Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn
Vurdering av måloppnåelse
Porteføljens investeringer i forskning og innovasjon skal bidra med kunnskap for å forstå og håndtere sentrale samfunnsutfordringer og løse problemer på arbeids-, velferds-, kultur- og medieområdene. En nødvendig forutsetning for å realisere samfunnsmålene er et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Forskningsrådet skal derfor bringe aktørene i forskningsinstitusjonene, næringslivet, offentlig sektor og sivilsamfunnet sammen for å frambringe nyskapende og nyttig forskning og innovasjon. Det er definert seks brukermål for porteføljen:
- Offentlige, private, og ideelle aktører i arbeidslivs-, velferds-, medie- og kultursektorene deltar i større grad i forskningen og tar i bruk resultater og innsikter fra forskningen i sine praksiser.
- Politikere, sentral og lokal forvaltning og sektorene på porteføljens områder har et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og virkemiddelutvikling – og offentlig debatt.
- Forskere og fagmiljøer på porteføljens områder har høy kvalitet, er kreative og har en teoretisk og metodisk mangfoldighet.
- Forskere bruker ulike typer studier av effekter av ordninger og tiltak innenfor arbeids-, velferds-, medie- og kultursektorene.
- Forskere fra humaniora og rettsvitenskap er godt representert i forskningen på porteføljens områder.
- Gode forskere og fagmiljøer finnes på alle porteføljens delområder.
I vurdering av måloppnåelse må en ta hensyn til blant annet årlig budsjett og porteføljens innretning.
Porteføljestyret jobber strategisk med virkemiddelbruken for å oppnå brukermål 1: Offentlige, private, og ideelle aktører i arbeids-, velferds-, medie- og kultursektorene i større grad deltar i forskningen og tar i bruk resultater og innsikter fra forskningen i sine praksiser. Det viktigste tiltaket for å oppnå dette målet er at porteføljestyret årlig investerer i forskningsprosjekter som har høy relevans for samfunnsutfordringene og relevante sektorer. Videre sikrer bruken av samarbeidsprosjekter aktiv deltakelse fra forvaltnings- og praksisfeltets – dette styrker ytterligere sjansen for at resultatene og innsiktene fra forskningen blir brukt i for eksempel utforming og forbedring av virkemidler og tiltak. Siden porteføljestyret begynte med utlysning av samarbeidsprosjekter i 2020 har deltakelsen fra offentlig sektor, spesielt da kommuner og NAV, og ideelle aktører økt. Det er ikke særlig deltakelse fra næringslivet i porteføljen, men dette er heller ikke unaturlig med tanke på porteføljeplanens tematiske innretning. Innsatsen for praksisnær forskning på arbeids- og velferdsfeltet prioriteres videre gjennom samfinansiering mellom porteføljestyrene for Velferd, kultur og samfunn og Helse – denne typen samarbeid er nevnt som tiltak i porteføljeplanen. Porteføljestyret følger videre opp med investering i Offentlig sektor ph.d. på arbeids- og velferdsfeltet. Budsjettstørrelse og prioriteringene innenfor porteføljestyrets ansvar for kultur- og mediesektoren har ikke tillatt en større satsing på tverrsektorielle samarbeid i denne delen av porteføljen, utover tre samarbeidsprosjekter for museumsforskning som vil ha oppstart i 2023. Kultursektoren er imidlertid en svært aktiv søker og prosjektansvarlig i Offentlig sektor ph.d.-ordningen. Utviklingen i deltakelse fra sektorene vurderes som god gitt de budsjettmessige rammene, men antall søknader og kvalitet varierer mellom tematiske områder. For eksempel er det potensial for flere og kvalitetsmessig bedre søknader om barn, unge og familier, spesielt når det gjelder praksisnær forskning.
Brukermål 2 er at politikere, sentral og lokal forvaltning og sektorene på porteføljens områder skal ha et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og virkemiddelutvikling – og offentlig debatt. Dette kan ses i sammenheng med brukermål 6: Gode forskere og fagmiljøer finnes på alle porteføljens delområder. Det vurderes at porteføljestyrets bidrag til kunnskapsgrunnlag holder høy kvalitet og er relevant for brukere av forskning og allmennheten. Samtidig må mål om et godt kunnskapsgrunnlag ses i sammenheng med dagens tematiske innretning på den aktive prosjektporteføljen i Forskningsrådet. Her vil det være flere områder hvor Forskningsrådet samlet per i dag ikke finansierer prosjekter og dermed ikke bidrar til kunnskapsgrunnlag, bygging av forskningsmiljøer og utvikling av enkeltforskere – dette kan være grunnet budsjettmessige begrensninger som ikke tillater prioritering av tema, få søknader og/eller for lav kvalitet. Tematisk innretning i aktiv prosjektportefølje er beskrevet nærmere i Tema-kapitelet over, og i vurdering av tematiske prioriteringer under.
Porteføljestyrets investeringer bygger opp under porteføljeplanens faglige prioriteringer, og brukermål 3: Forskere og fagmiljøer på porteføljens områder har høy kvalitet, er kreative og har en teoretisk og metodisk mangfoldighet. Forskningskvaliteten på porteføljens områder vurderes som god. Teoretisk mangfoldighet er utfordrende å måle, men det vurderes at prosjekter som tildeles midler bygger opp under målet om metodisk mangfoldighet – spesielt gjelder dette innenfor kvantitativ forskning. Av andre tiltak støtter porteføljestyret opp under internasjonalt samarbeid og komparative perspektiver, forskermobilitet og god kjønnsbalanse i egne investeringer. Porteføljestyret bidrar videre med midler til internasjonale utlysninger, for eksempel gjennom NordForsk, når disse støtte opp under porteføljeplanens tematiske prioriteringer. I innsatsen for brukermål 4 – Forskere bruker ulike typer studier av effekter av ordninger og tiltak innenfor arbeidslivs-, velferds-, medie- og kultursektorene – har porteføljestyret etterspurt ulike metoder for måling av effekter i utlysninger. Det vurderes at forskerne i porteføljen er aktive brukere av registerdata og annen stordata, og effektstudier mottar midler på spesielt arbeids- og velferdsfeltet. Utlysning av samarbeidsprosjekter styrker ytterligere prioritering av forskning på tiltak.
Det siste brukermålet spesifikt relatert til porteføljens faglige prioriteringer er brukermål 5: Forskere fra humaniora og rettsvitenskap er godt representert i forskningen på porteføljens områder. Humaniora vurderes som godt representert i den allmenne kulturforskningen og delvis på det kultur- og mediepolitiske området. Dette er ikke unaturlig gitt tematisk innretning og uttalt prioritering av humaniora i relevante tematiske utlysninger. Det er flere utfordringer knyttet til å styrke humaniora på arbeids- og velferdsfeltet, dog vil en finne perspektiver fra for eksempel historie, filosofi og kjønnsstudier i prosjekter med hovedtyngde i samfunnsvitenskap. På arbeids- og velferdsfeltet er det ønskelig med høyere andel humaniora, som vil ha verdifulle perspektiver i for eksempel integreringsforskningen. Rettsvitenskap, som med ulik styrke har vært etterspurt og prioritert i flere utlysninger, har hatt en positiv utvikling i prosjektporteføljen finansiert av porteføljestyret, særlig i arbeids- og velferdsforskningen. Andelen er imidlertid fremdeles lav. F.o.m. 2023 vil porteføljens og Forskningsrådets innsats styrkes ytterligere når to EØS-sentre i juridiske miljøer starter opp. Det vurderes allikevel at antall søknader med tyngde i, og/eller godt integrerte, rettsvitenskapelige perspektiver er lavere enn det som er potensialet for et fagområde som har en naturlig og viktig rolle i arbeids- og velferdsforskningen.
Porteføljens tematiske prioriteringer er svært brede og sammensatte, og det er store kunnskapsbehov som krever langsiktige perspektiver. Eksempler på områder som vurderes som godt representert i den samlede Forskningsrådsinnsatsen er f.eks. integreringsforskning, arbeidsmarkedsforskning, ulikhetsforskning og forskning om arbeidsmiljø og arbeidshelse. Gjennomganger viser også at arbeids- og velferdstjenesteforskningen er styrket, etter å ha tidligere vært definert som et av de svakere forskningsområdene på velferdsfeltet. Samtidig vil det være problemstillinger innenfor disse områdene som har potensial for flere og/eller bedre søknader - porteføljestyrets og Forskningsrådets samlede innsats innenfor porteføljeplanens fire tematiske prioriteringer er gjennomgått i Tema-kapittelet. Det er positiv utvikling på flere av porteføljens områder, med økende finansiering av forskning om bl.a. velferdssamfunnets tjenester og organisering, arbeidsliv og arbeidsmarked, og familie og oppvekst og kultur. Det er imidlertid områder under porteføljeplanens tematiske prioriteringer som det mottas færre søknader på, og dermed i mindre grad finansieres. Eksempler fra Tema-kapittelet er forskning om legitimitet og tillit til velferdssamfunnets institusjoner, forholdet mellom lov, forvaltning og rettigheter, pensjon og eldre arbeidstakere, arbeidslivskriminalitet, metoder for måling av ulikhet, tiltaksforskning på områder som integrering og fattigdom/ulikhet, likestilling og diskriminering (utover i arbeidsliv).
Innenfor både den brede og den mer sektororienterte kultur- og medieforskningen varierer "dekningsgraden" mellom prioriteringspunktene. Særlig forskning for og om kultursektoren er mindre dekket, noe som bl.a. henger sammen med at andre porteføljer bidrar i mindre grad til dette feltet enn for eksempel når det gjelder medieforskning og kultur mer allment. Likevel er vurderingen at porteføljestyrets egen innsats innenfor kultur- og mediesektoren har vært viktig og gitt mye relevant og ny kunnskap – samtidig som kunnskapsbehovene er store. Den brede kulturforskningen vurderes til å ha gitt viktige bidrag til at kulturforskere fra ulike miljøer studerer aktuelle samfunnsutfordringer, det være seg på teknologi eller natur og helseområdet.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 07.09 CET