Arktisk forskningsavtale

Innhold i avtalen

Den arktiske forskningsavtalen skal bidra til å fremme vitenskapelig samarbeid i Arktis mellom Canada, Danmark (inkludert Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Russland, Sverge, og USA (heretter kalt “parter”). Forskningsavtalen er ikke til hinder for samarbeid med andre ikke-avtaleparter (se Annex 17).

Avtalen skal legge til rette for

1. Inn- og utreise av personer, utstyr og materiell
2. Tilgang til forskningsinfrastruktur og fasiliteter
3. Tilgang til forskningslokaliteter
4. Tilgang til data
5. Utdanning, karriereutvikling og opplæringsmuligheter
6. Bruk av urbefolkningens kunnskap

Norske forskere som møter utfordringer med forskningsaktivitet som beskrevet i avtalen i en av de syv andre arktiske statene (Canada, Danmark (Grønland, Færøyene), Finland, Island, Russland, Sverige og USA), kan kontakte Norges Forskningsråd som følger opp avtalen på vegne av Kunnskapsdepartementet.

Forskere fra de andre arktiske statene som møter utfordringer med forskningsaktivitet i Norge, bør kontakte sine respektive lands myndigheter, se annex 2 til avtalen.

Norges Forskningsråd bevilger midler til forskning og innovasjon for å styrke kunnskapen om de polare områdene.
 
Forskningen skal dekke viktige kunnskapsbehov om påvirkninger og endringer i klima, miljø og samfunn, stimulerer til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling, samt styrke Svalbard som norsk plattform for internasjonalt forskningssamarbeid. Tyngden i polarforskningen ligger i temaområdene klima, miljø, marinbiologi, energi, globale utfordringer og politikkutforming og -gjennomføring.

Forskningsrådet har flere finansieringsmekanismer med ulike tidsfrister, noen med faste tidsfrister og andre med løpende frister.
Søkerne konkurrerer med hverandre om finansiering. Godkjente, norske forskningsinstitusjoner kan søke om midler i fm utlysninger. Utenlandske forskningsorganisasjoner kan være partnere i prosjekter.

Forskning på Svalbard krever omfattende planlegging og alle som skal gjennomføre feltarbeid på øygruppa må sette seg inn i gjeldende regelverk. På Svalbard møter man utfordringer knyttet til ferdsel på bre og bresprekker, ferdsel i bratt terreng og snøskred, ekstremvær, isbjørnfare og dårlig til ikke-eksisterende kommunikasjonsdekning og infrastruktur.