Spør KI-samtaleroboten vår

Alt vi ikke vet, er det verdt å finne ut av

Vi er født nysgjerrige. Vi prøver, feiler og finner ut av ting. Forskning oversetter undring til kunnskap vi kan bruke til å ta samfunnet videre. Forskning leder til innovasjon og nyskaping. Men stoler vi på forskningen hvis vi selv opplever en annen virkelighet?

Nærbilde av en kaktus med lange, tynne pigger i forgrunnen. I bakgrunnen skimtes en hånd, med utstrakt  pekefinger, som forsiktig nærmer seg piggene, mens ansiktet til en person er ute av fokus.

Tillit til forskning skapes ikke gjennom én forklaring. Tilliten bygges over tid gjennom systematiske og etterprøvbare metoder. Åpenhet, nysgjerrighet, vilje til å lytte og prøve noe nytt er avgjørende.

Når vi er nysgjerrige tar vi vare på tvil og undring. Da tar vi også vare på noe av det viktigste i samfunnet vårt.

Forskning gir ikke alltid klare svar 

Forskning tar tid. Mange ønsker raske og tydelige svar. Forskning gir oss ofte nyanser. Forskning går ut på å stille spørsmål, teste ideer på en systematisk måte, gjøre feil og lære av dem. Det er slik ny kunnskap blir til.

Når forskning fremstilles som sikre svar, kan mange bli skeptiske og miste tilliten. Det skaper ofte mer tillit å si:

– Dette vet vi. Dette er vi usikre på. Og dette undersøker vi nå.

Forskningen skal være mulig å etterprøve og den skal være tilgjengelig for dem som ønsker å gå den etter i sømmene.  

Forskning kan møte motstand

Noen ganger møter forskningen motstand fordi den kan utfordre holdninger, erfaringer og identitet. Samtidig lever vi i en tid med sterkere motsetninger. Dette gjelder også synet på forskning.

I dag varierer tilliten mer enn før. Den varierer mellom

  • ulike grupper
  • ulike temaer
  • de som opplever at forskning angår dem, og de som opplever at den ikke gjør det

Tillit handler ikke bare om kunnskap. Den handler også om tillit til menneskene, institusjonene, bedriftene og prosessene som står bak kunnskapen.

Løsningen er ikke å heve stemmen eller forsterke motsetningene. Løsningen er åpenhet, dialog og respekt for at mennesker kan være uenige og at det kan finnes flere svar og ulike løsninger.

En hånd heller melk fra en kartong ned i et tomt glass på et bord, men mye av melken renner utenfor og søles på bordflaten. Hånden som holder kartongen er mørk og skinnende, det er en robotarmprotese.

Forskning må være relevant for folk 

Noen opplever forskning som fjernt. De opplever det som noe som eksperter langt fra ens egen hverdag driver med. Når forskning ikke oppleves som relevant for eget liv, svekkes også tilliten.

Forskning skal gi oss kunnskap som kan brukes til innovasjon, nye løsninger, bedre produkter, tjenester og prosesser.

Forskning skjer ikke isolert. Den er en del av samfunnet og hverdagen vår. Folks deltakelse i forskningen er helt avgjørende.

Tenk for eksempel på helseforskningen. Helsetilbudet du får er utviklet fordi folk har deltatt i forskningen. 

Vi i Forskningsrådet ønsker å være med å vise

  • hvordan forskning foregår
  • hvorfor forskning tar tid 
  • at forskning gir løsninger til nytte for store og små utfordringer for oss alle

Alt vi ikke vet, er det verdt å finne ut av

Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. mai 2026, kl. 17.16 CEST

Stor pågang

I forbindelse med søknadsfristen 27. mai og overgangen til nytt søknadssystem, får vi nå mange henvendelser. Derfor kan det ta lenger tid enn vanlig før du får svar. Vi svarer deg så raskt vi kan. Det er lurt å lese gjennom informasjonen vår om det å søke i nytt søknadssystem før du tar kontakt med oss. Her står det mye nyttig. 

Viktig varsel

Til utlysingane med søknadsfrist 27. mai kl. 13.00 betener vi vakttelefonen +47 22 03 70 00 torsdag 21. mai, fredag 22. mai og tysdag 26. mai kl. 08.00–15.00 og onsdag 27. mai kl. 08.00–13.00.