Porteføljeanalyse for Klima og polar

Det ble sist gang i 2018 gjennomført en kartlegging av norsk polarforskning inkludert blant annet antall forskere, årsverk og finansiering (NIFU 2019:24). Figur 20 viser at det siden 2002 har vært en økning i finansieringen av polarforskningsprosjekter og at i 2018 var den totale finansieringen på ca. 1,5 mrd. kroner. Instituttsektoren og Universitets- og høgskolesektoren er de dominerende sektorene, mens næringslivet har en relativt mindre andel av polarporteføljen enn av klimaporteføljen. Denne kartleggingen viste også at nærmere 93 prosent av ressursene brukes i Arktis og omtrent 7 prosent brukes i Antarktis.

Forskningsrådets totale polarportefølje var i 2021 på 401 mill. kroner. Dette inkluderer finansieringen gjennom Forskningsrådet og EU på henholdsvis 336 og 64 mill. kroner (figur 21). Polarporteføljen er omtrent halvparten så stor som klimaporteføljen, både i budsjett og antall prosjekter. I perioden 2009-2021 har finansiering av polarprosjekter fra Forskningsrådet økt fra 195 til 336 mill. kroner. Dersom vi tar hensyn til konsumprisindeksen, vil 195 mill. kroner i 2009 tilsvare 252 mill. kroner i 2021, så det har vært en reell økning fra Forskningsrådet til polarforskning i perioden.

Porteføljestyrets budsjettformål stod i 2014 for 85 mill. kroner til polarporteføljen, og det økte til 169 mill. kroner i 2021. EUs bidrag til polarporteføljen har fra 2014 til 2021 mer enn doblet seg fra 25 mill. kroner i 2014 til 64 mill. kroner i 2021 og utgjør 15 prosent av polarporteføljen.

Det er verdt å merke seg i figur 21 hvordan de årlige bidragene fra "Forskingsrådet ellers", dvs. budsjettformålene utenfor porteføljestyrets ansvar, varierer noe fra år til år. Det skyldes særlig tildelinger fra infrastruktur (FORINFRA) som er det budsjettformålet som varierer mest mellom år. Den betydelige økningen fra 2013 til 2014 skyldes særlig økte tildelinger fra POLARPROG, men også økte tildelinger til polarforskning gjennom MARINFORSK, SFF-er og KLIMAFORSK.

Forskningsrådets merkesystem har underemner for Polar på Arktis, Antarktis og Svalbard. Arktis og Antarktis er definert likt som POLARPROGs geografiske område.

Tabell 3: Antall prosjekter i polarporteføljen med finansiering fra EU og Forskningsrådet 2014-2021.

Tabell 3 viser at antall EU-prosjekter kun har økt marginalt fra 19 til 22 i perioden, mens finansieringen har mer enn doblet seg, noe som betyr at hvert prosjekt får tildelt større finansiering. Det er særlig fra 2017 det finansielle bidraget fra EU har økt, se figur 21.

Forskningsrådet finansierer færre polarprosjekter nå enn i begynnelsen av perioden. Sammenholdt med finansieringen viser det at hvert polarprosjekt i gjennomsnitt også får større finansiering fra Forskningsrådet mot slutten av perioden enn tidlig i perioden. Forskningsrådets merkesystem er basert på om et prosjekt har en polar komponent, og et prosjekt kan ha en liten polar komponent så antall prosjekter merket med Polar sier nødvendigvis ikke så mye om hvor stor porteføljen er. Det er gjennom årene omtrent 300 aktive prosjekter som har en større eller mindre polar komponent og som har finansiering fra Forskningsrådet.

Endelige tall for tildelinger fra Horisont 2020, EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon, viser at norske søkere har mottatt i underkant av 300 mill. kroner til polarforskning (figur 22). Dominerende er programområdet Samfunnsutfordringer med delprogrammet Klima, miljø, ressurser, effektivitet og råmaterialer (171 mill. kroner) som bidro med mer enn halvparten av totalbeløpet og delprogrammet Det europeiske forskningsrådet (40 mill. kroner). Videre bidro programområdet Industrielt lederskap med delprogrammet Romfart til 25 mill. kroner. Sammenligner vi disse tallene med hva norsk klimaforskning har hentet fra Horisont 2020 så er det noen interessant tall å merke seg. Begge forskningsområdene hentet mer enn halvparten av finansieringen fra delprogrammet Klima, miljø, ressurser, effektivitet og råmaterialer, mens polarforskningen relativt sett hentet en mye større andel fra Romfart, Security og MSCA aktiviteter, mens klimaforskningen hentet en større andel fra FOOD: Matsikkerhet, land- og skogbruk, marin forskning, bioøkonomi.

Budsjettformålenes bidrag til polarporteføljen

I Forskningsrådet var det i alt 26 budsjettformål som i 2021 bidro til polarporteføljen, mange av disse bidrar med lite midler. Figur 23 gir en oversikt over de budsjettformålene som i 2021 hadde de største bidragene.

Arven etter Nansen (AeN) ble startet i 2018, men med finansiering av et forprosjekt i 2017. Prosjektet er i 2021 budsjettformålet som bidrar mest til polarporteføljen med 78 mill. kroner som er omtrent 15 mill. kroner mer enn i 2020. Økningen skyldes primært ikke planlagt økt aktivitet, men er av mer administrativ art, bl.a. utsettelser som følge av koronapandemien. AeN avsluttes i 2024 etter at prosjektet har fått 6 måneders utsettelse. Dersom det ikke følges opp med et annet, stort initiativ vil totalfinansieringen av polarforskningen reduseres merkbart. Videre vil andelen marinbiologi i polarforskningen reduseres, men det vil ikke synes på statistikken fordi prosjektet er merket i helhet som tverrfaglig. POLARPROG er det budsjettformålet som i perioden 2009-2021 bidrar med den største finansieringen og det bidraget varierer relativt lite over perioden. KLIMAFORSKs årlige bidrag til polarforskningen har variert 13-35 mill. kroner per år. Bidraget økte i starten av perioden, men har siden 2017 sunket.

Bidraget til forskningsinfrastruktur (FORINFRA) varierer mye og er i enkeltår budsjettformålet som bidrar med størst finansiering av polarporteføljen. FORINFRA har investert betydelig i flere store polarrelevante prosjekter, blant annet til havgående fartøyer og målesystemer, samt infrastruktur for observasjon av jordens fysikk. Det er også investert betydelig i SIOS kunnskapssenter og observasjonssystem på Svalbard. SIOS involverer alle sentrale forskningsinstitusjoner som har forskningsinfrastruktur og forskningsaktivitet på Svalbard. Formålet med SIOS er å samordne og tilgjengeliggjøre, og å oppgradere og videreutvikle eksisterende observasjonssystemer innen jordsystemforskning på Svalbard.

MARINFORSK er en viktig bidragsyter til polarporteføljen, men bidrar de siste årene med noe mindre finansiering til polarporteføljen enn KLIMAFORSK. For perioden 2014-2021 er det en nedgang i MARINFORSK sitt bidrag til polarporteføljen, særlig merkbart fra 2017. En sannsynlig forklaring på MARINFORSKs relativt beskjedne bidrag de siste årene er at forskningsmiljøene som har finansiering via AeN i mindre grad har søkt finansiering fra MARINFORSK til arktiske prosjekter og at MARINFORSK dermed i større grad har finansiert forskning utenom Arktis. KLIMAFORSK har ved et par effektutlysninger spesifisert at temaer som omfattes av AeN, ikke er aktuelle for finansiering.

Utenom AeN synker andelen marinbiologi i polarporteføljen i perioden 2014-2021. I begynnelsen av perioden var omfanget av marinbiologi i størrelsesorden 35-45 mill. kroner per år og med omtrent 25 prosjekter per år. Andelen synker mye utover i perioden og marinbiologi er i 2021 registrert med 18 prosjekter og 12 mill. kroner. Det var i 2021 litt mer økologi enn marinbiologi i polarporteføljen. Prosjektene merket med økologi er primært terrestrisk og limnisk økologi.

Flere av Forskningsrådets andre budsjettformål bidrar også mindre til polarporteføljen nå enn tidligere. Det er særlig nedgang i bevilgning fra KLIMAFORSK, SFF, MARINFORSK og PETROMAKS2. Årsaken til disse reduksjonene er ikke åpenbar. Som man ser av figur 24 varierer finansiering fra FORINFRA ganske mye mellom årene. Det var en merkbar økning 2014-2019 (med unntak av 2017) for deretter å være en markert nedgang. Perioden sett under ett er det en økning. Samlet sett betyr dette at polarforskningen finansiert av Forskningsrådet utenom PSKLIMPOls budsjettformål går noe ned etter toppåret 2019 til tross for satsningen på Arven etter Nansen (se figur 21).

PETROMAKS bidro i de første årene fra 2014 med omtrent 30 mill. kroner årlig til polarporteføljen, men fra 2019 har bidragene omtrent blitt halvert. Det er ingen åpenbar forklaring på denne nedgangen, som kan være tilfeldigheter eller en endring prioriteringene i utlysninger.

Av de største bidragsyterne til polarporteføljen er trenden fra KLIMAFORSK variabel i perioden 2014-2021 med en økning de første årene for så å redusere bidraget betydelig de siste årene. Samlet i hele perioden er det en økning fra KLIMAFORSK til polarporteføljen. Senter for Fremragende Forskning (SFF) viser nedadgående trend for finansiering av polarforskning, mens FRINATEK som finansierer søknader under Fri prosjektstøtte (dvs. ikke-tematiske utlysninger) har i perioden økt finansieringen av polare forskningsprosjekter.

Fordeling på FoU-sektor

I polarporteføljen er det instituttsektoren og UoH-sektoren som dominerer (Figur 25). Disse to FoU- sektorene mottok i 2021 omtrent 90 prosent av finansieringen. Som alle prosjekter er Arven etter Nansen kun ført på en sektor, for AeN sin del på UoH-sektoren, men omtrent halvparten av finansieringen fordeles til instituttsektoren så med det i betraktning er de to sektorene like store i 2020 med tanke på finansiering.

For UoH-sektoren var det en nedgang i antall prosjekter i perioden 2014-2019 med en relativt markert økning i 2020 til det antall prosjekter som var i begynnelsen av perioden, dvs. i underkant av 200 prosjekter.

Næringsliv har en liten andel av polarporteføljen med omtrent 2 prosent av finansieringen i 2021, mens sektoren Øvrige har ca. 7 prosent. Sistnevnte er knyttet til bevilgninger til forskningsinfrastruktur til f.eks. SIOS. At næringsliv mottar en såpass liten andel av polarforskningsmidlene gjenspeiles i utlysningene hvor Forskerprosjekt er den dominerende søknadstypen og der kan ikke næringsliv være partnere. Næringsliv kan være partnere i Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), men den søknadstypen har vært brukt i mindre grad enn Forskerprosjekt. For andre store søknadstyper hvor næringsliv kan delta, som Innovasjonsprosjekter for næringslivet (IPN), har antakeligvis de tildelte prosjektene en minimal polarkomponent. Det må også tas i betraktning at det er noe begrenset, sammenlignet med fastlands-Norge, hvor mange næringsaktører som opererer i polarområdene.

Fagområder i polarporteføljen

Polarporteføljen domineres av matematisk-naturvitenskapelige fag. Disse hadde i 2021 en andel på 81 prosent, mens teknologi hadde en andel på 13 prosent og samfunnsvitenskap 5 prosent (figur 26). Gjennom hele perioden fra 2009 har matnat-fagene dominert polarporteføljen, og fordelingen mellom fagområdene har vært nokså jevn, men med noe nedgang for matnat-fagene og økning for teknologifagene midt i perioden. Samfunnsfagene har hatt en andel på 3-8 prosent av polarporteføljen.

Innenfor matematikk og naturvitenskap er det særlig geofag som dominerer porteføljen gjennom oseanografi, meteorologi og marin geologi. Geofag utgjør 34-56 prosent av matnat-fagene per år gjennom perioden 2009-2021. Zoologiske og botaniske fag utgjør 13-30 prosent per år og domineres av økologi, marinbiologi og økotoksikologi, mens basale matnat-fag (fysikk, kjemi, matematikk) samlet utgjør under 10 prosent de fleste årene.

Kategorien Tverr-/flerfaglig innen matematikk og naturvitenskap er forholdsvis stor mot slutten av perioden grunnet AeN. Kategorien Tverr-/flerfaglig matnat og andre fagområder er også forholdsvis stor i polarporteføljen, men her der det ikke informasjon om hvilke faggrupper de inneholder.

Teknologifag er det fagområdet som utgjør den nest største andelen av polarporteføljen og har hatt en tilnærmet flat utvikling, men noe nedgang når vi tar hensyn til konsumprisindeksen. Teknologifagene fikk i 2021 omtrent 13 prosent av polarporteføljens finansiering. Det er budsjettformålene PETROMAKS2, SFI og PETROSENTR som bidrar til mesteparten av teknologifagene i porteføljen. FORINFRA og POLARPROG bidrar gjennom hele perioden i mindre grad til teknologifagene.

De samfunnsvitenskapelige fagdisiplinene utgjør i underkant av 5 prosent av polarporteføljen. Den samfunnsvitenskapelige polarforskning er hovedsakelig statsvitenskap og organisasjonsteori, sosialantropologi og sosiologi samt to tverrfaglige/flerfaglige kategorier. I perioden tilbake til 2009 har samfunnsvitenskapenes andel av polarporteføljen variert mellom 3-8 prosent. Samfunnsfagene mottar mellom 10-20 mill. kroner per år og de midlene er fordelt på flere prosjekter som hver har en andel samfunnsfag. Det er få rene samfunnsfaglige prosjekter. Samfunnsfaglig forskning innenfor det definerte geografisk området for polarporteføljen medfører at det stort sett er på Svalbard og omkringliggende havområder forskningen kan utføres, men noen prosjekter har sitt hovedfokus på landområdene i andre arktiske land. I 2018 utgjorde samfunnsfagene 21 av 958 årsverk i norsk polarforskning (NIFU 2019:24). Med det nåværende geografiske området for polarforskning er det begrenset hvor samfunnsfaglig forskning kan utføres, så andelen samfunnsfag i polarporteføljen kan derfor forventes å være på omtrent samme nivå i tiden fremover.

Polarporteføljen har minimalt med humaniora-forskning. Det utgjør stor sett under 1 prosent av polarporteføljen og har årlig registrert finansiering på 2-3 mill. kroner. Det betyr at det i perioden 2009-2021 ikke er rene humaniora-prosjekter i polarporteføljen, men at humaniora utgjør en liten andel av prosjekter innenfor andre fagområder. I den seneste NIFU-kartleggingen av norsk polarforskning (NIFU 2019:24) er det rapportert at humaniora utgjør fem årsverk i norsk polarforskning av totalt 958 årsverk. Polarporteføljen har da siden 2009 hatt få rene humaniora-prosjekter.

Arven etter Nansen (AeN) er merket som matnat tverrfaglig og bidrar dermed i statistikken ikke til omfanget av zoologiske og botaniske fag, inkludert marinbiologi, selv om prosjektet inneholder en relativt stor andel av disse fagene. Innenfor Zoologiske og botaniske fag dominerer marinbiologi, men statistikken i denne analysen viser altså omfanget av faget i polarporteføljen utenom AeN. Finansieringen av marinbiologi er mer enn halvert i perioden 2014-2021 (fra 36 mill. til 12 mill. kroner per år), men det er viktig å påpeke at med AeN så har mengden marinbiologi i porteføljen økt. Det er etter 2017 (oppstart av AeN) at nedgangen er stor, men for POLARPROG har det vært et bevisst valg å nedprioritere marinbiologi etter oppstarten av AeN.

Andre fagdisipliner som har årlig finansiering på mer enn et par mill. kroner er økologi og økotoksikologi. Det er derimot svært lite terrestrisk botanikk i polarporteføljen. Plantegeografi, systematisk botanikk og vegetasjonshistorie har en minimal andel av polarporteføljen, både med tanke på finansiering og antall prosjekter som inneholder disse fagene.

Tverrfaglighet i polarporteføljen

Omtrent 20 prosent av prosentvis budsjettfordeling for polarporteføljen tilhørende prosjekter som er tverrfaglige på tvers av fagområder. Det er en del mindre tverrfaglighet på tvers av fagområder for polarporteføljen enn for klimaporteføljen. Tidligere ble fagkodemerkingen av prosjektene gjort av Forskningsrådets administrasjon, men har de siste årene blitt gjort av søkerne i forbindelse med innsending av søknaden, men uten mulighet for å hake av for tverr-/flerfaglighet for ulike fagområder. Fordi det er søkerne selv som nå merker sitt prosjekt med ulike fagdisipliner/fagområder, er det grunn til å tro at tverrfagligheten kommer mer nøyaktig fram nå enn i eldre prosjekter. Av figur 27 nedenfor ser det ut til at tverrfagligheten i prosjekter har økt, men (deler av) økningen kan også skyldes endringer i hvem som merker.

Utvikling av porteføljen for Svalbard

Svalbard er viktig for norsk polarforskning, og det er en målsetting om å øke norske forskeres tilstedeværelse på Svalbard. I 2023 skal hovedutlysningen til POLARPROG ha fokus på Svalbard i en pan-arktisk kontekst, og dette kapittelet er en nærmere analyse av polarporteføljens utvikling på Svalbard. Ressurskartleggingen for norsk polarforskning i 2018 (NIFU 2019:24) viste at det var en jevn økning i antall norske forskningsdøgn 2002-2018, med spesiell høy aktivitet i 2014. Det var omtrent 40 000 norske forskningsdøgn på Svalbard i 2018 og norske forskere stod for omtrent 40 prosent av totalt antall forskningsdøgn registrert på Svalbard det året.

Figur 28 viser at forskning på eller om Svalbard i 2021 utgjorde omtrent 37 prosent av Arktisforskningen. Andelen Svalbardforskning av polarporteføljen har gjennom hele perioden vært i størrelsesorden 30-40 prosent og viser hvor viktig det er for norske forskere å bruke Svalbard.

Finansieringen av Svalbardporteføljen har økt fra 2009 og frem til og med 2021, og den prosentvise økningen er noe større enn Arktisporteføljen som helhet i samme periode. Vi kan ikke fastslå at det har skjedd gjennom at Svalbard har blitt høyere prioritert enn andre deler av Arktis. Det kan også tyde på at norske forskere i større grad har fokusert på Svalbard mot slutten enn tidlig i perioden.

I Svalbardporteføljen dominerer matematisk-naturvitenskapelige fag i hele perioden fra 2009. Matnat-fagene utgjør årlig mellom ca. 60-80 prosent av porteføljen og teknologifagene har en andel som varierer fra under 10 prosent til opp mot og over 30 prosent enkelte år. De siste årene har teknologifagene hatt en andel av Svalbardporteføljen på i underkant av 20 prosent. Av teknologifagene er det petroleumsfag og bioteknologi som utgjør mesteparten av porteføljen.

Det er minimalt med humanioraforskning på Svalbard. Det er minimalt med finansiering fra Forskningsrådet på områder som polarhistorie, arkeologi, språk og andre humaniorafag.

Det er siden 2009 registrert forskning innenfor 58 matematisk-naturfaglige fagdisipliner på Svalbard. Figur 30 viser de største fagdisiplinene innenfor matnat-fagene på Svalbard siden 2009. Som for den totale polarporteføljen er det geofag og marinbiologi som dominerer over flere år. Spesielt for Svalbard er at rom- og plasmafysikk utgjør et stort forskningsfelt, men det er forståelig med tanke på Svalbards infrastruktur for denne forskningen.

Både for geofag og marinbiologi er det en nedgang i Svalbardporteføljen de senere årene. Geofag har en svært variabel trend i perioden, med liten andel av finansieringen i årene 2013-2015 for deretter raskt å øke i 2016 for så å ha en relativt jevn nedgang igjen frem til 2021. Finansieringen av geofag i 2021 på Svalbard var på 20 mill. kroner.

Marinbiologi hadde et toppår på Svalbard i 2016 med 36 mill. kroner og har siden sunket ganske jevnt ned til 9 mill. kroner i 2021. AeN er t.o. ikke merket som et Svalbardprosjekt. Utviklingen tyder på at det er de siste årene er få, rene marinbiologiske prosjekter på Svalbard med finansiering fra Forskningsrådet eller EU, men at det er prosjekter som har en viss andel marinbiologi i seg.

Det er registrert 19 aktive marinbiologiske prosjekter i Svalbardporteføljen i 2021. Av disse er SEAPOP det største med bidrag fra MARINFORSK på 3 mill. kroner i 2021. Tre andre prosjekter fikk finansiering over 1 mill. i 2021. Ett av disse prosjektene (291644 – SIOS) har en andel på 20 prosent marinbiologi og er infrastruktur. Fire av de 19 prosjektene mottok i 2021 nærmere 90 prosent av den marinbiologiske finansieringen på Svalbard. I 2021 var det fire prosjekter merket marinbiologi på Svalbard som ble finansiert av POLARPROG. Disse har en andel på 3-50 prosent marinbiologi i prosjektet. Samtlige vil være avsluttet i løpet av 2022. Flertallet av aktive prosjekter i 2021 merket marinbiologi var finansiert av Svalbard Science Forum (SSF, 11 stykk) og er dermed oftest mindre prosjekter med ett- eller toårig finansiering.

I fagdisiplinen økologi har det siden 2009 vært registrert 70 prosjekter på Svalbard, hvorav 32 var aktive i 2021. Av disse 32 var 12 finansiert av Svalbard Science Forum (SSF) og er dermed relativt små prosjekter. Økologi omfatter både terrestriske, limniske og marinøkologiske prosjekter. Innenfor Økologi er det et flertall terrestriske prosjekter, inkludert fugleøkologi. Det er mange av disse prosjektene som ble avsluttet i 2021 eller som avsluttes i 2022. 12 prosjekter på Svalbard med økologi fortsetter etter 2022, og av disse er det tre prosjekter som er merket med kun Økologi, mens de andre er merket med en andel økologi.

Grenseflater mot andre porteføljer

Polarforskningen har grenseflater mot alle de andre porteføljene i Forskningsrådet og mot mange budsjettformål. Oversikten i tabell 4 viser bidrag fra de andre porteføljene til polarporteføljen med hvor mange prosjekter polar har felles med de andre porteføljene og budsjettet for disse prosjektene.

Tabell 4: Antall prosjekter (inkludert EU-prosjekter) med tilhørende budsjetter som polarporteføljen deler med andre porteføljer i Forskningsrådet for 2021.

For både klima- og polarporteføljen er det porteføljen Naturvitenskap og Teknologi (MNT-fag) som er den porteføljen det er flest felles prosjekter med og også størst felles budsjett. Dette porteføljestyret har ansvar for banebrytende forskning (FRIPRO) og ROMFORSKNING. Det er blant annet store sentersatsninger (Senter for Fremragende Forskning) og flere infrastrukturprosjekter polarporteføljen har felles med MNT, og det er infrastrukturprosjekter som generelt har store budsjetter.

Polarporteføljen har relativt mange felles prosjekter med Samfunnsvitenskap, men det er ganske lite felles budsjett med den porteføljen.