Indikatorrapporten
FoU i instituttsektoren
FoU-utgiftene i instituttsektoren utgjorde 17 milliarder kroner i 2022. Det var en økning i løpende priser på en halv milliard fra 2021, se figur 1.4a, men på grunn av den høye prisveksten, likevel en realnedgang på i underkant av 2,5 prosent. Siden starten på 2000-tallet har FoU-utgiftene hatt en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2 prosent, men utviklingen har vært ujevn.
Figur 1.4a FoU-utgifter i instituttsektoren. Løpende og faste 2015-priser. Årlig realendring i prosent. 2001–2022.
Kilde: SSB; FoU-statistikk
Variasjoner i veksten fra år til år henger ved flere anledninger sammen med store investeringer. Dette kommer til syne i figur 1.4b, som viser den reelle utviklingen for henholdsvis driftsutgifter og kapitalutgifter, samt utførte FoU-årsverk.
Årsaken til nedgangen i FoU-utgiftene i 2022 var et slikt tilfelle. Driftsutgiftene til FoU økte med vel 2 prosent, men kapitalutgiftene i 2022 ble mer enn halvert sammenlignet med investeringene i 2021.
Utfra FoU-årsverkene ser vi likevel at FoU-aktiviteten i instituttsektoren i 2022 var på sitt høyeste nivå noensinne. Det ble til sammen utført nærmere 10 400 FoU-årsverk, eller 200 flere FoU-årsverk enn i 2021. FoU-årsverk er nærmere beskrevet i kap. 3.1. Siden begynnelsen av 2000-tallet har FoU-årsverkene i instituttsektoren økt med nesten 50 prosent. Det har imidlertid vært enda kraftigere vekst i de andre FoU-utførende sektorene, noe som gir utslag i instituttsektorens synkende andel av samlet norsk FoU.
I 2022 foregikk 19 prosent av all FoU i Norge i instituttsektoren, mens for 10 år siden var sektorens FoU-andel 25 prosent. En mindre del av nedgangen skyldes strukturendringer, i første rekke ved at fire samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter i perioden 2014-2016 ble innlemmet i Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Figur 1.4b FoU-utgifter etter utgiftstype i faste 2015-priser og antall FoU-årsverk utført i instituttsektoren. 2001–2022.
Kilde: SSB; FoU-statistikk
70 prosent av instituttsektorens FoU er offentlig finansiert
Instituttsektoren utfører bidrags- og oppdragsforskning for offentlige og private aktører i inn- og utland. I 2022 kom 70 prosent av FoU-finansieringen i sektoren fra offentlige kilder. Den høye offentlige andelen må ses i sammenheng med at sektoren omfatter mange enheter der det er naturlig at det offentlige i stor grad bidrar. Dette gjelder i første rekke finansieringen av FoU ved store statlige forvaltningsinstitutter, helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og museer.
Norges forskningsråd finansierte alene FoU for 4,6 milliarder kroner, eller 27 prosent av all FoU i sektoren i 2022. Dette inkluderer grunnbevilgninger til institutter underlagt Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Norsk næringsliv finansierte 17 prosent av FoU-aktiviteten, mens utenlandske kilder sto for 9 prosent.
Sammenlignet med situasjonen for 10 år siden finansierer offentlige kilder nå en større del av instituttsektorens FoU. Det er særlig finansieringen gjennom Norges forskningsråd som har økt. Næringslivet står for en noe lavere andel av finansieringen, se figur 1.4c. De offentlige bevilgningene var særlig høye i 2021 på grunn av investeringer i bygg og flere ekstraordinære utlysninger under pandemien.
Figur 1.4c FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. 2012–2022. Faste 2015-priser, og prosentandelen hver kilde utgjorde.
Kilde: SSB; FoU-statistikk
Mange av de store forskningsmiljøene i instituttsektoren har stor og økende internasjonal aktivitet. I 2022 ble 1,6 milliarder kroner av sektorens FoU finansiert av utenlandske kilder. Det var realvekst i den internasjonale finansieringen på 10 prosent fra 2021. Nesten halvparten av den utenlandske finansieringen av FoU kom gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, mens en femtedel ble finansiert av utenlandske bedrifter, se figur 1.4d.
Figur 1.4d FoU-utgifter i instituttsektoren finansiert av internasjonale kilder. 2022.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Mest FoU innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap
Enhetene i instituttsektoren leverer FoU innenfor alle fagområder, se figur 1.4e. Teknologi er det desidert største fagområdet med 35 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2022. Matematikk og naturvitenskap er nest størst med 24 prosent. Til sammen lå tre femtedeler av FoU-aktiviteten innenfor disse to fagområdene. Samfunnsvitenskap, medisin og helsefag og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin var ganske jevnstore, hver med 12–14 prosent av driftsutgiftene til FoU. Humaniora og kunstfag var det minste fagområdet med 3 prosent av ressursene.
I løpet av den siste tiårsperioden har FoU-virksomhet innenfor matematikk og naturvitenskap økt, mens landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har gått noe ned. Endringen har skjedd ved primærnæringsinstitutter, muligens som en følge av økende innslag av miljø- og klimarelaterte forskningsprosjekter.
Figur 1.4e Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. 2012-2022. Prosent.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Mest FoU innenfor helse og omsorg og energi
Figur 1.4f viser hvordan FoU-virksomheten fra 2017 til 2022 fordelte seg på tematiske områder og teknologiområder[1]. Figuren illustrerer at instituttsektoren har FoU innenfor et bredt spekter av områder. Helse og omsorg og energi var de to største temaområdene, der det ble brukt henholdsvis 2,5 og 2,3 milliarder kroner på FoU i 2022. Det var også betydelig FoU-innsats innenfor temaene klima, marin og miljø, hver med FoU-ressurser i størrelsesorden 1,3–1,6 milliarder kroner.
Blant teknologiområdene er det IKT og bioteknologi som skiller seg ut med stor FoU-innsats, henholdsvis 1,5 og 1,0 milliarder kroner.
Figur 1.4f Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter tematiske områder og teknologiområder. Løpende priser. 2017–2022.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
En heterogen forskningssektor
Flere ulike typer institusjoner tilhører til i instituttsektoren. Kjernen består av institusjoner som har FoU som primæroppgave, men relativt mye FoU blir utført ved institusjoner som har andre hovedformål enn FoU. I sektoren finner vi enheter med både offentlig og privat eierskap. Institusjonenes faglige innretning varierer mye, og det samme gjelder for hvem som finansierer FoU-virksomheten. En fellesnevner for alle enhetene i instituttsektoren er at de ikke utbetaler utbytte.
Til FoU-statistikken for instituttsektoren er det om lag 120 institusjoner som har rapportert FoU-virksomhet i 2022. Rundt en tredjedel av enhetene er forskningsinstitutter, der FoU er kjerneaktiviteten i virksomheten. De fleste forskningsinstituttene sorterer under Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no). Disse instituttene mottar grunnbevilgning gjennom Norges forskningsråd. Noen få statlige forskningsinstitutter er ikke del av dette finansieringssystemet, men mottar sin grunnfinansiering direkte fra eierdepartementet.
Utover forskningsinstituttene, omfattert sektoren i 2022 i underkant av 80 institusjoner. Blant disse varierer innslaget av FoU mye. Gruppen omfatter både private og offentlige institusjoner, der nærmere halvparten er helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus. Museer utenfor universitetene er også del av instituttsektoren. FoU-aktiviteten ved brorparten av museene blir estimert, og de inngår derfor ikke i tellingen av antall enheter ovenfor.
61 prosent av FoU-aktiviteten i instituttsektoren i 2022 foregikk ved institutter som sorterer under Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. I finansieringssystemet for statlig grunnbevilgning er instituttene delt inn på fire fordelingsarenaer:
- miljøinstitutter
- primærnæringsinstitutter
- samfunnsvitenskapelige institutter
- teknisk-industrielle institutter
Nedenfor beskriver vi nærmere kjennetegn og utviklingstrekk ved de enkelte instituttgruppene. Figur 1.4g viser finansieringen av FoU for hver instituttgruppe mer i detalj.
Figur 1.4g FoU-utgifter ved forskningsinstitutter som sorterer under Retningslinjer for statlig grunnbevilgning etter gruppe av institutter og finansieringskilde. 2022.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Teknisk-industrielle institutter
Nærings- og fiskeridepartementet har det statlige bevilgningsansvaret for de teknisk-industrielle instituttene. Denne instituttgruppen omfatter flere svært store enheter. SINTEF, som er en av Nord-Europas største forskningsorganisasjoner, har mye av sin aktivitet på denne arenaen. NORCE, et stort forskningsinstitutt som ble operativt etter fusjoner i 2018, har aktivitet på flere arenaer, herunder den teknisk-industrielle arenaen.
De teknisk-industrielle forskningsinstituttene er den klart største av instituttgruppene som er med i ordningen for statlig grunnbevilgning av forskningsinstitutter. Til sammen rapporterte teknisk-industrielle institutter FoU for 5,3 milliarder kroner i 2022, og de sto for 32 prosent av all FoU-aktivitet i instituttsektoren. Fra 2021 til 2022 var det realvekst i FoU-utgiftene på nær 6 prosent ved de teknisk-industrielle instituttene.
Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler[2], var på om lag 640 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 12 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved teknisk-industrielle institutter, som er en lavere grunnbevilgningsandel enn ved de andre instituttgruppene.
De teknisk-industrielle instituttene skiller seg ellers fra de andre instituttgruppene ved at en betydelig større del av finansieringen kommer fra næringslivet (35 prosent) og utenlandske kilder (16 prosent), se figur 1.4g. Tildelinger fra Norges forskningsråd utover grunnbevilgning og Retur-EU finansierte 1,1 milliarder kroner, eller 20 prosent av FoU-utgiftene. Mye av finansieringen fra Forskningsrådet gjelder samarbeidsprosjekter der næringslivet også deltar.
FoU-aktiviteten ved de teknisk-industrielle instituttene er veldig teknologirettet. 85 prosent av driftsutgiftene til FoU var innenfor teknologi i 2022, mens 15 prosent ble rapportert å ligge innenfor matematikk og naturvitenskap, se figur 1.4i.
Miljøinstitutter
Klima- og miljødepartementet har det statlige bevilgningsansvaret for miljøinstituttene. Blant de største FoU-miljøene på arenaen finner vi Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og miljøforskningen ved NORCE.
Samlet ressursinnsats til FoU ved miljøinstituttene passerte 1,8 milliarder kroner i 2022. Fra 2021 til 2022 var det realvekst i FoU-utgiftene på nærmere 8 prosent ved instituttene på miljøarenaen.
Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler, var på vel 280 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 16 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved miljøinstituttene.
Finansiering fra Norges forskningsråd utenom grunnbevilgning og Retur-EU sto for 24 prosent av FoU-ressursene, mens andre offentlige nasjonale kilder utgjorde 34 prosent. Utenlandske kilder finansierte 12 prosent av FoU-aktiviteten, og 11 prosent ble finansiert av næringslivet.
Matematikk og naturvitenskap er det desidert største fagområdet ved miljøinstituttene med 76 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2022, mens samfunnsvitenskapelig FoU utgjorde 17 prosent av aktiviteten.
Figur 1.4h FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter. 2012–2022. Faste 2015-priser.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Primærnæringsinstitutter
Det statlige bevilgningsansvaret for institutter på primærnæringsarenaen er delt mellom Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. De største instituttene er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nofima.
Med FoU-ressurser på 1,7 milliarder kroner i 2022, er primærnæringsarenaen den tredje største av gruppene med forskningsinstitutter. Ressursinnsatsen i 2022 var vesentlig lavere enn i 2021, noe som skyldes at 2021 var et år med betydelige investeringer til nytt bygg til Veterinærinstituttet.
Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler, var på rundt 330 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 19 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved primærnæringsinstituttene.
Øvrige tildelinger fra Norges forskningsråd sto for 23 prosent av FoU-ressursene, mens annen offentlig finansiering var på i underkant av 500 millioner kroner (28 prosent). Nærmere to femtedeler av denne offentlige finansieringen var tildelinger fra næringsfond.[3] Næringslivet finansierte 19 prosent av FoU-utgiftene ved primærnæringsinstituttene, mens utenlandske kilder utgjorde 7 prosent.
Det meste av driftsutgiftene til FoU i 2022 ble anvendt innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin (43 prosent) og matematikk og naturvitenskap (36 prosent).
Samfunnsvitenskapelige institutter
Det er Kunnskapsdepartementet som har det statlige bevilgningsansvaret for de fleste av instituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen. De samfunnsvitenskapelige instituttene er stort sett mindre enn instituttene på de andre fordelingsarenaene. Blant de største miljøene finner vi de samfunnsvitenskapelige delene ved NORCE og SINTEF og Institutt for fredsforskning (PRIO).
Samfunnsvitenskapelige institutter utførte FoU for vel 1,4 milliarder kroner i 2022. Fra 2021 til 2022 var det en samlet realvekst i FoU-utgiftene på 7 prosent ved denne instituttgruppen.
Grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, inkludert Retur-EU-midler, var på 275 millioner kroner i 2022. Det utgjorde 19 prosent av de samlede FoU-utgiftene ved de samfunnsvitenskapelige instituttene.
Tildelinger fra Norges forskningsråd utover grunnbevilgningen sto for 33 prosent av FoU-ressursene, noe som er den klart høyeste andelen blant instituttgruppene. Annen offentlig finansiering utgjorde 28 prosent. Fire femtedeler av FoU-ressursene ved de samfunnsvitenskapelige instituttene ble dermed finansiert av offentlige kilder. Næringslivets bidrag utgjorde 8 prosent, mens utenlandske kilder sto for 10 prosent av FoU-finanseringen.
De samfunnsvitenskapelige instituttene rapporterte 82 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2022 som samfunnsvitenskap, mens 10 prosent ble klassifisert som medisin og helsefag.
Andre institusjoner
Denne instituttgruppen består av institusjoner som ikke er med i ordningen for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter. Kategorien omfatter både store forskningsmiljøer som har FoU som del av kjernevirksomheten, men i første rekke enheter der FoU utgjør en mindre del sett i forhold til enhetens totale virksomhet. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i denne gruppen av institusjoner.
Blant miljøene med betydelig FoU-aktivitet kan nevnes de statlige forskningsinstituttene Forsvarets forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet, samt forvaltningsorganer som Folkehelseinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Norges geologiske undersøkelse, som har FoU-aktivitet av betydelig omfang innenfor sine ansvarsområder.
Når det gjelder helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus blir full FoU-undersøkelse gjennomført hvert oddetallsår. For 2022 er derfor en samlet FoU-aktivitet på 1,2 milliarder kroner ved sykehusene i stor grad basert på estimater. Sykehusenes andel av total FoU i instituttsektoren i 2022 utgjorde 7 prosent. All FoU ved helseforetakene blir fagklassifisert som medisin og helsefag.
De samlede ressursene til FoU ved andre institusjoner utenom helseforetakene utgjorde 5,4 milliarder kroner i 2022. Sammenlignet med 2021 var det her en realnedgang i FoU-virksomheten på nær 4 prosent.
Finansiering direkte fra departementer og etater utgjorde 76 prosent og Norges forskningsråd 11 prosent, mens bidragene fra næringsliv og utenlandske kilder var henholdsvis 5 og 4 prosent. Den høye offentlige finansieringsandelen har sammenheng med at flere av de største miljøene mottar sin basisfinansiering fra eierdepartementet.
Fagområdefordelingen illustrerer at «andre»-kategorien omfatter et bredt spekter av institusjoner med aktivitet på samtlige fagområder, se figur 1.4i. Det faglige tyngdepunktet i 2022 lå innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin og matematikk og naturvitenskap, hver med 22 prosent, tett fulgt av teknologi og medisin og helsefag med henholdsvis 20 og 17 prosent.
Figur 1.4i Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde og instituttgruppe. 2022.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Totaltall 2023 - realnedgang og svake driftsresultater
Dataene i dette avsnittet bygger på forskningsinstituttenes nøkkeltallsrapportering og omfatter instituttenes totale virksomhet, ikke kun FoU-aktiviteten. Se nærmere om nøkkeltallsinstitutter i faktaboksen under.
Liten vekst i forskningsinstituttenes driftsinntekter i 2023
I 2023 hadde forskningsinstituttene, (dvs. nøkkeltallsinstituttene), samlede driftsinntekter på i alt 13,4 milliarder kroner. Dette var en vekst på nesten 550 millioner kroner som tilsvarer 4,3 prosent nominelt fra 2022. Justert for prisveksten (KPI) som var 5,5 prosent fra 2022 til 2023, gir dette en samlet realnedgang på om lag 1,2 prosent.
Alle de fire instituttgruppene hadde nominell vekst i inntektene fra 2022. Miljøinstituttene hadde den største prosentvise nominelle veksten med nesten 9 prosent, fulgt av primærnæringsinstituttene med 7 prosent. De samfunnsvitenskapelige og de teknisk-industrielle instituttene hadde derimot lavere vekst, på litt over 2 prosent.
Ser vi femårsperioden 2019–2023 under ett, hadde instituttene samlet en vekst på 23 prosent. Miljøinstituttene utmerket seg med en vekst på hele 47 prosent, mens økningen i de øvrige tre arenaene var mindre. De teknisk-industrielle instituttene hadde den laveste veksten med 17 prosent, primærnæringsinstituttene vokste med 20 prosent, mens de samfunnsvitenskapelige instituttene hadde en vekst på 22 prosent. Til sammenligning var prisstigningen i denne femårsperioden på rundt 17 prosent, så justert for dette hadde instituttene dermed en samlet realvekst på om lag 6 prosent.
De norske forskningsinstituttene vi omtaler som nøkkeltallsinstitutter, har FoU som kjernevirksomhet, er underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern og får sin basisbevilgning direkte fra Norges forskningsråd. Forskningsrådet forvalter ordningen som i 2023 omfattet i alt 37 institutter (enheter).
Grunnbevilgningen til forskningsinstituttene består av en fast del og en resultatbasert del. Instituttene er inndelt i fire faglige arenaer hvor de konkurrerer mot hverandre om en mindre del av grunnbevilgningen som omfordeles etter hvordan instituttene skårer på fem ulike indikatorer: nasjonale oppdragsinntekter, internasjonale inntekter, vitenskapelig publisering, medvirkning til avlagte doktorgrader og patenter og lisenser.
Årsaken til betegnelsen nøkkeltallsinstitutter, er at de rapporterer en rekke nøkkeltall til Norges forskningsråd. Selve rapporteringen har vært gjennomført årlig siden 1997 av NIFU, og fra 2022 av Statistisk sentralbyrå.
Figur 1.4j Driftsinntekter etter instituttarena. 2019–2023.
Kilde: SSB, Nøkkeltall
Tre av fire instituttarenaer hadde negative driftsresultat i 2023
Samlet sett hadde instituttene et langt dårligere driftsresultat i 2023 enn i de foregående årene. De hadde til sammen et svært beskjedent driftsresultat på kun 36 millioner kroner i 2023. Dette var 100 millioner kroner svakere enn året før, og driftsresultatet utgjorde bare 0,3 prosent av driftsinntektene.
Av instituttarenaene var det kun de teknisk-industrielle instituttene som hadde et samlet positivt resultat, tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene. Til tross for den høyeste veksten i driftsinntektene, hadde miljøinstituttene det største negative driftsresultatet på -1,1 prosent av arenaens driftsinntekter. Årsaken til dette kan hovedsakelig tilskrives enkeltinstitutter. Den samfunnsvitenskapelige arenaen hadde et nesten like dårlig driftsresultat, med -0,8 prosent av inntektene, mens primærnæringsinstituttenes driftsresultat endte på -0,3 prosent.
Figur 1.4k Driftsresultat som andel av driftsinntekter etter instituttarena. 2019–2023.
Kilde: SSB, Nøkkeltall
De siste årene har mange av instituttene hatt positive driftsresultater, mye på grunn av koronapandemien som førte til lavere kostnader enn normalt, samtidig som inntektene ble opprettholdt. Den svake driftsresultatutviklingen i 2023 ser ut til å skyldes at kostnadene har gått tilbake til normalt nivå, mens inntektene har sviktet noe, både for enkelte institutter og fra enkelte inntektskilder.
Forskningsrådet er fortsatt største finansieringskilde
Nøkkeltallsinstituttenes inntekter kommer primært fra Norges forskningsråd, øvrig offentlig forvaltning, næringslivet og utenlandske kilder. De totale inntektene fra Norges forskningsråd, inkludert grunnfinansiering, oppdrag- og bidragsinntekter, utgjorde 4,5 milliarder kroner i 2023, en vekst på om lag 120 millioner kroner, eller knappe 3 prosent nominelt, fra året før.
Offentlig forvaltning bidro med over 3,6 milliarder kroner, en nominell vekst på mer enn 8 prosent fra fjoråret, mens inntektene fra næringslivet var i underkant av 2,6 milliarder kroner, noe som innebar en reduksjon på 14 prosent fra året før. Instituttenes inntekter fra utenlandske kilder beløp seg til i overkant av 1,9 milliarder kroner, en solid vekst på 16 prosent fra fjoråret. I tillegg kom inntekter fra andre nasjonale kilder på til sammen om lag 720 millioner kroner, en vekst på nesten 16 prosent fra året før.
Ser vi hele femårsperioden under ett, har som nevnt inntektene økt med 23 prosent nominelt, men det er betydelige variasjoner blant de fem hovedfinansieringskildene. Mens inntektene fra Norges forskningsråd har økt ganske jevnt og hatt en vekst på 33 prosent i løpet av perioden, var veksten fra øvrig offentlig forvaltning bare halvparten av dette, med om lag 17 prosent. Etter flere år med moderat vekst fra næringslivet, sviktet også disse inntektene i 2023, og samlet sett for perioden ble inntektene fra næringslivet redusert med om lag 14 prosent. Inntektene fra utlandet varierer en del, men økte betydelig i 2023, slik at den samlede veksten siden 2019 endte på over 30 prosent. Inntekter fra andre kilder, ideelle organisasjoner, stiftelser, fond og andre forskningsinstitutter, hadde en samlet vekst på rundt 16 prosent siden 2019.
Figur 1.4l Driftsinntekter etter finansieringskilde. 2019–2023.
Kilde: SSB, Nøkkeltall
Utenlandske inntekter øker
Instituttenes inntekter fra utlandet er viktige og inngår i det resultatbaserte finansieringssystemet. Samlet sett beløp disse seg til om lag 1,9 milliarder kroner. Ser vi nærmere på de ulike utenlandske kildene (figur 4), fremgår det hvordan disse har utviklet seg de siste årene. EU-institusjoner er den største kilden, og utgjorde nesten 850 millioner kroner i 2023. De hadde også en sterk vekst med nesten 230 millioner kroner, eller nesten 40 prosent siden 2022. Inntekter fra utenlandsk næringsliv økte også betraktelig etter flere år med nedgang, med en vekst på 80 millioner kroner (45 prosent), og utgjorde om lag 580 millioner kroner i 2023. Inntektene fra utenlandske offentlige institusjoner utgjorde 275 millioner kroner i 2023, som var en vekst på 70 millioner kroner, eller 35 prosent mer enn året før. Inntektene fra de øvrige internasjonale organisasjonene har holdt seg stabile og utgjorde 135 millioner kroner i 2023. De tre gjenværende kildene var alle relativt beskjedne i omfang og kan generelt ikke anses som spesielt vesentlige. Eksempelvis utgjorde inntektene fra nordiske organisasjoner kun 23 millioner kroner i 2023, et nivå som har vært relativt stabilt gjennom de siste fem årene.
Figur 1.4m Internasjonale inntekter etter finansieringskilde. 2019–2023.
Kilde: SSB, Nøkkeltall
RETUR-EU viktig for deltakelse i EU-prosjekter
Midler fra Retur-EU (tidligere STIM-EU) har blitt stadig viktigere for instituttene som deltar i EU-prosjekter og utbetales sammen med instituttenes grunnfinansiering. Disse midlene er spesielt viktige for institutter med mange EU-prosjekter, særlig de teknisk-industrielle instituttene, som har hatt en stor andel av slike prosjekter. Hensikten med Retur-EU-midlene er å kompensere for at EU-prosjekter har lavere timepris enn øvrige oppdrags- og bidragsprosjekter, og dermed redusere inntektsgapet og ulempen ved å delta i slike prosjekter, se mer i faktaboksen Om RETUR-EU.
I femårsperioden 2019–2023 har forskningsinstituttene samlet mottatt 1,2 milliarder kroner i Retur-EU-midler. Fordelingen har imidlertid vært ujevn mellom arenaene, hvor de teknisk-industrielle instituttene har mottatt omtrent to tredeler av midlene, tilsvarende om lag 780 millioner kroner. Miljøinstituttene har mottatt rundt 245 millioner kroner (20 prosent), mens primærnæringsinstituttene har fått cirka 115 millioner kroner, eller i underkant av 10 prosent. De samfunnsvitenskapelige instituttene har mottatt langt mindre, med samlede Retur-EU-midler på omtrent 75 millioner kroner i løpet av femårsperioden.
Figur 1.4n Inntekter fra RETUR-EU etter instituttarena i perioden 2019-2023. Mill. kr
Kilde: SSB, Nøkkeltall
Ser vi nærmere på 2023, beløp midlene seg til 360 millioner kroner. Det var en stor vekst på over 30 prosent sammenlignet med året før, da midlene beløp seg til om lag 270 millioner kroner. Noe av dette kan skyldes omleggingen i 2022 til etterskuddsvis utbetaling. De teknisk-industrielle instituttene mottok en stor andel av disse midlene, cirka 230 millioner kroner, miljøinstituttene fikk ca. 75 millioner kroner og primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene mottok om lag 30 millioner hver i 2023.
Retur-EU er en kompensasjonsordning i Norges forskningsråd som skal redusere gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader for norske forskningsinstitutter som deltar i Horisont Europa (HEU), EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Ordningen gir støtte til institusjoner som er oppført på Forskningsrådets liste over godkjente forskningsorganisasjoner.
Støtten er resultatbasert, og beløpet avhenger av hvor mye midler instituttet mottar fra Horisont Europa. Institutter som omfattes av statlige retningslinjer får mellom 33 og 50 % av støtten fra EU, men støtten kan ikke overstige instituttets faktiske kostnader for prosjektet.
Retur-EU gir også ekstra midler for samarbeid med norsk næringsliv, offentlig sektor, og for prosjektkoordinering. Disse midlene gis i tillegg til øvrige Retur-EU-utbetalinger, forutsatt at samlet støtte ikke overskrider instituttets faktiske kostnader. Utbetaling krever at næringsliv eller offentlig sektor er partner eller koordinator i EU-prosjektet.
Midlene skal brukes i tråd med statlige retningslinjer for forskningsinstitutter, og instituttene må rapportere på bruken av midlene til Norges forskningsråd.
Instituttenes finansieringsstruktur varierer
De ulike hovedfinansieringskildene og inntektstypene har ulik betydning for de fire instituttarenaene. For nøkkeltallsinstituttene skiller vi mellom seks ulike inntektstyper som utgjør driftsinntektene, i tillegg til finansinntektene. Disse inntektstypene er grunnfinansiering (som består av ordinær grunnbevilgning og Retur-EU), nasjonale bidragsinntekter, nasjonale oppdragsinntekter, forvaltningsinntekter, utenlandske inntekter og øvrige inntekter (husleie, salgsinntekter etc.).
I gjennomsnitt utgjorde grunnbevilgningen 12 prosent av inntektene, varierende fra 11 til 16 prosent. De nasjonale bidragsinntektene utgjorde en tredjedel av instituttenes inntekter, men hadde ulik betydning for arenaene, og varierte fra 27 prosent for de teknisk-industrielle instituttene til 45 prosent for de samfunnsvitenskapelige instituttene hvor de er av særlig betydning. De nasjonale oppdragsinntektene, som er viktige for samtlige institutter siden de inngår som indikator i det resultatbaserte finansieringssystemet, utgjorde imidlertid kun 26 prosent. Oppdragsinntektene var størst blant de teknisk-industrielle instituttene med 28 prosent, mens de for primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene var minst, med 18-19 prosent.
Forvaltningsinntektene (dvs. inntekter som instituttene får i kraft av å utføre forvaltningsrettede FoU-oppgaver), var særlig viktige for primærnæringsinstituttene hvor de utgjorde rundt en femtedel, mens de for de andre instituttarenaene lå mellom 2 og 6 prosent, og samlet sett kun 8 prosent.
De utenlandske inntektene utgjorde 14 prosent, men var særlig viktig for de teknisk-industrielle instituttene hvor de utgjorde nesten en femtedel, og delvis blant miljøinstituttene hvor de utgjorde 13 prosent. Øvrige inntekter (som består av egne inntekter fra salg eller husleie) utgjorde mellom 1 og 5 prosent, med et samlet gjennomsnitt på 3 prosent. Finansinntektene som kommer i tillegg til driftsinntektene, og genereres av instituttenes egenkapital utgjorde samlet 3 prosent, men varierte fra 2 prosent ved primærnæringsinstituttene til 5 prosent for de samfunnsvitenskapelige instituttene.
Figur 1.4o Instituttenes totale inntekter etter finansieringstype etter arena i 2023. Prosent.
Kilde: SSB, Nøkkeltall
Referanser:
[1] I oddetallsår har tema- og teknologiområdene blitt kartlagt mer detaljert gjennom tilleggsundersøkelser av de enkelte områdene, der svarene fra hovedundersøkelsen kan ha blitt endret av respondentene. Tallene for 2022 vil derfor ikke være helt sammenlignbare med de øvrige årene.
[2] EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere offentlig grunnfinansiering enn det norske forskningsinstitutter har. Retur-EU er en rammestyrt kompensasjonsordning for deltagelse i Horisont Europa (HEU), EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Ordningen kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader.
Forskningsinstituttene står for en stor del av norsk deltakelse i Horisont Europa-prosjekter. Hensikten med Retur-EU er å sikre at norske institutter kan delta i flere slike prosjekter. Ordningen fungerer som en resultatbasert, indirekte styrking av grunnbevilgningen til forskningsinstitutter som i noen grad kompenserer for EUs manglende kostnadsdekning i HEU-prosjekter. (Kilde: Norges forskningsråd)
[3] Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA).
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 03.50 CET