Prioriteringer
Porteføljen finansieres i hovedsak av Klima- og miljødepartementet (KLD) og Kunnskapsdepartementet (KD). Prioriteringene gitt i tildelingsbrevene gjenspeiles i utlysningene.
Porteføljestyret for klima og polar har et pådriveransvar for at Forskningsrådets totale portefølje reflekterer målene beskrevet i strategien, herunder målene om Grensprengende forskning og innovasjon og Bærekraftig utvikling, samt de strategiske områdene Hav og Grønt skifte. Porteføljestyret vil etterstrebe investeringer og bruk av virkemidler på tvers av Forskningsrådets porteføljestyrer for å oppnå dette.
Bærekraft er den viktigste prioriteringen i porteføljeplanen, og gir ramme for alle de andre prioriteringene. Dette betyr at økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft er gjennomgående dimensjoner i de utfordringene som prosjektene i porteføljen skal bidra til å løse.
Problemstillingene knyttet til klima- og naturkrisen er komplekse, noe som krever en bred tilnærming, både nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for et betydelig løft i klima- og polarforskningen for å møte allerede eksisterende og fremtidige effekter av klimaendringer på natur og samfunn. Et kunnskapsgrunnlag for å kunne forstå, anvende, tilpasse og omstille oss, vil være avgjørende for en vellykket transformasjon til et klimarobust samfunn. Porteføljestyret har en viktig rolle i å bidra til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse i samfunnet. Norge har som polarnasjon et særlig ansvar for å fremskaffe kunnskap om de polare områdene både i nord og i sør.
Porteføljen skal hensynta og integrere urfolks tradisjonelle kunnskap og lokal kunnskap, og gi samfunnet et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne tilpasse seg klimaendringene.
Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende i klima- og polarforskningen.
Prioriteringer knyttet til fag og teknologi
I klima- og polarforskningen er det behov for grunnleggende kunnskap fra naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, men også forskning som kobler disse fagområdene. Porteføljeplanen legger opp til å styrke både grunnforskning og anvendt forskning innenfor, og på tvers av, alle fagområdene. Kunnskap for en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling krever utvidet forståelse og ny innsikt. Det krever stor grad av tverrfaglig samarbeid, der alle fag og disipliner kan bidra. Teknologiutvikling vil være sentralt for å oppnå målene for klima- og polarforskning, både i form av løsninger for utslippsreduksjoner og klimatilpasning, men også som verktøy for klima- og polarforskningen.
Tematiske prioriteringer
Klimaforskning:
Klimaforskningen skal bidra til å dekke Norges kunnskapsbehov om klima og klimaendringer, samt å levere nødvendig kunnskap for rask omstilling til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp som når målene under Parisavtalen. Klimaforskningen er konsentrert rundt temaområdene:
- klimasystem og klimaendringer
- effekter av klimaendringer på natur og samfunn, tilpasning til klimaendringer og sårbarhet
- omstilling til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp, tilpasning og klimapolitikk
Temaområdene må sees i sammenheng. Porteføljeplanen gjør rede for kunnskapsbehov innenfor temaene. Både nasjonalt og internasjonalt er det behov for økt kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer og natur, klima og energisystemer, matsystemer, økonomi og finans, klima og helse, og mellom klima og migrasjon, sirkulær økonomi, klimarisiko og bærekraftig byutvikling.
For å nå målene beskrevet porteføljeplanen og bidra i samfunnets arbeid med omstilling, klimatilpasning og klimagassreduksjon, vil porteføljestyret samarbeide med andre porteføljer i Forskningsrådet om tverrgående investeringer.
Polarforskning:
Kunnskap om prosesser som styrer polare klima- og miljøutfordringer og effektene de har på miljø og samfunn er viktige i polarforskningen. Norge er en av de store nasjonene på polarforskning, og vi skal bidra til å opprettholde Norges rolle og ansvar som polarnasjon.
Polarforskningen konsentreres om temaene:
- Klima og miljø
- Økosystembasert forvaltning og bærekraftig næringsutvikling
- Geopolitikk og folkeretten
Klima og miljø er et tema som dekker store og viktige områder som klimasystem, klimaendringer, terrestriske og marine økosystemer, miljøgifter og langtransporterte forurensninger. Forskningen skal kunne omfatte påvirkninger, effekter, status og endringer. Mye av forskningen under disse temaene er viktige for nasjonal forvaltning og internasjonale konvensjoner. Det er altså en sterk kobling mellom de tre områdene, så de bør sees i sammenheng.
Polarforskningen er interdisiplinær og for best mulig utnyttelse av midlene vil porteføljestyret i stor grad samarbeide med andre porteføljer i Forskningsrådet om investeringer i polarforskning. Temaområdet geopolitikk og folkeretten er et eksempel på et prioritert temaområde hvor det samarbeides på tvers av porteføljestyrer for å styrke den norske statsvitenskapelige forskningen om polarområdene.
Anvendelsesområde
Norsk klima- og polarforskning er viktig for vår internasjonale forskningsposisjon. Et prioritert anvendelsesområde er derfor å legge til rette for at de norske forskningsmiljøene kan styrke sin kompetanse, tverrfaglige tilnærming, bidrag til faglig utvikling- og kvalitet, slik at de fortsetter å styrke Norges bidrag på relevante forskningsarenaer.
Prioriteringer i forsknings-, utviklings og innovasjonsverdikjeden (FoUol)
Investeringsplanen legger opp til både grunnforskning og anvendt forskning med en kombinasjon av ulike virkemidler for å nå målene beskrevet i porteføljen. Slik oppnår man balanse mellom forskerprosjekter og prosjekter der brukere og miljøer utenfor akademia deltar, og sikrer at FoUol-verdikjeden ivaretas. Prosjekttypene Forskerprosjekt (FP) og Kompetanse og samarbeidsprosjekter (KSP), hvor næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner er samarbeidspartnere, er særlig aktuelle. Også andre virkemidler som koordinerings- og støtteaktiviteter (KOS) og innovasjonsprosjekter (IPO, IPN) vurderes for å få næringsliv og offentlig sektor mer aktivt på banen.
