Prosjekt frå forskings­organisasjonar

Musikk og lesing for et bedre liv med demens

At musikk kan vekke følelser og minner, vet vi. Forskningsprosjektet HOMESIDE har gitt oss ny kunnskap om hvordan musikk og lesing kan brukes for å skape en bedre hverdag for personer som bor hjemme og som lever med demens.

Betre vêrvarsling kan redde liv og verdiar i Arktis

Forskingsprosjektet Alertness har revolusjonert vêrvarslinga i nordområda. Den skreddarsydde vêrvarslingsmodellen gir meir nøyaktige varsel og betre tryggleik for både menneske og miljø.

Meitemark avslører radioaktiv forurensning

Økt global interesse for kjernekraft som et alternativ til fossile brensler, sammen med bekymringer rundt nukleær sikkerhet i konfliktsituasjoner, har gjort forskning på radioaktivitet viktigere enn noensinne.

Digitalt overforbruk? 67 prosent av nordmenn føler dei er for mykje på nett

I ei tid kor digitale medium er ein uunnværleg del av kvardagen, ser vi også store utfordringar med overdriven bruk av desse. Forskingsprosjektet Digitox har teke tak i problematikken og bidrege til større medvit og meir dialog rundt digital fråkopling i samfunnet.

Kan utdanning redde barns liv?

Kan utdanning vere nøkkelen til å få bukt med barnedødelegheit? Forsking viser at utdanningsnivået hos foreldre har ein kraftig innverknad på barns helse. Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN) avdekkjer overraskande funn om sosial ulikskap og global helse.

Kor vart jentebarna av i fortidas Europa?

Sjølv i dag finst det samfunn der kvinner og jenter blir sett på som mindre verdifulle enn menn. Dette fører ofte til diskriminering som ulik lønn for likt arbeid og til vald i heimen. Forskingsprosjektet "Savnede jenter" utforskar kjønnsdiskriminering i Europas historie. Målet er å få på plass tiltak som kan forbetre situasjonen i dagens utviklingsland.

Vil gi kreftpasientar rehabiliteringa dei treng gjennom digitale avgjerdsverktøy

Forskarane bak prosjektet CareScreen vil utvikle eit digitalt avgjerdsstøtteverktøy for å sikre at kreftpasientar får tilgang til meir effektiv rehabilitering. Vi inviterte dei til studio for å lære meir om prosjektet.

Styrking av barnevernets samtaler gjennom kunstig intelligens

Med nye AI-drevne avatarer kan vi gi barnevernsansatte bedre verktøy for å trene samtaleferdigheter og engasjere barn i samtaler. Dette kan revolusjonere opplæringen av de ansatte og forbedre livene til utsatte barn.

Forskning kan redde den norske naturen

Tusenvis av norske naturområder ødelegges. Tap av biologisk mangfold truer både naturen og menneskers liv. Forskningsprosjektene ECoMAP og Ecogaps skal forbedre måten vi forvalter og planlegger bruk av land og vann i Norge.

Forskning med ultralyd redder liv og beskytter naturen

Forskningssenteret CIUS, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), bruker ultralyd til å oppdage hjertefeil hos ufødte barn, overvåke skipsvrak som lekker sennepsgass og til å undersøke helsen til oppdrettslaks. Ved hjelp av forskning og innovasjon kan ultralydteknologi løse utallige samfunnsproblemer.

Nytt program for digital læring styrker elevers motivasjon

Elever som har brukt U-Say-programmet har vist tendenser til å velge mer krevende realfag og matematikk. Dette er et lovende tegn på at det digitale læringsprogrammet har reell effekt.

Kan forskning gi oss et plastfritt samfunn?

Årlig produseres det 400 millioner tonn plast. 12 millioner tonn av plasten havner i havet. Orkla og NHHs forskningsprosjekt viser hvordan forskning kan gi oss mindre plast, et renere miljø og samtidig skape nye jobber.

Vil styrke folkehelsen og løse depresjonsgåten

Promentasenteret forsker på kilden til det gode liv. Med seg har de 46 kommuner som jobber for å fremme god livskvalitet og psykisk helse i befolkningen.

Klargjør samfunnet for ekstremværet som kommer

Hans herjet i sommer, og kostnadene knyttet til skadene anslås til 1,6 milliarder så langt. Klimaforskere forutsier mer ekstremvær i årene som kommer. Gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet Klima 2050 rustes samfunnet for fremtidens vær.

Forskning kan redde havets viktigste rovdyr

Haien har en sentral rolle i økosystemet vårt, men de tre norske haiartene er utrydningstruet. Forskere jobber på spreng for å avdekke atferden deres for å kunne forvalte bestandene på riktig måte. Gevinsten er avgjørende kunnskap om havets mest karismatiske rovdyr, og balanse i det maritime økosystemet.

Proof of concept-midler til norsk forskning på blodkreft

Mange års forskning ligger bak gjennombruddet Johanna Olweus og teamet hennes ved Universitetet i Oslo har oppnådd i sin kreftforskning. Nå har de fått til det få andre norske forskere har klart, en Proof of Concept-tildeling fra Det europeiske forskningsrådet.

Norsk industri må ha en tydeligere rolle i fremtidens energisystem

FME HighEFF er verdens største forskningssenter for energieffektivisering. Senteret hjelper norsk industri med å få mer produksjon ut av hver kilowattime energi de bruker. Målet er å kutte energiforbruket med 20-30 prosent, og klimagassutslippene med 10 prosent.

Samarbeid mellom forsking og næringsliv skaper ringverknader for norsk industri

Senter for arktisk petroleumsforsking (ARCEx) er vel i hamn etter åtte års intens forskingsaktivitet. Frå Stavanger i sør til Svalbard i nord har dei bygd eit slagkraftig landslag som har levert mange gode forskingsresultat.

Kan læreren få flere elever til å fullføre videregående?

Forskning viser at lærer-elev-relasjon er en av de viktigste faktorene for elevers faglige og sosiale læring. Kan det også få flere elever til å fullføre videregående skole?

Kan dyphavsgruvedrift foregå bærekraftig?

Det grønne skiftet krever mineraler, og så lenge vi ikke har gode systemer for gjenvinning, vil behovet bare øke. Mange av de viktigste mineralene finnes på flere tusen meters havdyp utenfor Norge. Derfor vil politikerne utrede konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

Mer kunnskap om en uutnyttet fiskeressurs på havdypet

En av de største utfordringene i framtiden blir å skaffe nok sunn mat til verdens befolkning. På mellom 200 og 1000 meters dyp finnes store mengder småfisk og andre arter som ikke blir fisket i særlig grad. De er jevnt fordelt i verdenshavene, og kan bli en kilde til ny mat.

Undersjøisk havobservatorium gir unik innsikt i marine prosesser

Lofoten-Vesterålen kabelobservatorium er et havobservatorium og forskningsinfrastruktur, som består av undersjøiske kabler påkoblet forskjellige typer sensorer. Sensorene sender kontinuerlig informasjon til et anlegg på land.

Bruker muggsopp til å lage bærekraftig fiskefôr

Muggsopp kan gjøre avfallsrester om til bærekraftig ingredienser i fiskefôr. Eksperter mener at å bruke muggsopp kan gi ti milliarder mennesker nok mat og klær uten å ødelegge miljøet.

Kommuner er en gullgruve for forskere

Kommunene i Norge kan dra stor nytte av et forskningssamarbeid, men også forskerne får noe ut av det. Oslo kommune er med i to forskningsprosjekter som skal se på språk- og skriveutviklingen til de yngste barna.

– Forskningsrådets støtte gjorde det mulig å få ERC-midler

Forskningsrådets nasjonale ordninger kan være et springbrett for de som senere vil søke Det europeiske forskningsrådet (ERC). Vi har snakket med tre yngre forskere som anbefaler andre å søke Forskningsrådet før de søker europeiske midler.

Hva skal dyrene våre spise i fremtiden?

Kan insekter, tang og treverk bli framtidens dyrefôr? Med støtte fra Forskningsrådet skal forskere og ulike sektorer i næringslivet jobbe sammen for å finne nye og bærekraftige løsninger på fôr, som kan imøtekomme fremtidens vekstambisjoner i havbruksnæringen og sikre fôr til husdyr i jordbruket. Støtten vitner om å ha truffet blink.

Grunnforskning sentral i innovasjonssuksess

Da NTNU på rekordtid utviklet en koronatest våren 2020, lå det mange års grunnforskning bak. Uten solide grunnforskningsmiljøer kan det bli vanskeligere å få frem originale idéer, mener prisvinnende forsker.

Biprodukt fra sild kan gi helsegevinst

35-45 000 tonn silderogn kastes i havet hvert år. Fiskefileten brukes til mat, men biråstoffet blir avfall. Med støtte fra Forskningsrådet har bedriften Arctic Bioscience funnet et nyttig og bærekraftig formål for rognen.

EU hyller norskledet prosjekt

Med SINTEF i spissen, har forskere utviklet en ny og raskere metode som baner vei for neste generasjons “tingenes internett”. Metoden vekker begeistring i EU og har bidratt til eventyrlig vekst for det norske e-helseselskapet Tellu.

Krig gjør flere kvinner til dommere

Norske forskere har funnet noe ingen har sett tidligere.

Marked og politikk sentralt i maritim omstilling

Sjøfart er en viktig næring for Norge. Men maritim sektor står for store utslipp. Tre forskningsprosjekter fra SINTEF har undersøkt hva som skal til for at sektoren kan bli mer bærekraftig. 

Smart bruk av tre kan kutte store utslipp

Bedre bruk av skogens ressurser kan bidra til å nå lavutslippsmålene. Men da må vi utvikle nye måter å bruke råmaterialet på, og vi må ha mer nøyaktige målinger av effektene. Tre forskningsprosjekter skal sørge for dette.

Fra grunnforskning til ny fabrikk for grønn hydrogen

Et verifiseringsprosjekt resulterte i oppstarten av bedriften Hystar, som baserer seg på mange års forskning på hydrogenteknologi ved SINTEF. Nå etableres en ny industri i Norge.

Klimaendringene vil påvirke fremtidens jakt og fiske

Forskere har sett på konsekvensene for flere av artene vi fisker og jakter på.

Kan deling bli den nye normalen?

Bilene våre står i gjennomsnitt parkert 95 prosent av tiden, og elektriske verktøy brukes mindre enn 13 minutter i løpet av levetiden. I prosjektet ShareON har forskere fra CICERO sett på motivasjoner, barrierer og effekter ved ulike delingsløsninger.

Samarbeider for bedre demokratiopplæring i skolen

Forskere og frivillige organisasjoner skal sammen utvikle lærerutdanningen slik at alle elever i grunnskolen får tro på at de har mulighet til politisk påvirkning.

Verifiseringsprosjekt for tryggere kreftoperasjoner

Ved kreft i mage-tarmkanalen fjernes oftest svulsten kirurgisk og deretter skjøtes tarmen sammen. I dag får opptil 10 prosent av pasientene alvorlige komplikasjoner på grunn av lekkasje fra skjøten. Oppfinnere fra St. Olavs Hospital har utviklet en tryggere løsning med den kirurgiske stiftemaskinen, Koppler. Med et verifiseringsprosjekt fra Forskningsrådet er målet å få i havn en lisensavtale.

– Vi bygger fremtidens helsetjeneste

Kommunene i Agder vil gi kronisk syke pasienter bedre livskvalitet og samtidig bli mer effektive. Løsningen er telemedisinkonseptet TELMA. – Du får bedre innovasjon når du setter deg i førersetet selv, sier prosjekteier Wenche P. Dehli.

Forskere og barnevern: Samarbeidsprosjekt gir et gjensidig løft

Forskere ved Høgskolen i Innlandet samarbeider med Barnevernet for å finne ut hvilken tematikk som er mest nyttig for dem. – Slik treffer vi bedre med velferdsforskningen, sier Astrid Halsa ved Høgskolen i Innlandet.

Åpne data er fremtidens gull

Statens vegvesen og SINTEF vil gjøre Norge og verden bedre med såkalte "åpne data". – Vi har kartlagt hva som må til for at verdifulle data lettere kan deles og skape innovasjon, sier Hilde Austlid i Vegvesenet.

Forskningssenter knuser myter om flerspråklighet

Nyere forskning viser at språklig mangfold er en ressurs. Likevel blir flerspråklighet gjerne sett på som et problem og som et hinder for integrering og norskinnlæring. Forskningssenteret MultiLing bidrar med forskningsbasert kunnskap om flerspråklighet til politikere og allmenheten, slik at vi ikke tar beslutninger på feil grunnlag.

Sirkulærøkonomiprosjekt har blitt en sareptas krukke

Hva må skje for at Vestkanten Storsenter med sine 112 butikker og restauranter skal bli utslippsfritt? For NHH-forskerne har prosjektet blitt en utømmelig kilde til nye hypoteser.

Følger forsoningen mellom den norske stat og minoritetene

Stortinget har bedt en egen kommisjon ta for seg norske myndigheters gjennomgripende fornorskingspolitikk overfor samer, kvener og norskfinner. – Vi har den spennende oppgaven å analysere sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, sier forsker Eva Josefsen ved UiT.

Norsk forskning er i verdensfronten med e-infrastruktur

Stadig flere forskningsfelt produserer eller bruker store mengder data. For å holde tritt med utviklingen har norske forskere behov for mer regnekapasitet. Gjennom den nasjonale infrastruktur for tungregning får de tilgang til regnekraft i verdensklassen.

- Forskning gir oss konkurransefortrinn

Skanska samarbeider med SINTEF for å minimere avfall på byggeplassen og sette premissene for fremtidens byggebransje. – Midlene fra Forskningsrådet gir oss mulighet til å drive innovasjon med ekstra kompetanse og kapasitet, sier seniorrådgiver Pablo Gonzalez.

Bygger bedre kunnskap for en mer bærekraftig byggebransje

Bygg og anlegg står for en stor andel av energibruken og indirekte klimagassutslipp i Norge, samt store klimagassutslipp i verden. Ved hjelp av ny forskning og innovasjon kan vi i fremtiden bo i nullutslippsområder og bygge med minimale utslipp.

Mer kraft ut av hver vanndråpe

Forskningssenteret HydroCen skal gjøre Norge klar for fremtidens kraftmarked. Den tverrfaglige forskningsinnsatsen har allerede gitt flere spennende innovasjoner.

Bygger egen landsby: Hva er livskvalitet for personer med demens?

Med tjenestedesign og brukerinvolvering som verktøy skal Bærum kommune skape et godt liv for personer med demens i en egen landsby som åpner sommeren 2020.

Smart transport i distriktene

Kan effektiv samkjøring av vare- og persontransport gjøre distriktene mer bærekraftige og attraktive for næringsliv og befolkning? Er det mulig å få til et effektivt transportsystem for alle, med lave kostnader og lav miljøbelastning?

Hadde riktig prosjekt på riktig sted til riktig tid

Stayer-evne sikret Horisont 2020-finansiering til et stort prosjekt for bedre beredskap for maritim aktivitet i nordområdene. Nord universitet lyktes ikke på første forsøk, men så slo de til.

Bruker Horisont 2020 til å rekruttere utenlandske talenter

Finansiering fra Horisont 2020 er attraktivt. Marie Skłodowska-Curie actions Individual Fellowships (MSCA IF) er en ordning flere og flere norske universiteter har begynt å benytte systematisk for å rekruttere unge utenlandske talenter. Innsatsen gir uttelling i form av et større antall MSCA-stipendiater.

En oppskrift for ERC-suksess

I 2018 gikk fire ERC Starting Grant til forskere ved UiOs Samfunnsvitenskapelig fakultetet, to av dem ved Psykologisk institutt. Hvorfor lyktes de så godt?

- Finn riktig utlysning og de riktige partnerne

Universitetet i Bergen leder et EU-finansiert prosjekt som skal undersøke hvordan offentlig forvaltning og tjenester fungerer i ulike land og hvordan de endres og utvikles i digitaliseringens tidsalder. Til dette har UiB med seg 11 prosjektpartnere som har fått nærmere 50 millioner kroner til arbeidet fra EUs rammeprogram Horisont 2020.

Banebrytende forskning ble belønnet

Thomas Arnesen lyktes i å få ERC Consolidator Grant etter å ha sendt fem søknader til ERC. Det var en nyttig læreprosess, sier han.

- Du må ha en CV og idé utenom det vanlige

Det er ikke mange som blir tildelt ERC Advanced Grant. Du må være blant de beste av de beste europeiske forskerne. Andreas Stohl ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) er en av dem. Han lyktes på andre forsøk.

- Horisont 2020-kurs ga meg fundamentet

- Behøver ikke perfekt CV for å søke ERC

Jill Walker Rettberg har fått to millioner euro fra Det europeiske forskningsrådet ERC for å forske på hvordan vi oppfatter oss selv og verden rundt oss gjennom ny teknologi. Hun er glad for at hun ikke ventet med å søke ERC til alle hullene i CV-en var dekket.

Satset strategisk på samarbeid på tvers av fag og sektorer

NTNU-professor Annemie Wyckmans leder et samarbeidsprosjekt mellom EU og Kina om smart bærekraftig byutvikling, med finansiering fra EUs rammeprogram Horisont 2020.