Haien har en sentral rolle i økosystemet vårt, men de tre norske haiartene er utrydningstruet. Forskere jobber på spreng for å avdekke atferden deres for å kunne forvalte bestandene på riktig måte. Gevinsten er avgjørende kunnskap om havets mest karismatiske rovdyr, og balanse i det maritime økosystemet.
I Norge har vi tre haiarter — håbrann, brugde og pigghå. Alle tre har vært viktige i det norske fisket. Brugdens lever ble brukt til oljeproduksjon. Håbrann har smaksrikt kjøtt som minner om tunfisk. Spiste du fish and chips på 80-tallet, er sannsynligheten stor for at det var pigghå. Så ble den overfisket.
– Fordi vi manglet overvåking, ble alle tre artene overfisket, forklarer Claudia Junge, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Nå er de rødlistet som truede arter. Havforskningsinstituttet samarbeider med Forskningsrådet og åtte andre samarbeidspartnere, deriblant Fiskeridirektoratet, for å avdekke hvor haiene beveger seg, og hvorfor, for å kunne sikre bærekraftig forvaltning.
Prosjektet “Sharks on the move” har fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet. Målet er å få økt kunnskap om haienes eveområder i et presset økosystem. Fiskeri, klimaendringer, kystområdeutvikling og båttrafikk påvirker leveområdene til haien.
Viktig å bevare haien
Haien har en viktig funksjon som rovdyr i det maritime økosystemet, men det har vært lite forsket på dem. Haien er ofte øverste ledd i næringskjeden og spiser andre fisk, som igjen spiser småfisk, og som igjen spiser plankton eller alger. Livet i havet henger sammen, og naturen regulerer seg selv. Forsvinner haien, blir det ubalanse i næringskjeden, og i et eksempel fra utlandet har forskere vist at når haien forsvinner, har ubalansen førte til at hele rev dekkes av alger.
Haien spiser også døde dyr, migrerende haiarter transporterer viktige næringsstoffer, og ikke minst har den vært viktig innenfor fiskeri.
– Haier er ekstra sårbare fordi de vokser veldig sakte, og de fleste har få avkom. De har lang levetid, og for eksemple håkjerring kan bli kan over 270 år De tre haiartene fra prosjektet kan bli 50 år gamle. Så når den blir nedfisket, tar det lang tid før bestanden gjenoppbygger seg, forklarer Claudia.
For første gang siden 2009 er det nå lov å fiske en liten andel pigghå. Fiskekvoten er et resultat av mange års innsamling av data og forskning.
Samler data for å forstå haien
Ved å merke haiene kan Claudia og samarbeidspartnerne følge med på hvordan de oppfører seg i havet. Drives de etter mat eller temperatur? Og hvordan passer menneskers aktiviteter inn? Oppholder de seg der det er mye eller lite aktivitet? Claudia og teamet samler inn all den data de klarer. Fiskeridata, observasjonsdata og bevegelsesdata. Målet er å sette sammen dataene for å forstå hva haiene gjør og hvor de befinner seg. Både i norsk og internasjonalt farvann.
– For oss er det viktig å finne såkalte "hotspots", eller kjerneområder. Vi ønsker å se om dette er områder med mye eller lite aktivitet, slik at vi kan forebygge bifangst av hai, og unngå at haien forviller seg inn i merder eller blir skadet av båtpropeller, sier hun.
Informasjonen de samler inn er helt unik på verdensbasis. De leverer også data og kunnskap til Det internasjonale havrådet.
Vi har ansvar for havet
Claudia understreker at vi har et ansvar for å forstå og ivareta de marine ressursene og dyrene som lever i havet. "Sharks on the move"-prosjektet gir dem muligheten til å snakke med folk om marin bevaring og forskning. Haien har en viktig rolle i økosystemet, men det er også en verdi i seg selv, å ha hai i havet.
– Vi samler også observasjoner gjennom “dugnad for havet”, der folk kan registrere observasjoner de gjør av hai. Dugnad for havet er en åpen database der alle som vil kan rapportere inn og søke i tidligere observasjoner av arter. De som tar kontakt er ofte begeistret over å ha sett en hai, og vi synes det er veldig gøy når folk tar kontakt fordi de har hatt en positiv naturopplevelse i møte med disse karismatiske dyrene. Det er kanskje en liten del av samfunnet, men likevel en viktig del, sier Claudia.
Støtten har muliggjort forskningen
Uten støtten fra Forskningsrådet kunne ikke Claudia Junge gjennomført forskningen. Særlig satellittmerkingen av haiene, som har vært så vellykket, og som de får mye detaljert data tilbake fra, hadde ikke vært mulig uten støtten fra Forskningsrådet.
– Vi har også en stipendiat som tar doktorgraden sin i prosjektet, og det kunne vi ikke finansiert uten Forskningsrådet. Det er en kjempeviktig utdanningsstilling for neste generasjon som skal jobbe ute på havet, sier Claudia.
Samarbeid gir verdifulle resultater
"Sharks on the move" er et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjoner og industri.
Det gir Havforskningsinstituttet stor verdi å samarbeide med ulike forskere og også de som kjenner industrien og samfunnsbehovene. På den måten får de data og innsikt fra folk med ulik ekspertise.
– Vi har også hatt muligheten til å reise ut på rugde- og håbranntokt med Sjøtjenesten fra Fiskeridirektoratet, som er partner i prosjektet. Samarbeidene har vært fantastisk, og vi jobber jo alle for det samme samfunnsoppdraget, sier Claudia.
Fiskeridirektoratet ser også samarbeidet som en unik mulighet for å lære mer om haiartene.
– Vi vet veldig lite om disse haiartene, og slike samarbeidsprosjekter er veldig nyttige for å få inn kunnskap og ha gode diskusjoner om bestander vi har lite data på. På den måten kan vi få på plass reguleringer som tar vare på artene, sier Bård Aarbakke, rådgiver i Fiskeridirektoratet.