Vi er til stede på Arendalsuka for å delta i diskusjoner om hvordan forskning gir fremtidsrettede løsninger – både for næringslivet og offentlige virksomheter. Møt oss på et av arrangementene eller besøk oss på vår seilbåt i Pollen.
Norske forskere gjør det fortsatt svært bra i det europeiske rammeprogrammet Horisont Europa. Per mai 2024 har norske miljøer konkurrert seg til rundt 1,2 milliarder euro, eller 12,7 milliarder kroner. Dette gjør at Norge fortsatt er med på topp ti-listen over land som har konkurrert seg frem til mest penger i Horisont Europa.
Regjeringen har satt av minst én milliard kroner til økt forskningsinnsats på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av den digitale teknologiutviklingen de neste fem årene. I 2025 skal det opprettes fire- til seks sentre for kunstig intelligens. Forskningsrådet har nå mottatt 122 skisser fra kunnskapsmiljøer i hele landet som ønsker å være med å etablere de nye sentrene.
Første runde med løpende søknadsmottak og -behandling i FRIPRO er gjennomført, med god balanse mellom fagområder og karrieretrinn.
Tre prosjekter skal finne løsninger som styrker kapasitetsutnyttelsen og fleksibiliteten i kraftsystemet. Bedriftene som får støtte er Karmsund havn IKS, Ren AS og Tinfos AS og de leder hvert sitt prosjektkonsortie med til sammen 15 partnere fra akademia, næringslivet og offentlig sektor.
Dag Hessen sammenligner nedbyggingen av naturen med å fjerne én og én bolt fra et fly i lufta. Det går bra en stund, men det ender ikke godt.
Fire nye prosjekter får til sammen 40 millioner for å forske på samkjøring, sikring av fergekaier og bedre systemer for å planlegge erstatninger for jernbane ved forstyrrelser på jernbanelinjer.
31 nye forskningsprosjekter får penger til å forske på blant annet avanserte batterimaterialer, løsninger for å redusere fuglekollisjoner i vindturbiner og risikohåndtering offshore i et endret klima.
I dag får 21 forskningsprosjekter rundt i Norge en etterlengtet nyhet: De får totalt 216 millioner fra Forskningsrådet til forskningsprosjekter som skal gi banebrytende ny kunnskap. Felles for prosjektene er at de holder svært høy vitenskapelig kvalitet og at ideene til forskningen kommer fra forskerne selv. Universitetet i Oslo får flest nye prosjekter, og nesten en fjerdedel av potten.
Syv nye forskningsprosjekter kan nå settes i gang. De skal blant annet forske på bruk av kunstig intelligens for å optimalisere seilaser, bruk av kjernekraft for fremdrift av handelsskip og utvikling av digitale verktøy for å forbedre skipsdesign, energieffektivitet og sikkerhet i maritim navigasjon.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 03.52 CET