Chatvindu
- Flytt mellom elementer i chatvinduet
- Tabulatortast
- Skift + tabulatortast
- Utfør handling
- Enter-tast
Dette er en hjelp til utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Her beskrives sentrale kjennetegn, og vi utdyper noen av de kravene du møter på i utlysningen. En fullstendig beskrivelse av krav til søknaden finner du i utlysningen.
Det er kun godkjente norske forskningsorganisasjoner som kan søke på denne utlysningen. Du må legge merke til hvilke temaer det lyses ut midler til, listet under overskriften "Aktuelle temaområder for denne utlysningen". Søknaden skal rettes inn mot ett av disse temaene.
Formålet med Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet er å utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse i forskningsorganisasjonene som næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Vi forutsetter et prosjektsamarbeid mellom forskningsmiljøene og relevante aktører utenfor forskningssektoren. Forskningen foregår i hovedsak hos forskningsorganisasjonene, men samarbeidspartnerne bidrar med erfaring og kunnskap, sikrer at behovet for forskningen er viktig og at forskningsresultatene blir tatt i bruk.
Prosjektenes kjennetegn:
De viktigste rollene i søknaden er:
Under finner du mer utfyllende informasjon om hvem som kan være samarbeidspartner og hva vi forventer at de skal bidra med.
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører fra næringslivet. I tillegg kan prosjektet ha samarbeidspartnere fra andre sektorer. Det er kun forskningsorganisasjoner som kan få dekket kostnader gjennom prosjektet. Øvrige aktører må finansiere sin egen innsats.
Det er viktig at dere fører opp alle som har plikter i prosjektet som samarbeidspartnere i søknadsskjemaet.
Prosjektene innebærer ofte et samarbeid med andre forskningsorganisasjoner, men dette er ikke et krav.
Prosjektene skal ha minimum to norske samarbeidspartnere fra næringslivet som er med og finansierer prosjektet. Disse samarbeidspartnerne skal også bidra med erfaring og kunnskap, og sikre at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer. Forskningsrådets støtte kan være inntil fire ganger de norske næringslivspartnernes kontantbidrag. Se beregningseksempel lenger ned på siden.
Andre typer samarbeidspartnere kan også være viktige for prosjektet selv om deres bidrag ikke er utløsende for finansieringen til prosjektet. I tillegg til flere næringslivspartnerne, kan prosjektene ha med samarbeidspartnerne fra offentlig sektor (eksempel kommuner), frivillige organisasjoner og/eller andre private organisasjoner. Prosjektene kan også ha utenlandske samarbeidspartnere.
Når du søker på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, skal du legge ved et intensjonsbrev fra hver og en av de samarbeidspartnerne som er registrert i søknadsskjemaet.
Her kan du se hva som skal med i intensjonsbrevet og et konkret eksempel (åpnes i nytt vindu).
Prosjektet kan bruke underleverandører som leverer varer og/eller utfører tjenester på oppdrag i prosjektet. Underleverandører kan ikke oppnå rettigheter fra arbeidet de leverer. Underleverandører kan ikke være i avhengighetsforhold med noen av partene i konsortiet for prosjektet.
Utlysningen krever at prosjektansvarlig gjennomfører prosjektet i faktisk samarbeid med samarbeidspartnerne sine. Faktisk samarbeid kjennetegnes ved at partene utveksler kunnskap eller teknologi for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere definerer i fellesskap omfanget av prosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. Viktige elementer for å unngå indirekte statsstøtte, er bred spredning av resultater eller at eventuelle immaterielle rettigheter fordeles forholdsmessig i forhold til deltagernes bidrag.
Statsstøtteregelverkets definisjon av faktisk samarbeid:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid".
For å unngå indirekte støtte til samarbeidspartnerne som er foretak, må samarbeidsavtalene være innrettet i henhold til ESAs retningslinjer for støtte til FoUoI paragraf/punkt 28.
(Norsk oversettelse hentet fra regjeringens informasjon om ESAs retningslinjer.)
"Når samarbeidsprosjekter utføres i fellesskap av foretak og forskningsorganisasjoner eller forskningsinfrastrukturer, anser tilsynet at det ikke tildeles indirekte statsstøtte til de deltagende foretakene gjennom disse enhetene på grunn av gunstige vilkår for samarbeidet dersom en av følgende vilkår er oppfylt
(….…)
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte i denne utlysningen. Det vil si at midler fra Forskningsrådet kun kan benyttes til å finansiere forskningsorganisasjonenes prosjektkostnader. Kostnader hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, både norske og utenlandske, skal holdes utenfor budsjettabellene. Dette gjør vi for å gjøre den administrative oppfølgingen av prosjektet enklere. Samarbeidspartnernes kostnader går da ikke inn i den formelle prosjektoppfølgingen med regnskapsrapportering og godkjenning av kostnader. Aktivitetene de skal utføre skal likevel beskrives i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
På Forskningsrådets nettsider finner du informasjon om hvilke timesatser som skal benyttes avhengig av om samarbeidspartnere er fra instituttsektoren eller UH-sektoren. Her finner du også informasjon om timeføring for de utenlandske forskningsorganisasjonene.
Vi støtter kun kostnader som er gjenfinnbare i prosjektdeltakernes offisielle regnskap. Dersom for eksempel datasett eller utstyr stilles gratis til rådighet for prosjektet, kan dette ikke legges inn som en kostnad på prosjektet.
Dere kan kun søke om støtte til forskningsaktiviteter som kan karakteriseres som grunnleggende- eller industriell forskning. Definisjonen finner du på nettsiden vår om statsstøtte fra Forskningsrådet. Utlysningen støtter ikke eksperimentell utvikling. Aktiviteter av mer driftsmessig karakter eller tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle rettigheter, markedsundersøkelser eller markedsføring støttes heller ikke.
Du finner mer detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Prosjektene skal bidra til langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer innenfor faglige temaer med stor betydning for norske samfunnsaktører. Dette innebærer at hoveddelen av prosjektmidlene skal benyttes i Norge. Ofte vil likevel samarbeid med utenlandske samarbeidspartnere tilføre prosjektene stor verdi.
Utenlandske samarbeidspartnere håndteres forskjellig med hensyn til om kostnadene kan føres inn i prosjektbudsjettet, og om de kan få dekket disse kostnadene gjennom støtte fra Forskningsrådet eller ikke. Kontantbidrag fra utenlandske næringslivsaktører vil ikke være utløsende for Forskningsrådets støtte til prosjektet.
Utenlandske forskningsorganisasjoner |
Ja, kostnadene skal føres inn i budsjettabellene, og de kan finansieres gjennom midler fra Forskningsrådet.Se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren. |
Utenlandske offentlige aktører og NGO-er (Non-Governmental Organization) |
Nei, kostnadene skal ikke føres inn i budsjettabellene. De dekkes ikke av midlene til prosjektet. Det er likevel viktig at disse aktørenes aktivitet beskrives i prosjektbeskrivelsen. |
Utenlandske bedrifter og foretak |
|
Utenlandske underleverandører |
Ja, prosjektet kan ha underleverandører fra andre land. Underleverandørers kostnader leveres på faktura til prosjektansvarlig på lik linje med norske underleverandørtjenester. Innkjøp fra underleverandører skal spesifiseres i søknaden. |
Samarbeidspartnerne må bidra med kontantfinansiering for å dekke en andel av forskningsorganisasjonenes kostnader. I søknadsskjemaets finansieringstabell er dette kalt Privat finansiering.
Hovedregelen er at Forskningsrådets finansiering maksimalt kan være fire ganger kontantbidraget fra de norske næringslivspartnerne. Regelen tilstrebes også for hvert enkelt av årene i prosjektperioden.
Her tar vi utgangspunkt i en godkjent forskningsorganisasjon som søker om midler. Prosjektansvarlig har etablert et konsortium med fire sentrale samarbeidspartnere.
Disse er med i prosjektet:
Vi ser først på kostnadstabellen Kostnader pr prosjektpartner per år. For kompetanseprosjekter er det kun forskningsorganisasjonene som kan føre kostnader i budsjettabellene.
|
2022 |
2023 |
2024 |
Sum |
Prosjektansvarlig |
3000 |
4000 |
3000 |
10 000 |
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
300 |
300 |
400 |
1 000 |
Totalsum |
3 300 |
4 300 |
3 400 |
11 000 |
I finansieringstabellen Finansiering per prosjektpartner, ser vi på hvordan prosjektet skal finansieres. Kontantbidraget fra samarbeidspartnerne føres opp i kolonnen for egenfinansiering.
Merk dere regelen om at Forskningsrådets støtte ikke kan overgå 4 ganger bidraget fra norske næringslivspartnere. I dette eksempelet er bidraget fra de norske næringslivsaktørene på 2 mill. kroner. Det vil si at prosjektet maksimalt kan søke om 8 mill. kroner. Kontantbidraget fra den utenlandske næringslivsaktøren teller ikke med når Forskningsrådets støtte skal beregnes, men vil likevel være et viktig bidrag for å finansiere kostnadene i prosjektet.
|
Forskningsrådet |
Egen |
Annen |
Sum |
Prosjektansvarlig |
8 000 |
|
|
8 000 |
Norsk næringslivsaktør |
|
1000 |
|
1 000 |
Norsk næringslivsaktør |
|
1000 |
|
1 000 |
Utenlandsk næringslivsaktør |
|
1000 |
|
1 000 |
Totalsum |
8 000 |
3 000 |
|
11 000 |
I tabellen Finansieringsplan per år, skal finansieringen fra aktørene fordeles over hele prosjektperioden. Grunnregelen om Forskningsrådets støtte tilstrebes per år.
Legg merke til at kontantbidraget fra den utenlandske næringslivsaktøren føres på Internasjonale midler. Da ser vi tydelig hva som skal telle med i beregningen.
|
2022 |
2023 |
2024 |
Sum |
Egenfinansiering |
|
|
|
|
Internasjonale midler |
300 |
300 |
400 |
1 000 |
Offentlig finansiering |
|
|
|
|
Privat finansiering |
600 |
800 |
600 |
2 000 |
Forskningsrådet |
2 400 |
3 200 |
2 400 |
8 000 |
Totalsum |
3 300 |
4 300 |
3 400 |
11 000 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 5. mai 2025, kl. 13.53 CEST