av brukerne. Manglende interesse for samarbeid fra brukernes side, er ikke en tilstrekkelig begrunnelse. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål.
De fleste problemstillingene innenfor temaet Energipolitikk, økonomi og bærekraft er ikke spesielt kontroversielle. Da mener vi at brukerinvolvering er viktig og nødvendig for å sikre høy relevans i forskningen og effektiv spredning av resultatene. Vi oppfordrer prosjekter på slike temaer til å søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet med søknadsfrist 17.02.2021.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
De utlyste midlene skal gå til forskning rettet mot mer kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig produksjon og bruk av ren hydrogen, se også informasjonssiden vår Forskningsrådets hydrogensatsing 2021 (åpnes i nytt vindu).
Søknader som faller inn under andre energirelaterte temaer er ikke relevante for finansiering på dette temaet.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge
- at det videre FoU-løpet fram mot realisering av ny og/eller forbedret teknologi er skissert.
- søknader med en beskrivelse av mulig framtidig verdiskaping (i prosjektbeskrivelsens pkt. 2.2).
- om relevante industrielle aktører som kan bidra til framtidig realisering av teknologien- er involvert, for eksempel gjennom deltakelse i prosjektets referansegruppe.
- om prosjektet inkluderer ph.d. eller postdok
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Global utvikling og internasjonale relasjoner
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til varige forbedringer i helsetilstanden for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og delmålene.
Prosjektene må vise at de har potensiale til å
- bidra, direkte eller indirekte, til vesentlig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
- redusere ulikhet i helse i LLMICs
- gi innsikt på et nivå som gjør den relevant for politikkutforming og praksis også utenfor de rammer og den kontekst forskningen ble utført i
En detaljert beskrivelse av disse punktene finnes i seksjon 2.1 av dokumentet "New Priorities on Global Health", se "Relevante planer" under.
Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi her "least developed countries, other low income countries, and lower middle income countries and territories" slik de er definert i OECD DAC listen.
Prosjektene som er aktuelle for finansiering, kan omfatte alle de tematiske områdene som dekkes av Bærekraftsmål 3 og alle delmål. Likevel har implementeringsforskning en viss prioritet, da dette har betydelig potensiale for å fremme bærekraftige forbedringer i helsetilstand og reduksjon av ulikhet i helse i LLMICs, se under.
Implementeringsforskning er definert bredt og inkluderer forskning på intervensjoner med dokumentert effekt, og programmer og politikk med potensiale for betydelig reduksjon i sykdomsbyrde og ulikhet i helse. For en fullstending definisjon, se seksjon 3.3 i dokumentet "New priorities on Global Health".
Søknader må inkludere forskergrupper og forskningsorganisasjoner i LLMICs som samarbeidspartnere.
Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av Forskningsrådets totale finansiering til prosjektet.
Vedlegget "Relevance to the topic" må svare tydelig og konkret på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav for Likeverdig partnerskap:
- rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs
- planer for likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
- inkludering av konkrete planer for hvordan prosjektet vil bidra til å styrke individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs
- beskrivelse av felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet
En fullstendig beskrivelse av disse punktene er gitt i seksjon 3.6 av dokumentet "New Priorities on Global Health".
For å være relevant må du i søknaden også beskrive graden av brukerinvolvering, kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse og innovasjon slik det er definert i dokumentet "New Priorities on Global Health".
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt alle punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Blant søknader som står likt etter at punktene ovenfor er vurdert, vil vi prioritere prosjekter:
- med implementeringsforskning
- med høyest karakter på vurderingskriteriet virkninger og effekter (impact)
- med minst én norsk partner i tillegg til søkerinstitusjonen
- som inkluderer en ph.d.-kandidat og/eller en postdoktor ved en norsk forskningsorganisasjon og/eller ved en institusjon i et LLMIC
Kontaktpersoner
Midlene skal gå til prosjekter innenfor konflikt, sikkerhet og sårbarhet, inklusive humanitære spørsmål.
Dette er midler som er øremerket utviklingsforskning, og som er bevilget til Forskningsrådet over bistandsbudsjettet. Søknadene må derfor oppfylle krav til bruk av såkalte "Official Development Assistance" (ODA)-midler. Kun forskning som er direkte og i hovedsak relevant for utfordringer knyttet til utviklingsland, oppfyller ODA-kravene. Kostnader kan godkjennes som ODA-midler selv om forskning gjennomføres utenfor utviklingslandene. Mer informasjon om ODA-midler finner du her.
Områdene og det geografiske fokusområdet er utdypet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner, og i plandokumentene for NORGLOBAL2, UTENRIKS og Asia i endring.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må ha søkelys på utfordringer knyttet til OECD DAC-land i Asia og/eller i Afrika, knyttet til
- konflikt og sikkerhet
- økonomisk utvikling, fattigdom og sårbarhet
- humanitære spørsmål
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- beskrivelse av hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmenhet
- internasjonale partnere
- rekrutteringsstillinger som ph.d. og/eller postdoktor
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Midlene skal gå til prosjekter innenfor Europaforskning.
Områdene og det geografiske fokusområdet er beskrevet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner, og utdypet i plandokumentene for UTENRIKS og Europa i endring.
6 millioner er øremerket til forskning på Ukraina, Georgia og Hviterussland, der prosjektet må inneholde samarbeidspartner i et av de nevnte landene. Se mer informasjon i kap. 3.4 i dokumentet Scientific and thematic priorities for The High North, Russia, and Eastern Europe.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse områdene:
- Drivkrefter, utviklingstrekk og utfordringer i Europas/EUs politiske utvikling
- Økonomisk utvikling, det indre marked og global konkurranse
- Verdigrunnlag under press
- EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Europas rolle i verden.
- Reformer, europeisk integrasjon og sikkerhetspolitikk knyttet til Georgia, Hviterussland og/eller Ukraina.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- beskrivelse av hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmenhet
- internasjonale partnere
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Hav
Samlet lyser vi ut 85 millioner til dette temaet, fordelt på tre prioriterte områder og tre utlysninger. Søknader innenfor hvert prioritert område vil konkurrere på tvers av utlysningene. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.
Forskningsområder |
Utlysning |
Antall prosjekter forventet innvilget |
||
Forskerprosjekt for fornyelse |
Forskerprosjekt for unge talenter |
Samarbeidsprosjekt |
||
Marine økosystemer |
X |
X |
X |
4-6 |
Forurensning og annen økosystempåvirkning |
X |
|
X |
1-2 |
Forvaltning og samfunnsperspektiver |
X |
|
X |
1-2 |
Marine økosystemer – tematisk åpen utlysning
Forskningsområdet Marine økosystemer er rettet mot å øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i programplanen for MARINFORSK.
Forurensning og annen økosystempåvirkning- Mineralutvinning på havbunnen og på land
Mineralutvinning på havbunnen og på land innebærer arealbeslag og deponering av avgangsmasse og kjemikalier til det marine miljø. Det er behov for kunnskap om spredning av avgangsmasse og tilhørende kjemikalier, og effekter av disse på marine økosystemer i sin helhet, samt effekter på enkeltarter, populasjoner og samfunn.
For å være relevant må prosjektet være knyttet til minst ett av følgende punkter:
- utvikling av empiriske data og gode modeller for å beregne kjemiske, fysiske og biologiske prosesser i og rundt sjødeponi fra gruveindustri på land og effekter av disse prosessene på det marine miljø. Vi ønsker fokus på både drifts- og restitusjonsfasen av utvinningen.
- økt kunnskap om hvordan mineralutvinning på havbunnen og eventuelt tilhørende avgangsdeponi, både kystnært og til havs kan påvirke det marine økosystemet.
Forvaltning og samfunnsperspektiver - Kunnskapsbasert forvaltning av marine ressurser, økosystemer og økosystemtjenester
Ønsket om bærekraftig forvaltning av marine økosystemer krever en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning med helhetlig tilnærming. Innenfor dette området ønsker vi økt kunnskap om hvilke faktorer som sikrer eller hindrer slik forvaltning av marine økosystemer og marine økosystemtjenester. Dette vil kunne omfatte studier av politikk, økonomi, lovverk – nasjonalt og internasjonalt, strategier, virkemidler, avtaler, barrierer og muligheter, holdninger og handlinger, kjønnsperspektiver og samfunnets evne til å utforme og gjennomføre endringer. Utfordringene er gjennomgående flerfaglige eller tverrfaglige, og de krever kunnskap fra både natur- og samfunnsvitenskap, og fra humaniora.
Søknader knyttet til forskningsbehov innenfor følgende tematikk er relevante:
- Marine økosystemtjenester
- Hav- og kystarealforvaltning
- Utfordringer for forvaltningen i lys av klima- og andre miljøendringer
Forskningsbehovene er nærmere beskrevet i programplanen for MARINFORSK.
Relevans
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger marin forskning, og det skal fremgå tydelig hvilke(t) av de tre forskningsområdene over, søknaden retter seg mot. Malen ligger nederst i utlysningen.
Når vi fastsetter relevanskarakter, vil vi også vektlegge rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor).
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Samlet lyser vi ut 80 millioner til dette temaet, fordelt på tre prioriterte områder og tre utlysninger. Søknader innenfor hvert prioritert område vil konkurrere på tvers av utlysningene. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.
Forskningsområder |
Utlysning |
|
|
Antall prosjekter forventet innvilget |
|
Forskerprosjekt for fornyelse |
Forskerprosjekt for unge talenter |
Samarbeids-prosjekt |
|
Fiskehelse og fiskevelferd |
X |
X |
X |
3-4 |
Fôrer vi laksen til mangelsykdommer? |
X |
|
X |
1-2 |
Verdikjede for slam |
X |
|
X |
1-2 |
Fiskehelse og fiskevelferd – tematisk åpen utlysning
Prosjekter innenfor dette forskningsområdet kan omfatte alle oppdrettsarter, og all forskning som kan bidra til økt kunnskap om og forståelse av oppdrettsorganismenes helse og velferd, vil være relevant. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i programplanen for HAVBRUK.
Fôrer vi laksen til mangelsykdommer?
Mye av kunnskapen om laksens ernæringsbehov stammer fra forsøk utført under nær optimale betingelser, med hovedsakelig marine ingredienser i fôret og på fisk som det siden har blitt avlet på i flere generasjoner. I dag spiser laksen et fôr dominert av plantebaserte ingredienser, og nye produksjonsformer på land og i sjø har gjort at en økende andel av fisken lever store deler av livet i et helt annet miljø enn før. Forhøyet dødelighet i sjøen synes å henge sammen med at laksen blir håndtert mye og utsatt for et endret smittepress. Er ernæringsbehovene tilfredsstilt slik at laksen er robust nok til å takle de nye utfordringene?
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til grunnleggende kunnskap om sammensetningen av fremtidens fôr. For å være aktuell for finansiering må forskningen være rettet mot laksens ernæringsbehov i lys av nye fôrråvarer, nye produksjonsformer, nye behandlingsmetoder, økt håndtering og/eller interaksjon med fremavlet genetisk materiale for god velferd, helse og vekst.
Søknader som skal undersøke laksens behov for fett, protein, vitaminer eller mineraler, vil være mer relevante enn forskning på funksjonelle fôringredienser. Utlysningen koordineres med planlagte tiltak i Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF).
Verdikjede slam fra lukkede og semi-lukkede anleggstyper
Produksjon av større settefisk og annen landbasert produksjon vil resultere i økt slamproduksjon som gir utfordringer for avhending og bruk. Utviklingen av lukkede og semi-lukkede produksjonskonsepter åpner for lettere å kunne samle og utnytte avfall og sidestrømmer fra produksjonen og bidra til næringens bærekraft. Slammet må skilles fra oppdrettsmiljøet, samles, oppbevares, forbehandles og transporteres. Alle leddene i denne verdi- og logistikk-kjeden krever utvikling av tekniske løsninger tilpasset bruken av slammet. Dette gjelder både fôrteknologi, utfôringsteknologi, slamoppsamlingsteknologi og teknologi for oppkonsentrering og forprosessering. Utviklingen av en optimal verdikjede for anvendelse av slam fra fiskeproduksjonen har både teknologiske og regulatoriske begrensninger. De sistnevnte er som regel knyttet til komponenter i slammet som kan begrense anvendelsen av det.
Midlene skal gå til prosjekter som skal se på teknologiske løsninger for å kunne utnytte slam fra fiskeproduksjon. Prosjektene kan være transfaglige med involvering av brukere og myndigheter, i tillegg til teknologiutviklingen.
Relevans
Det må komme tydelig fram hvilket/hvilke av områdene søknaden retter seg mot. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger temaet havbruksforskning. Malen ligger nederst i utlysningen.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- relevant internasjonalt samarbeid
- rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Samlet lyser vi ut 20 millioner til dette temaet, fordelt på to utlysninger. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.
Som eksportnæring er norsk sjømat utsatt for endringer i det internasjonale markedet. COVID19-pandemien gir usikkerhet i verdenshandelen på grunn av endringer i forbrukeradferd og transportmønster, betydningen av nærmarkedet, ønsket om å beskytte sine egne (proteksjonisme), osv. Pandemien gir samtidig en unik mulighet til å studere hvordan en slik hendelse påvirker norsk sjømatsektor.
Midlene skal gå til forskning for å kunne identifisere, forstå og håndtere årsaker og ringvirkninger knyttet til denne og tilsvarende hendelser på kort og lang sikt, og for å forstå hvilke muligheter og utfordringer for omstilling og innovasjon som oppstår. Forskningen kan omfatte både nasjonale og internasjonale markeder og ulike typer sjømatprodukter. Vi ønsker gjerne prosjekter som har form av komparative studier på ulike produkter fra fiskeri og havbruk som kan bidra til å sikre en økonomisk bærekraftig sjømatnæring.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- relevant internasjonalt samarbeid
- rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Helse
Midlene skal gå til prosjekter som bruker eksisterende helsedata, administrative registerdata og personopplysninger til å frambringe ny kunnskap for å møte helse- og velferdsutfordringer.
Med www.helsedata.no er det etablert en enklere og raskere oversikt over og tilgang til norske helsedata. Med Helseanalyseplattformen som åpner i 2021, legges det til rette for avanserte analyser på tvers av ulike kilder til helsedata og personopplysninger. Samlet informasjon om nasjonale løsninger, tjenester og samarbeidsflater som utvikles i regi av Direktoratet for e-helse finnes i vedlegget Helsedataprogrammet – Nye løsninger og tjenester og på Helsedataprogrammets nettside.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere, må ha hovedvekt på bruk av eksisterende data og de må falle innenfor ett eller flere av områdene:
- Kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
- Helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
- Diagnostikk, behandling eller rehabilitering av sykdommer
For å være relevante må prosjektene gjøre bruk av helsedata, løsninger og tjenester som tilbys på www.helsedata.no, www.helsenorge.no og/eller Helseanalyseplattformen.
Du må dessuten gjøre bruk av data fra flere norske kilder (registre, helseundersøkelser, egne data fra pågående eller avsluttede prosjekter med mer) eller data fra minst én offentlig norsk kilde brukt sammen med data fra andre land.
Vi vil også vektlegge om følgende er inkludert:
- helseøkonomiske perspektiver
- nasjonalt og/eller internasjonalt samarbeid
- tverrfaglighet, der samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk forskning inngår
Prosjektene må være begrunnet i brukeres behov. Du må beskrive hvem brukerne er, og hvordan de er involvert i planleggingen, gjennomføringen av prosjektet og i utnyttelsen av resultatene. Brukere kan i denne sammenhengen være pasienter, klienter og pårørende, befolkningen, ansatte i helse- og velferdstjenestene og forvaltning og myndigheter.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt alle punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Porteføljevurderinger
Ved bruk av eksisterende kvalitetssikrede data forventer vi at mye god og nyttig forskning kan komme ut av et prosjekt med relativt lav budsjettramme.
Vi tilstreber en tematisk balanse som innebærer at flere søknader blir innvilget innenfor områdene 1 og 3 (anslagsvis fire søknader på hver), og færre søknader på område 2 (anslagsvis to søknader).
Kontaktperson
Andre relevante utlysninger med samme tema
Klima- og polarforskning
Midlene skal gå til prosjekter som styrker kunnskapen om klima- og jordsystemet.
Prosjektene skal bidra til økt forståelse av prosesser og samspill mellom komponentene i klimasystemet og til å anvende nye metoder eller videreutvikle modeller for å øke kunnskapen om klimavariasjoner på ulike tidsskalaer.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere må omhandle sentrale prosesser og koblinger innenfor eller mellom et eller flere av disse punktene:
- atmosfære, hydrosfære, biosfære, geosfære og/eller kryosfære
- polarområdenes rolle, uforutsette klimaendringer, vippepunkter og globale koblinger
- hvordan politiske beslutninger, geopolitikk, teknologiske løsninger, ressursutvikling og menneskelig aktivitet påvirker klimasystemet på kort og lang sikt
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Landbasert mat, miljø og bioressurser
Midlene skal gå til prosjekter som gir ny innsikt for å opprettholde og forbedre plante- og jordhelse, dyrehelse og -velferd.
Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfeltet og å bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling for landbrukets tilpasning til klimaendringene.
Kunnskapsnotatetene om plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd og Nasjonalt program for jordhelse (lenkene åpnes i nytt vindu) har kartlagt kunnskapshull og forskningsbehov. Søknadene må dermed svare på de mer grunnleggende forskningsbehovene som er beskrevet i disse rapportene, og falle inn under minst ett av disse to områdene:
Plante- og jordhelse
Økt kunnskap er avgjørende for å produsere nok og sunn mat, redusere bruk av kjemiske plantevernmidler og minimere matsvinn. Spredning av planteskadegjørere over landegrenser og klimaendringer, er trusler mot plantehelsen i Norge og globalt. Vi trenger tiltak for å forhindre spredning av planteskadegjørere, og må utvikle gode strategier for å håndtere skadegjørere som allerede er etablert i Norge. God jordhelse innebærer økt vektlegging av liv i jord, organisk materiale og jordstruktur. Hvordan jorda drives med jordarbeiding og andre tiltak, påvirker både jord- og plantehelse.
Det er behov for både grunnleggende og anvendt forskning på sammenhengen mellom jordhelse, agronomisk drift, ulike driftsformer og plantehelse.
Dyrehelse og dyrevelferd
Norsk husdyrproduksjon har et fortrinn i god dyrehelse og dyrevelferd. Godt avlsarbeid, god kunnskap om fôring og drift, godt husdyrmiljø og systematisk bekjempelse av alvorlige dyresykdommer, har bidratt til dette. Nye dyrehelse- og velferdsutfordringer kan oppstå som følge av endrede driftsformer, klimaendringer og globalisering. For å sikre god dyrehelse og -velferd i husdyrproduksjonen også for fremtiden, trengs det kontinuerlig kunnskapsbygging, særlig grunnforskning.
For å være relevant for dette temaet, må du i søknaden vise til at dere vil forske på mulighetene for å identifisere og avdekke helse- og velferdsutfordringer i husdyrbesetninger på et tidlig tidspunkt, slik at god dyrehelse opprettholdes og mulighetene for å ivareta dyrenes adferdsbehov i praktisk husdyrhold styrkes.
I relevansvurderingen vil vi også vektlegge:
- aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon
- konkrete planer for internasjonalt samarbeid der det er relevant, for eksempel sampublisering eller mobilitet
- rekrutteringsstillinger
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaområdet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Ved prioritering mellom søknadene vil vi tilstrebe en best mulig balanse mellom de to tematiske områdene plante- og jordhelse og dyrehelse og -velferd.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Muliggjørende teknologier
Midlene skal brukes til å bygge kunnskap og nye metoder innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og/eller avanserte materialer. 20 millioner er øremerket forskning knyttet til metodeutvikling gjennom avansert bruk av synkrotron- og nøytronkilder, inkludert fagområder også utenfor nanoteknologi og avanserte materialer.
Porteføljeplanen for muliggjørende teknologier er i utgangspunktet temanøytral, men følgende tema har likevel en viss prioritering:
- Medisin og helse
- Bioøkonomi
- Miljøvennlig energi og lavutslipp
- Bærekraft, miljø og klima
Søknadene må inkludere egne refleksjoner og relevante tiltak som bidrar til at forskningen som planlegges gjennomført, er i tråd med forventinger om ansvarlig forskning (RRI).
Du finner utdypende informasjon om tematiske prioriteringer og RRI i porteføljeplanen og i vedlegget "RRI-rammeverk".
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaområdet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Naturvitenskap og teknologi
Midlene skal bidra til økt grunnleggende kunnskap om verdensrommet og jorda og til utviklingen av en ny generasjon romforskere. Midlene skal dessuten bidra til forskningsmessig utnyttelse av norsk romaktivitet spesielt knyttet til Norges deltakelse i European Space Agency (ESA), European Incoherent SCATter (EISCAT) og Nordic Optical Telescope (NOT).
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse tre tematiske områdene:
- sol-jord fysikk med vekt på forståelse av grunnleggende prosesser i solen og dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker jordas øvre atmosfære og det globale miljøet
- universets oppbygning og utvikling med vekt på forståelsen av fundamentale astrofysiske prosesser
- jordobservasjon fra satellitter med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning og forvaltning av polarområdene
Områdene er utdypet i programplan for ROMFORSKNING.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- relevans for forskningsmessig utnyttelse av norsk romaktivitet spesielt knyttet ESA, EISCAT og/eller NOT
- rekrutteringsstillinger (ph.d.-er og/eller postdoktorer)
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Andre relevante utlysninger med samme tema
Petroleum
Midlene skal gå til å bygge kunnskap som kan bidra til reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og redusert fotavtrykket i miljøet og til reduksjon av risikoen for storulykker og forbedret arbeidsmiljø knyttet til petroleumsindustrien på norsk sokkel.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor Petroleum må falle inn under minst ett av disse to områdene i porteføljeplanen:
- Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- Storulykker og arbeidsmiljø
Bare søknader som tar for seg problemstillinger der samarbeid med industrien er særskilt krevende å få etablert eller ikke hensiktsmessig, er relevante. Relevansvedlegget må derfor gi et konkret og tydelige svar på hvordan prosjektet faller inn under ett av eller begge disse punktene:
- områder hvor det er interesse-konflikt, og hvor uavhengig forskning uten industrideltagelse vil være en styrke for forskningen
- områder der industrien ikke har stor egeninteresse av forskningen, men der samfunnseffektene er store og viktigere enn effektene for verdiskaping og nytte direkte hos industrien
Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid med industrien, skal søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet med søknadsfrist 17.2.2021.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Samisk samfunn og kultur
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til ny forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnet sitt.
Søknader innenfor hele programplanen er relevante, men vi ønsker spesielt å styrke forskning som faller inn under område 2 i programplanen: samisk identitet og samfunnsbygging.
I tillegg ønsker vi at minst ett av disse områdene er inkludert i prosjektet:
- Likeverd i samfunnet
- Likestilling mellom kjønn
- Kulturell resiliens
Områdene er utdypet i programplan for samisk III.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- samarbeid mellom institusjoner og/eller lokale eller regionale samiske forskningsmiljøer
- rekrutteringsstillinger
- om prosjektet ser på internasjonale komparative problemstillinger med utgangspunkt i eller i relasjon til samiske forhold
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Utdanning og kompetanse
Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt, og bidra til kunnskapsbasert utvikling.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere må være relevant for minst ett av de fire områdene:
- A: Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
- B: Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
- C: Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
- D: Utdanning, samfunn og arbeidsliv
Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse i kap. 2.2. Siste avsnitt om område B i porteføljeplanen omhandler forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger og er ikke relevant for denne utlysningen.
Det er åpent for prosjekter som ser på flere av områdene i sammenheng.
Vi etterspør forskning for og om hele utdanningssektoren og alle utdanningsnivåer, fra barnehage og skole til høyere utdanning og læring i og utenfor arbeidslivet. Også prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv er relevante.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- aktivt samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
- aktivt internasjonalt samarbeid
- rekrutteringsstillinger
- tverr- eller flerfaglig samarbeid mellom to eller flere fag
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Velferd, kultur og samfunn
- velferd, levekår og ulikhet
- omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv
- aktivt medborgerskap, migrasjon og institusjonenes rolle
Migrasjonsforskning må, i denne utlysningen, knyttes til integrering, velferd og arbeid for å være relevant.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:
- bruk av ulike metoder for å måle effekter av tiltak og virkemidler som skal øke inkludering i arbeids- og samfunnsliv og redusere ulikhet og ekskludering
- fler- og tverrfaglighet hvor rettsvitenskapelige, helsefaglige, teknologiske og/eller humanistiske perspektiver er inkludert
- aktivt nasjonalt og internasjonalt samarbeid
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til tjenesteforskning, slik det er beskrevet i porteføljeplanens vedlegg om Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester, kap. 3.1:
- helse- og omsorgstjenester
- arbeids- og velferdstjenester
- barne- og familievernet
Søknadene må i tillegg falle inn under minst ett av de seks tverrgående kunnskapsområdene beskrevet i det samme vedlegget (kap. 3.3).
Spesielt relevant er tjenesteforskning som har som mål å redusere utsatthet og ulikhet gjennom:
- å styrke inkluderingen i arbeids- og samfunnsliv for brukere med behov for samtidige tjenester, spesielt unge med psykiske lidelser og personer med muskel- og skjelettlidelser
- å legge spesiell vekt på helhetlig tjenestetilbud til utsatte og sårbare befolkningsgrupper
Søknader som omhandler overganger og samhandling mellom ulike tjenestetilbud, kan inkludere relevante helsetjenester, men søknader som omhandler helsetjenester alene, er ikke aktuelle for finansiering.
For å være relevant, må søknaden i tillegg være begrunnet i brukernes behov. Brukere kan i denne sammenhengen være pasienter, klienter og pårørende, befolkningen, ansatte i helse- og velferdstjenestene og forvaltning og myndigheter. Du må beskrive (i prosjektbeskrivelsens avsnitt 1.2) hvem brukerne er, og hvordan de er involvert i planleggingen, gjennomføringen av prosjektet og i utnyttelsen av resultatene.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans vil vi også vektlegge:
- bruk av ulike metoder for å måle effekter av tiltak og virkemidler som skal øke inkludering i arbeids- og samfunnsliv og redusere ulikhet og ekskludering,
- fler- og tverrfaglighet der samfunnsvitenskapelige, rettsvitenskapelige, helsefaglige, teknologiske og humanistiske perspektiver er inkludert,
- aktivt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontaktpersoner
De utlyste midlene skal gå til å utfordre og utvide eksisterende kunnskapsgrunnlag når det gjelder forholdet mellom menneske og natur, og bidra med nye perspektiver og ny kunnskap på særlig samfunnsrelevante områder.
Et temaområde i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn er Medier, kultur og samfunnsutvikling. Innenfor dette, er forholdet mellom kultur og natur/helse, altså Menneske og natur, et prioritert tema. Forskningsmidlene vi her lyser ut skal gå til prosjekter som viser hvordan ny kunnskap om kulturelle fenomener kan bidra til å belyse og håndtere aktuelle samfunnsutfordringer innenfor dette temaet. Dette er nærmere beskrevet i porteføljeplanens vedlegg om Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL), kapittel 4.2.1, Menneske og natur. Søknadene må også reflektere SAMKUL-perspektivet generelt, se kapittel 4.1 og 4.2 i samme vedlegg.
Prosjektene må undersøke aktuelle samfunnsutfordringer knyttet til forholdet mellom kultur på den ene siden, og natur på den andre siden – det siste forstått både som ytre natur og miljø og menneskets egen natur. Gjennom analyser av historiske, språklige og kommunikative, religiøse, normative og estetiske dimensjoner skal prosjektene gi ny innsikt i samfunnsutfordringer på disse områdene, og hvordan de kan håndteres.
Skal søknaden vurderes som relevant for evt. bevilgning, må den i tillegg til å imøtekomme de tematiske føringene ovenfor, ha et tydelig innslag av humanistiske fag og perspektiver.
Søknaden må også inkludere:
- fler- eller tverrfaglighet,og/eller
- internasjonalt og nasjonalt samarbeid
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt den oppfyller alle prioriteringene ovenfor.
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Porteføljevurderinger
Søknader med prosjektleder som allerede har et pågående prosjekt innenfor SAMKUL, vil ikke bli prioritert.
Blant de innvilgede søknadene, ønsker vi prosjekter som tematisk supplerer, og ikke overlapper med, prosjekter som allerede har bevilgning innenfor samme tema.
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
Søknaden må oppfylle følgende krav:
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk, med unntak for beskrivelse av relevans for tema, som du kan skrive på norsk eller engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Krav til prosjektleder og prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.07.2021 og 01.12.2021.
- Du må søke om midler fra Forskningsrådet for 2021.
Søknaden kan bli avvist dersom den ikke oppfyller kravene i listen over.
Obligatoriske vedlegg
De obligatoriske vedleggene skal skrives i fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
- Prosjektbeskrivelse, på maksimalt 11 sider
- CV for prosjektlederen, på maksimalt fire sider
- Beskrivelse av relevans for tema. Dette er obligatorisk for alle utlysningens tema med unntak av Banebrytende forskning (FRIPRO). (Lastes opp under Attachments/Other items i søknadsskjemaet.)
Valgfrie vedlegg
- Legg ved CV for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen.
- Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfelle det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner.
- Dersom du ønsker kan du legge ved forslag til inntil tre fageksperter du mener vil egne seg til å vurdere din søknad, basert på faglig kompetanse og habilitet.
- Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske og valgfrie, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene ut fra disse kriteriene:
Forskningskvalitet | FP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• Hvorvidt prosjektet tar hensyn til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte. Hvis relevant, hvorvidt prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FP
• Potensielle vitenskapelige virkninger og effekter:
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i framtiden.
• Potensielle samfunnsmessige virkninger og effekter (kun dersom søker selv har beskrevet dette i søknaden):
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i framtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Formidling, kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på og omfanget av formidling til og involvering av forskjellige målgrupper, inkludert relevante interessenter/brukere.
Gjennomføring | FP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
Samlet vurdering fra fageksperten/panelet | FP
Relevans for valgt tema
Behandlingsprosedyre
Se en detaljert beskrivelse av behandlingsprosedyren her.
Forvurdering
Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, kan bli avvist.
Panelbehandling
Søknadene vurderes så av fageksperter, som senere samles i panelmøte og sammen blir enige om endelige karakterer for vurderingskriteriene og samlet vurdering og utarbeider omforente skriftlige vurderinger.
Relevansvurdering
Forskningsrådet vurderer søknadens relevans for valgt tema. Vi benytter prosjektbeskrivelsen, ekspertpanelets vurdering av søknaden og vedlegget Relevance to the topic som grunnlag for dette. Søknader som retter seg mot temaet Banebrytende forskning (FRIPRO) blir ikke relevansvurdert.
Porteføljevurdering
Når vi prioriterer mellom søknader i arbeidet med innstillingen gjør vi en helhetlig porteføljevurdering som tar hensyn til følgende:
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene. Samlet karakter fra panelet tillegges mer vekt enn karakter for relevans.
- en god fordeling av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknadstilfang og kvaliteten på søknadene innenfor samme tema i andre utlysninger i 2021
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen
- at prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt
Forslag til innstilling legges fram for porteføljestyret, som har bevilgningsfullmakt.
Vær oppmerksom på at utlyst beløp, totalt og per tema, er et anslag over tilgjengelige midler. Endelige bevilgede beløp kan avvike noe fra anslaget.
Prosedyren vi beskriver kan bli noe endret som følge av situasjonen som korona-pandemien forårsaker.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 17 914 500 000
- Tildelte midler
- Kr 2 167 900 000
- Mottatte søknader
- 1600
- Innvilgede søknader
- 190
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
325665 | SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS | Winners and losers in the climate casino: Arctic marine resources under climate change | N/A | N/A | 20.09.2021 |
324159 | SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS | Biological and Economic STrategies for sustainable Ecosystem-services and ManagemenT (BESTEMT) | N/A | N/A | 20.09.2021 |
325589 | NTNU VITENSKAPSMUSEET | ColdRein: Palaeo-genomics to reconstruct the evolutionary responses of endemic high-arctic reindeer to past environmental change | N/A | N/A | 20.09.2021 |
325560 | FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK | Non-formal faith education, the public school, and religious minorities in Norway | N/A | N/A | 20.09.2021 |
325195 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET | Sex determination in a heterochiasmy setting - functional studies in Atlantic halibut and European plaice | N/A | N/A | 20.09.2021 |
325039 | FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING | Multilingualism in Transitions | N/A | N/A | 20.09.2021 |
324962 | Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk | MULTIWRITE - Interactions Between First, Second and Third Languages | N/A | N/A | 20.09.2021 |
324758 | Institutt for estetiske fag | Maker-Centered Learning: cultivating creativity in tomorrow’s schools | N/A | N/A | 20.09.2021 |
324318 | NTNU DET HUMANISTISKE FAKULTET | Cross-linguistic influence in multilingual acquisition | N/A | N/A | 20.09.2021 |
326088 | Dept. of Education, University of Oslo | Academic Hospitality in Interdisciplinary Education | N/A | N/A | 20.09.2021 |
325238 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Red Lines and Grey Zones: Exploring the Ethics of Humanitarian Negotiation | N/A | N/A | 20.09.2021 |
325654 | METEOROLOGISK INSTITUTT | Wave-mediated atmosphere-ocean-sea-ice interactions and their climatic impacts in the Nordic Seas and eastern Arctic | N/A | N/A | 25.06.2021 |
326410 | SINTEF AS | Enabling large-scale carbon capture, storage and utilization | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326400 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | TraWel: Applying transmission model techniques and biosensor data to improve animal health and welfare in Norwegian dairy herds | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325960 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | Does the nationality of CO2 matter? Public perceptions of a Northern European market for CO2 storage (CCSMARKET) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325403 | STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING | SYNAGRI: Developing synergies between the bioeconomy and regional food systems for a sustainable future | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325113 | Institutt for teoretisk astrofysikk | Norwegian Participation in Euclid: Early Post-Launch Phase | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324892 | Frisch Center, Oslo, Norway | Developing value chains for CO2 storage and blue hydrogen in Europe (Device) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324718 | Sosiologisk institutt | Admission Impossible? School Choice in European Cities | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326537 | Institutt for informatikk | Symbolic Algorithms: A Parameterized Approach | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326300 | UNIVERSITETET I BERGEN | Animal Model for evaluation of Innovative immunotherapy DEsigns - (AMIDE) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326030 | NTNU DET HUMANISTISKE FAKULTET | Women, Opera and the Public Stage in Eighteenth-Century Venice | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325748 | NORCE Teknologi/Energi AGDER | Next Generation 3D Machine Vision with Embedded Visual Computing | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325731 | UNIVERSITETET I BERGEN | Bond Activation and Catalysis through Solid Frustrated Lewis Pairs | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325714 | Fysisk institutt | Nuclear shapes and resonances | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325671 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | How is epigenetic memory induced in embryos and maintained year after year in long-lived plants? | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325573 | Senter for materialvitenskap og nanoteknologi | QUantum emitters in semiconductors for future TEchnologies | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325528 | Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) | Determining the Molecular Architecture of Centromeric Chromatin | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325527 | NIKU OSLO | Viking Nativity: Gjellestad Across Borders | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325437 | HANDELSHØYSKOLEN VED UIA | DigCBA: Responsible Use of Digital Cash-based Assistance in Refugee Crises | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325316 | Senter for materialvitenskap og nanoteknologi | Battery Signal Selection and Enhancement Toolbox | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325279 | SINTEF AS | Solid state cooling with elastocaloric materials (Cool'em) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325190 | NMBU Veterinærhøgskolen | Development of fully functional, species-specific nicotinic acetylcholine receptor models from arthropods | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325159 | FAKULTET FOR BIOVITENSKAP, FISKERI OG ØKONOMI | Novel mechanisms for cell-to-cell communication in fish | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324997 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | DISARM: How post-accord disarmament affects peace and conflict dynamics | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324885 | CHR MICHELSENS INSTITUTT FOR VIDENSKAP OG ÅNDSFRIHET | Poverty reduction, norms, and vulnerability to gender-based violence: Assessing causal relations and mechanisms | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324863 | Institutt for matematikk og fysikk – Universitet i Stavanger | Phonon lifetimes; unifying inelastic neutron scattering measurements with first-principle calculations | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324793 | Institutt for sosialantropologi | Seatime: How Climate Change Transforms Human-Marine Temporalities (SEATIME) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324668 | Sosialantropologisk institutt | Epidemic traces. Remains of infectious disease control in Africa, and how they shape future health. | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324628 | NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT | Understanding Oil Producers' Responses to the Renewable Energy Transition (OPRET) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324182 | CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING | Climate implications of rapid changes in Asian Anthropogenic Aerosol emissions: Temperature, Hydrological cycle and variabilitY | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324139 | Institutt for kjemi | Synchrotron-Assisted Design of Cancer Phototherapeutics | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326267 | VETERINÆRINSTITUTTET | Improving implementation and operation of a One Health platform to combat rabies in Malawi | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326107 | Institutt for global helse og samfunnsmedisin | Implementing Post-discharge Malaria Chemoprevention (PMC) to reduce child mortality and morbidity among children with severe anaemia | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326026 | Institutt for kulturstudier og orientalske språk | The Afterlives of Natural History | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325985 | Institutt for informatikk | Building equity in digital global health: the case of antimicrobial resistance in low- and lower-middle-income countries | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325968 | HØGSKOLEN I INNLANDET | Animal welfare, behaviour, health and sustainability – the effects of feeding on reindeer and reindeer herding | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325663 | VETERINÆRINSTITUTTET | CalfComfort: Nurturing positive welfare in calves | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325476 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | mHEALTH-INNOVATE: exploring healthcare workers’ informal and innovative uses of mobile phone messaging in LMICs | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325442 | FORSKNINGSSTIFTELSEN FAFO | Workers’ voice and the right to manage – the case of whistleblowing in a comparative context | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325440 | UNIVERSITETET I BERGEN | Climate response to a Bluer Arctic with increased newly-formed winter Sea ICe (BASIC) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325333 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | Abrupt Arctic Climate Change | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325270 | CICERO | Constraining future precipitation changes in Europe and the Arctic from historical observations of the atmospheric energy budget | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325253 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Quantifying climate and land use effects on continental-scale coupling of water and carbon cycles | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325043 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET SENTER FOR VELFERDS- OG ARBEIDSLIVSFORSKNING - SIFO | IMAGINE: Contested Futures of Sustainability | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324839 | Institutt for økonomi, markedsføring og jus | Remote work for all: Implications of motivation and job recovery for work-related health and performance in the context of home-office | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324690 | Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap | Gardening the Globe: Historicizing the Anthropocene through the production of socio-nature in Scandinavia, 1750-2020 | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324379 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | Chemosensory pathways underlying oviposition behavior in the pest insect, Helicoverpa armigera - peripheral and central mechanisms | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324287 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | Late Quaternary Antarctic cryosphere interactions | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324081 | UNIVERSITETET I BERGEN | Bias Attribution Linking Moist Dynamics of Cyclones and Storm Tracks | N/A | N/A | 24.06.2021 |
323939 | NOFIMA AS | Chicken Health: Preventing wooden breast by identifying and editing regulators of severe chicken myopathy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326407 | HELSE BERGEN HF | Controversies in Psychiatry: Coercive measures and medication | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325977 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Improving Services’ Proactive Efforts: The Impact of Covid-19 and Vulnerability on Exclusion from Health and Welfare | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324959 | Institutt for helsevitenskap i Gjøvik | Variations in trajectories, utilisation and costs in Norwegian municipal in-patient acute care units | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324915 | OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET | Applying Artificial Intelligence in Developing Personalized and Sustainable Healthcare for Spinal Disorders (AID-Spine, part I) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324274 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | Long-term health effects of COVID-19 - the Norwegian Corona Cohort | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326530 | Institutt for medisinsk biologi | Exploring the transformation potential of haematopoietic stem cells under niche pressure, and its therapeutic targeting. | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326513 | UNIVERSITETET I BERGEN | Engineering NK cells for improved functionality in immunotherapy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326419 | STATISTISK SENTRALBYRÅ | Norway’s experience of and response to the coronavirus pandemic | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326350 | Psykologisk institutt | Causes, consequences, and life-course trajectories of personality pathology - a longitudinal extended children-of-twins study | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326348 | Klinisk institutt 2 | Deciphering Heterogeneity to provide treatment for metastatic Endometrial cancers | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326301 | NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS | Water, Sewage, and Health (WaSH) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326291 | STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT | Night work, season and sleepiness as occupational safety hazards in the Northern Areas | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326281 | UNIVERSITETET I BERGEN | Safe Hydrogen Implementation: Pre-normative research for Ships | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326269 | PluriCourts - Senter for forskning om internasjonale domstolers legiti | Compliance Politics and International Investment Disputes | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326245 | NTNU DET HUMANISTISKE FAKULTET | At the Crossroad between Green and Black: The role of Oil & Gas in Norwegian Sustainability Transition Research & Innovation | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326215 | Institutt for filosofi og førstesemesterstudier | Advancing Causal Modeling with Coincidence Analysis | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326210 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Disinformation and people: Impacts on societal trust and resilience | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326136 | Velferdsforskningsinstitutt NOVA, Senter for Velferds- og Arbeidslivsforskning (SVA), OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET | Crisis Management in a Polycentric Nordic Local Democracy: Different Governance Structures - Different Results? | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326033 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | Media poverty: media use and citizenship in conditions of deprivation | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326000 | HANDELSHØGSKOLEN VED UIS | Economic crisis and the allocation of capital and labour | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325997 | CHR MICHELSENS INSTITUTT FOR VIDENSKAP OG ÅNDSFRIHET | Rights Activism under Political Uncertainty (RightAct) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325976 | NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS | Conceptualizing and Understanding Resistance against Energy Policy and Technology. | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325892 | Institutt for medisinske basalfag | Integration of spatial and social memory in hippocampus CA2 and medial entorhinal cortex | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325883 | UNIVERSITETET I BERGEN | Mitochondria transfer in malignant brain tumors | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325878 | UNIVERSITETET I OSLO | Does sleep duration affect the brain? | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325873 | Institutt for materialteknologi | Revolutionizing Green Hydrogen Production with Next Generation PEM Water Electrolyser Electrodes | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325869 | UNIVERSITETET I OSLO | Cell-based therapy for inherited bleeding disorders | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325862 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET | Computer vision to expand monitoring and accelerate assessment of coastal fish | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325849 | UNIVERSITETET I BERGEN | Effects of antifouling copper coating in aquaculture – implications for fish health, performance and sustainability of production | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325840 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | Impact of Climate-driven habitat LOss in Norwegian fjords on ecosystem STructure and functional ecology of cartilaginous fishes (LOST) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325836 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Legacy of Racial Violence | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325770 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Revealing effects of starvation and oxidative stress on denitrifying bacteria: a basis for novel N2O mitigation and industrial applications | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325741 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Nanoscale artificial intelligence in microscopy and nanoscopy for life sciences (*NanoAI) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325720 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | The extent of tax haven use and its consequences | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325646 | FAFO INSTITUTT FOR ARBEIDSLIVS- OG VELFERDSFORSKNING AS | Work and Health in Old Age - For whom is continued work beneficial to health? | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325640 | Institutt for klinisk medisin | Developing and Applying New Statistical Models to Test for Transgenerational Effects of Environmental Exposures in Pregnancy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325586 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Peace Positive Private Sector Development in Africa (P3A) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325566 | NORGES HANDELSHØYSKOLE | Intra-household resource allocation and targeted transfers | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325550 | FAFO INSTITUTT FOR ARBEIDSLIVS- OG VELFERDSFORSKNING AS | Trust among refugees. The impact of welfare state institutions | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325549 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | Epitranscriptomic regulation and genome stability in meiosis and the preimplantation embryo | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325506 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Arctic Auditories – Hydrospheres in the High North | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325446 | Institutt for medisinsk biologi | Pack a pill in a PACA: PACA nanomedicines for targeting age-related changes in liver endothelium to prevent age-related diseases | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325435 | University of Oslo | Multiomic 4-dimensional identification of novel treatment targets for bile duct inflammation | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325409 | UNIVERSITETET I BERGEN | Thawing permafrost in the High Arctic: Understanding climate, herbivore and belowground feedbacks | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325398 | Handelshøgskolen ved UiS - administrasjon | Experimental Field Investigation of Leadership Practices Supportive of Work-Satisfaction, Engagement, Performance and Creativity | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325356 | Ragnar Frisch Centre for Economic Research | Nordic comparative micro-data laboratory for analyses of common shocks: The case of Covid19 | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325328 | Institutt for privatrett | WELFARE ACROSS BORDERS: SOLIDARITY, EQUALITY AND FREE MOVEMENT | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325312 | Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk | Maritime Modernities: Formats of Oceanic Knowledge | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325297 | NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT | Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325249 | NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS | Hydroponic Plant Cultivation on a Lunar Base Using Nutrient Sources from Human Waste | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325243 | SINTEF AS | Targeting lung cancer cells by selective translation of mRNA therapeutics | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325184 | Institutt for statsvitenskap | The Political Executive: Cabinet Government Praxis Between Laws and Norms | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325155 | NORD UNIVERSITET | Breeding and Evolution of Complex Traits in Phytoplankton Cells | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325154 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | The logic of measuring, managing and governing ecosystems (EcoLogic) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325079 | Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap | The State as a Corporate Actor: Structural Choices, Historical Legacies, and Organisational Legitimation | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325053 | Arbeidsforskningsinstituttet AFI – OsloMet - Oslo Metropolitan University | Crossing and Managing Boundaries between Work and Non-Work – Co-creating Healthy Teleworking (CROSSBOW) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324963 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | Adverse Childhood Experiences - Families, Resilience and Children´s Outcomes | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324957 | Norwegian Institute of International Affairs | The pulling power of Paris (PullP): Unpacking the role of ‘pledge & review’ in climate governance | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324933 | UNIVERSITETET I BERGEN | Randomized clinical trial assessing balloon occlusion of the aorta for controlling life-threatening postpartum bleeding in Africa | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324877 | UNIVERSITETET I BERGEN | Biomimetic Proteolipid Multilayers – Structure and Properties | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324871 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | Digital Lives: Impact of Social Media Use on Psychological and Social Development from Childhood to Adulthood | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324783 | Psykologisk institutt | Unravelling the role of oxytocin in behavioural flexibility | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324726 | SINTEF DIGITAL | Maritime Resilience Management of an Integrated Transport System | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324685 | NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS | COVID-19 – The impact on Norwegian seafood trade and coastal communities | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324670 | UNIVERSITETET I BERGEN | Quantitative estimates of past UV-B irradiance from fossil pollen | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324620 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Covid-19 and impact on mental health: a longitudinal, multi-national study (C-Me) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324615 | Økonomisk institutt | Principles under pressure? A study of governmental crisis management | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324598 | FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP | Indigenous homemaking as survivance: Homemaking as cultural resilience to the effects of colonization and assimilation. | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324472 | Økonomisk institutt | Model invariance and constancy in the face of large shocks to the Norwegian macroeconomic system | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324468 | Institutt for statsvitenskap | Climate Politics During Recessions: Examining Drivers of a Green Economic Recovery | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324447 | UNIVERSITETET I BERGEN | Decoding tumor cell invasive switching | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324358 | INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING | WHAt we do For a Living: Gender differences in tasks and pay | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324344 | Institutt for musikkvitenskap | Platformization of music production: Developer and user perspectives on transformations of production technology in the online environment | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324328 | Institutt for medisinske basalfag | Targeting Aryl Hydrocarbon Receptor for Breast Cancer Treatment and Improved Immunotherapy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324312 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Safety of Covid-19 vaccination in pregnancy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324308 | Institutt for arkeologi, konservering og historie | Voices on the Edge: Minuscule Texts in Early Medieval Latin Culture (c. 700–c. 1000) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324306 | UNIVERSITETET I STAVANGER | New Porous Liquids for Gas Separation and Carbon Capture | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324302 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | Exploring T cell – B cell collaboration resulting in autoimmunity | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324299 | Institutt for kriminologi og rettssosiologi | Crime in Latin America: The role of family, employment, culture and the state | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324298 | Senter for omsorgsforskning Vest | On Equal Grounds? Migrant Women’s Participation in Labour and Labour Related Activities (EQUALPART) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324272 | Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk | The Kantian Foundations of Democracy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324266 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Rational vaccine design as an approach to protect against PMCV infection in salmon | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324260 | Institutt for biovitenskap | Epigenetic mechanisms and cell-type specific gene expression during anoxia and re-oxygenation in crucian carp brain | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324256 | Senter for utvikling og miljø (SUM) | Pandemic Entanglements: The Political Ecology of Industrial Meat Production in the “Pandemic Era” | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324252 | UNIVERSITETET I OSLO | Decoding mental disorders into patterns of polygenic pleiotropy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324227 | SINTEF OCEAN AS | ENTrainment of oil In bREaking waves | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324195 | UNIVERSITETET I BERGEN | New concepts of protein regulation in health and disease | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324180 | Institutt for kultur- og språkvitenskap | Histories of Animals, Technological infrastructure, and making more-than-human Homes in the modern age | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324158 | Institutt for ernæring og folkehelse | EATWELL: A Comparative Material-Semiotic Ethnography of Food Systems and More-than-Human Health in Bhutan | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324129 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | PROTECT: Priming for Resistance Of Trees and its Effects on microbial CommuniTies | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324003 | Institutt for musikkvitenskap | AMBIENT: Investigating Bodily Entrainment to Audiovisual Rhythms in Local and Remotely Connected Environments | N/A | N/A | 24.06.2021 |
323961 | UNIVERSITETET I OSLO | Mind the gap: fusing brain imaging and genetics data to reveal mechanisms underlying psychiatric disorders | N/A | N/A | 24.06.2021 |
323951 | Psykologisk institutt | Learning from Mistakes: A Longitudinal Neuroimaging-Cohort-Registry Study | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326509 | FORSVARETS HØGSKOLE FHS | Contested Ukraine: Military Patrotism, Russian Influence and Implications for European Security | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325996 | NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT | Shocking times for European economic integration | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325984 | Institutt for geofag | DYPOLE: Dynamics of polar confined basins - The Eurasia Basin from breakup in greenhouse to present in icehouse conditions | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325971 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | Tracking cancer growth by intelligent displacement biomaps | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325870 | NORDISK INSTITUTT FOR STUDIER AV INNOVASJON, FORSKNING OG UTDANNING (NIFU) | Educating for the unforseen | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325822 | Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap | Policy capacity of interest groups | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325712 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Early educational experiences as a foundation for academic success (MoBaEarlyEd) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325699 | ARENA Senter for europaforskning | The Politics of European and American Single-Market Governance | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325681 | UNIVERSITETET I BERGEN | Isotopic Transfer Rates During Water Phase Changes | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325582 | UNIVERSITETET I BERGEN | Understanding the link between lightning, terrestrial gamma-ray flashes and gamma-ray glows | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325571 | NOFIMA AS | COOLFISH: Improving Atlantic salmon health and welfare by metabolic programming | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325567 | Institutt for geofag | Is the Earth’s core the hidden reservoir of noble gases? | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325491 | Institutt for teoretisk astrofysikk | Impact of small-scale reconnection events on the solar atmosphere | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325464 | SINTEF AS | Silicon production using hydrogen as reductant | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325457 | UNIVERSITETET I BERGEN | Hydrogen Storage in Subsurface Porous Media - Enabling Transition to Net-Zero Society | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325294 | Department of Mechanical and Structural Engineering and Materials Science - University of Stavanger | Large Offshore Wind Turbines (LOWT):structural design accounting for non-neutral wind conditions | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325292 | STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING | Multi-scale Sea Ice Code | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325241 | STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING | Thickness of Arctic sea ice Reconstructed by Data assimilation and artificial Intelligence Seamlessly | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325236 | NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT | Strengthening Fragile States through Taxation | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325141 | Institutt for sammenliknende politikk | Party Instability in Parliaments | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325129 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Shaping the Digital World Order: Norms and Agency along the Digital Silk Road in Southeast Asia (NORM) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325123 | Institutt for journalistikk og mediefag | Decoding Digital Media in African regions of Conflict | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325003 | UNIVERSITETET I OSLO | Machine Learning Molecular Legos for Catalyst Discovery within Large Chemical Spaces | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324931 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Online Dangerous Speech and Violence (ODAS) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324830 | NORD UNIVERSITY | School absence in Norwegian primary schools – institutional understandings and responses (SCANSchoolAbsence) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324826 | Dept. of Education, University of Oslo | Teamwork analytics for training collaborative problem solving in professional higher education | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324688 | NORCE Teknologi/Energi ROGALAND | Mechanisms for CO2 storage in the presence of residual oil | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324663 | Institutt for datateknologi og informatikk | Quality and Content: understanding the influence of content on subjective and objective image quality assessment | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324639 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | Greenland ice sheet evolution and stability | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324630 | Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) | DID SURFACES ENABLE THE ORIGINS OF LIFE? The role of interfaces in the emergence of primitive cells on the early Earth | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324591 | FAFO INSTITUTT FOR ARBEIDSLIVS- OG VELFERDSFORSKNING AS | Youth with Neurobiological Diagnoses; Living Conditions, Public Services and Prognoses for Inclusion | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324590 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET | Relativistic Multiresolution Chemistry: Heavy-Element Compounds at the Complete Basis-set Limit | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324475 | NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS | Young people transitioning from out-of-home care in Norway and Australia: Interrelationships between policies, pathways, and outcomes | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324243 | NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for bygg- og miljøteknikk | Enhancing optimal exploitation of solar energy in Nordic cities through the digitalization of built environment | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324239 | SIMULA RESEARCH LABORATORY AS | Exciting times: Extreme modelling of excitable tissue (EMIx) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324238 | Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as | The future of resettlement: vulnerability revisited | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324183 | UNIVERSITETET I BERGEN | Temperature-dependent properties of 2D materials:Direct measurements of electron-phonon coupling and bending rigidity with helium scattering | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324155 | DRONNING MAUDS MINNE HØGSKOLE FOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING | Virtual Risk Management - exploring effects of childhood risk experiences through innovative methods (ViRMa) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324131 | UNIVERSITETET I OSLO | Global glacier modeling: Do non-linear feedbacks matter for century-scale projections? | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324080 | Institutt for informatikk | Markov State Models for Cellular Phenotype Switching | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324061 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | Air Quality Monitoring Exploiting Massive Multiple-Input Multiple-Output Antennas | N/A | N/A | 24.06.2021 |
323986 | Geofysisk institutt | FJO2RD: The effect of climate change on the deep water renewal frequency of Norwegian fjords | N/A | N/A | 24.06.2021 |
323766 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | Equilibrium and out-of-equilibrium quantum phenomena in superconducting hybrids with antiferromagnets and topological insulators | N/A | N/A | 24.06.2021 |
325452 | NOFIMA AS | Novel texturized hybrid foods targeting future sustainability and health challenges in the Anthropocene | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324253 | UNIVERSITETET I OSLO | Effects of polyploidization during adaptive evolution in yeasts (PloidYeast) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
326087 | University of South-Eastern Norway | AI-DRIVEN CIRCULAR BUSINESS MODEL INNOVATION FOR SUSTAINABLE INDUSTRIAL ECOSYSTEMS | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324613 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU | BALancing humAn and Natural resource use in Circular bioEconomy | N/A | N/A | 24.06.2021 |
324167 | NORDISK INSTITUTT FOR STUDIER AV INNOVASJON, FORSKNING OG UTDANNING (NIFU) | Addressing climate change with innovation in the forest-based industry (Inno4Tree) | N/A | N/A | 24.06.2021 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 04.17 CET