Porteføljeanalyse for Industri og tjenestenæringer

Porteføljedimensjoner

Her presenteres relevant statistikk for hvert av de fire porteføljedimensjonene. Under hver dimensjon vil det presenteres tall for INDTJEN-porteføljen, porteføljens egne investeringer, samt for EU-porteføljen.

2.2.1 Fag/teknologi

Porteføljen er åpen overfor alle fag og teknologiområder. De fleste prosjekter er innenfor teknologi, men også matematikk og naturvitenskap, helsefag og samfunnsfag er godt representert. Relativ sett øker helsefag, samfunnsfag og humaniora mest fra 2020 til 2021. Mange av prosjektene er tverrfaglige eller har en flerfaglig tilnærming. Innenfor teknologiområdet er det IKT dominerende, men også materialteknologi, bioteknologi og bygningsfag er sentrale.

Figur 2: Utvikling i INDTJEN-porteføljen innenfor muliggjørende teknologier (mill. kroner)

Figur 2 viser at de muliggjørende teknologiene er viktig i INDTJEN-porteføljen. Dette er i tråd med figur 1 som viser at det er stor overlapp mellom INDTJEN-porteføljen og porteføljen for muliggjørende teknologier. Figuren illustrerer godt den store økning i antall prosjekter innenfor IKT og digitalisering. En trend er at prosjektene i større grad anser kunstig intelligens og maskinlæring som et verktøy for å oppnå ønskede resultater og ikke lenger bare er forskningstema i seg selv slik tendensen har være tidligere.

Merk at fordeling på teknologiområdene i figur 2 ikke er tilgjengelig for porteføljens egne investeringer. EU-porteføljen merkes ikke med fag og teknologi.

2.2.2 Tema

Porteføljen er åpen overfor alle forskningstema. Tabell 2 viser utvikling for de mest sentrale forskningstemaene i INDTJEN-porteføljen for 2020 og 2021. I tillegg vises bidraget fra porteføljens egne investeringer i mill. kroner og andel for disse forskningstemaene. Temaet "Grønn omstilling" viser summen av investeringer merket med FoU-temaene bioøkonomi, lavutslipp, miljø og naturmangfold, sirkulær økonomi og CO2-håndtering. Dette er prosjekter som bidrar til grønn omstilling i næringslivet gjennom utvikling av miljøteknologi og bærekraftige løsninger, reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av nye sirkulære forretningsmodeller.

Tabell 3: INDTJEN-porteføljen fordelt på sentrale forskningstema og bidrag fra porteføljens egne investeringer samt EU-porteføljen. Alle beløp i mill. kroner

Forsknings-tema

2020 INDTJEN-porteføljen

2020 Porteføljens egne invest.

 2020 Andel egne invest.

2020 EU

2021 INDTJEN-porteføljen

2021 Porteføljens egne invest.

 2021 Andel egne invest.

2021 EU

Helse

768

217

28 %

589

965

319

33 %

1 094

Energi

493

21

4 %

308

501

16

3 %

361

Grønn omstilling

1 067

127

12 %

567

1 521

176

12 %

586

Tabell 3 viser at andelen helse i INDTJEN-porteføljen har økt med 25 % fra 2020. Porteføljens egne investeringer i helse har økt fra 26 % i 2020 til 33 % i 2021. Vi ser også sterk vekst til prosjekter som bidrar til grønn omstilling, mens andelen som kommer fra egne investeringer er stabil på 12 %. Energi er relativt stabil for INDTJEN-porteføljen, men EU-andelen har økt noe fra 2020 til 2021. Merk at prosjekter finansiert gjennom Grønn plattform først vil bli synlig i statistikken fra 2022. EU-porteføljens betydelige økning innenfor helse skyldes i hovedsak utvikling av koronavaksine, CEPI, se også avsnitt 2.2.3 tabell 4.

2.2.3 Anvendelsesområder

INDTJEN-porteføljen er åpen for alle næringsområder, men porteføljestyret har det strategiske ansvaret kun for de næringsområdene der det ikke finnes egne strategiske satsninger. Dette er næringsområdene vareproduserende industri, deler av prosess- og foredlingsindustri, deler av bygg, anlegg og eiendomssektoren samt tjenestenæringene. Tjenestenæringene består av varehandel, reiseliv, media, kultur, finans, bank og annen tjenesteyting. Porteføljestyret for industri og tjenestenæringer har for disse et spesialt ansvar for å bidra til strategiske og effektive verdikjeder fra forskning til konkurransedyktige produkter og tjenester i privat og offentlig sektor, inkludert verdikjeder som leder frem til økt eksport. For helse- og IKT-næringene er det andre porteføljestyrer som har det strategiske ansvaret, men med en arbeidsdeling der den grunnleggende og kompetansebyggende forskningen finansieres av andre porteføljestyrer, mens næringslivet gjennom IPN-prosjekter finansieres gjennom porteføljestyret for industri og tjenestenæringer sine egne investeringer.

Tabell 4: Porteføljens investering i de seks næringsområdene for INDTJEN-porteføljen, porteføljens egne investeringer, andel egne investeringer samt EU-porteføljen. Beløp i mill. kroner.

Næringsområde

2020

2021

INDTJEN- Porteføljen

Porteføljens egne investeringer

Andel (%)

EU

INDTJEN- Porteføljen

Porteføljens egne investeringer

Andel (%)

EU

Tjenester

184

31

17 %

46

296

99

33 %

66

Bygg, anlegg og eiendom

289

58

20 %

33

316

106

34 %

34

Vareproduserende industri

411

169

41 %

58

439

217

49 %

65

Prosessindustri

520

113

22 %

96

601

186

31 %

99

Helsenæringen

520

200

38 %

563

707

339

48 %

1049

IKT-næringen

766

136

18 %

190

925

275

30 %

265

Tabell 4 viser at investeringer i alle næringsområdene har økt fra 2020 til 2021. Det samme har også andelen av investeringer som kommer fra porteføljens egne investeringer. Dette skyldes økte investeringer spesielt til IPN gjennom regjeringens tiltakspakke til næringslivet i 2020. Helsenæringen fortsatt er det største næringsområdet i porteføljen.

Tjenestenæringene har vist sterk økning med over 60 % fra 2020. Den største økningen har kommet gjennom porteføljens egne investeringer. En tredel av midlene til dette næringsområdet kommer nå fra porteføljens egne investeringer. Dette kan tilskrives flere målrettet satsing mot tjenestenæringene gjennom øremerkede midler i 2019 og en målrettet utlysning rettet mot tjenestenæringer i 2020-2021. I tillegg kommer til den generelle økningen i midler til IPN. Både antallet og kvaliteten på søknader fra tjenestenæringene har økt de siste årene. Investeringen i IKT-næringen har også hatt en betydelig vekst i noe som må tilskrives økt kvaliteten på søknadene.

Tabell 4 viser også at porteføljens egne investeringer er dominerende inn mot vareproduserende industri og helsenæringen med henholdsvis 49 % og 48 % av budsjett i 2021, mens den er rundt 30-35 % for de andre næringsområdene.

Bygg, anlegg og eiendom (BAE) har også hatt en betydelig vekst. Investering fra egen portefølje er doblet fra 2020 til 2021. Det ble i 2020 gjennomført en målrettet utlysning rettet mot BAE som bidrar sammen med økning i IPN til økt investering i BAE.

EU-midler til helsenæringen har økt mye fra 2019 til 2021. En av hovedgrunnene til dette er at hele bidraget til CEPI til å utvikle Covid-19 vaksine. IKT-næringen har hatt en liten økning i samme periode, mens prosess- og vareproduserende industri har hatt en svakere vekst. De tjenesterettede næringene, vareproduksjon og BAE mottar en liten andel av EU-midlene.

Helse er et prioritert område i EUs rammeprogram og norske miljøer og aktører har lyktes særlig godt de siste årene. Sammenstilling av tabell 1 og 4 viser at nesten halvparten av midlene fra EU i 2021 til porteføljen er helserelatert.

2.2.4 FoUoI-verdikjede

INDTJEN-porteføljen strekker seg over hele FoUoI-verdikjeden med en tyngde på anvendt forskning og kommersialisering. Forskningen i porteføljen retter seg mot strategisk grunnforskning, kompetanseoppbygging i forskningsmiljøene, innovasjon i næringslivet samt mot kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. Strategisk grunnleggende forskning og kompetansebygging finansieres i hovedsak gjennom investeringer fra andre styrer, i.e. grunnbevilgning, infrastruktur, forskerprosjekter, senterordning som SFF, SFI og FME, Nærings-ph.d. samt kompetanseprosjekter.

Tabell 5: INDTJEN-porteføljens investering i ulike søknadstypen, beløp i mill. kroner

År

2019

2020

2021

Søknadstype

INDTJEN-porteføljen

INDTJEN-porteføljen

Porteføljens egne invest.

INDTJEN-porteføljen

Porteføljens egne invest.

Innovasjonsprosjekt

771

842

 462

1 263

 767

Forskerprosjekt

523

468

 0

533

 0

Grunnbevilgninger

267

531

 0

388

 0

Forskningssenter

298

299

 0

404

 0

Kompetanseprosjekt

176

191

 90

294

 87

Kommersialiseringsprosjekt

181

168

 153

192

 169

Annen støtte

418

382

 0

230

 0

Forskningsinfrastruktur

127

100

 0

99

 0

Internasjonale utlysninger

103

113

 84

161

 85

Koordinerings- og støtteaktiviteter

29

51

 20

127

 93

Annet

29

12

 116

10

 45

kontrollsum

2 921

3 157

 924

3 701

 1 246

Tabell 5 viser utviklingen i bevilgning til de mest sentrale søknadstypene i INDTJEN-porteføljen fra 2019 til 2021. Det er Innovasjonsprosjekter som har økt mest i 2021, noe som i hovedsak skyldes regjeringens tiltakspakke til næringslivet i 2020. Nedgangen i grunnbevilgning fra 2020 til 2021 skyldes bortfall tiltakspakken til instituttsektoren i 2021. Økningen for forskningssentre skyldes igangsetting av SFI-prosjekter som ble vedtatt i 2020.

Tabell 5 over viser at budsjett til de kompetansebyggende ordningen er økt fra rundt 1 530 mill. kroner i 2020 til 1 935 mill. kroner i 2021, som tilsvarer en økning fra i underkant av 50 % til 52 % av porteføljen. Andelen av investeringene som går til innovasjonsprosjekter er økt fra på 27 til 34 %. I tillegg kommer deler av internasjonale ordninger (Eurostars) og Annen støtte (Nærings-ph.d.) som også er rettet mot næringslivet. Andelen kommersialiseringsprosjekter er redusert fra 6 til 5,2 %.

Tabell 6: INDTJEN- porteføljen samt EU-porteføljen fordelt på kontraktspartners tilhørighet i FoUoI verdikjeden, tall i mill. kr

År

2019

2020

2021

FoUoI-sektor

INDTJEN

INDTJEN

INDTJEN

Egne invest.

Andel egne invest.

EU-porteføljen

Næringsliv

1 078

1 099

1 472

1 007

68 %

658

Instituttsektor

902

1 152

1 143

68

6 %

468

UoH-sektor

739

695

829

78

9 %

292

Helseforetak

113

107

116

11

9 %

48

Offentlig sektor

60

84

100

62

63 %

50

Øvrige

29

20

42

27

66 %

839

SUM

2 921

3 157

3 701

1 253

34 %

2 356

Tabell 6 viser INDTJEN-porteføljen fordelt på kontraktspartners tilhørighet i FoUoI verdikjeden. Den viser en stor økning i investering i næringslivet. Det skyldes regjerningens tiltakspakke til næringslivet i 2020 som ga økte investeringer i IPN. UoH-sektoren har også hatt en tydelig vekst fra 2020.

Næringslivet har i økende grad lyktes i EUs rammeprogram. Tabell 6 viser også at næringslivet nå er dominerende i EU-porteføljen.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 06.40 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.