Indikatorrapporten

I dette kapitlet beskriver vi kjennetegn ved foretakene som mottar støtte rettet mot næringslivet i form av tilskudd fra Forskningsrådet og regionale forskningsfond, SkatteFUNN og Innovasjon Norge, innovasjonsrettet støtte fra Siva og støtte fra EUs forskningsprogrammer Horisont 2020 og Horisont Europa (EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon). Med tilskudd menes her kontant ytelse i form av subsidier og skattefradrag. Det innebærer f.eks. at Innovasjon Norges låneordninger og garantier ikke er med i analysen. Analysen omfatter kun norske foretak i 2022.[1]

Årene 2020 og 2021 var begge preget av koronapandemien og tidligere analyser viste at flere søkere av støtte var relativt «nye» (dvs. at de ikke har benyttet seg av støtte fra noen av aktørene i støtteapparatet i 3-årsperioden før koronakrisen) og relativt sett flere av dem kom fra næringer som historisk sett har vært mindre FoU-intensive.[2] Her undersøker vi om mottakere av støtte i 2022 skiller seg på noen måte fra mottakere av støtte under koronaperioden.

Tabell 4.5a viser at det bare er antall norske foretak som mottar tilskudd via EUs programmer som har økt noe fra 2021 til 2022. Samtidig har antall mottakere av tilskudd fra Norges forskningsråd og skattefradrag via SkatteFUNN gått kraftig ned. I det første tilfellet førte uendret totalt beløp til stor økning i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak, i den andre, gikk også totalt budsjettert fradrag ned slik at gjennomsnittlig støttebeløp per foretak var uendret. Mens støttebeløp og antall mottakere var nesten uendret for regionale forskningsfond etter det første koronaåret, har tilskuddet via Innovasjon Norge gått kraftig ned to år på rad etter 2020, både når det gjelder totalt beløp og antall mottakere. Dette skyldes at Innovasjon Norge forvaltet store koronarelaterte krisepakker i 2020 og noen av disse tiltakene fortsatte i 2021, men i mindre omfang. Gjennomsnittlig støttebeløp per foretak fra Innovasjon Norge har derimot økt over tid.

Tabell 4.5a Antall foretak, totalt støttebeløp og støttebeløp per foretak etter virkemiddelaktør i 2020-2022. Mill. NOK

Noter: * Bare støtte fra Siva som foretakene får i form av innovasjonstilskudd er rapportert her. I tillegg kan medlemmer i inkubatorer og næringshager få støtte for nettverksutvikling og kan benytte seg av rådgivning.

Færre nye søkere i 2022 enn tidligere

Mens tabell 4.5a omfatter alle mottakere av FoU- og innovasjonsrettet tilskudd (både til løpende og nye prosjekter), viser tabell 4.5b antall foretak som har søkt og fått bevilgning til et nytt prosjekt i 2022. Disse er fordelt på to grupper: de som har hatt bevilgning fra minst en av aktørene i forrige 3-årsperiode og de som er nye mottakere i 2022. Videre sammenlignes andel nye mottakere i 2022 med tilsvarende andeler i årgangene under koronapandemien.

Tabell 4.5b Antall foretak med bevilgning til nytt prosjekt i 2022 etter tidligere tildelinger

¹ Foretak som hadde fått tildelt bevilgning i form av næringsrettet tilskudd til FoU og innovasjon i 2019-2021 fra minst en av virkemiddelaktørene i analysen.  

Tabellen viser at 1655 mottakere er nye i 2022. Det vil si at ca. 29,5 prosent av foretakene som har søkt og fått tilskudd til FoU og innovasjon i 2022 har ikke hatt noe innovasjonsrettet støtte i perioden 2019-2021. Dette er en klar nedgang fra 3271 nye mottakere i 2020 (jf. kapittel 4.3 i Indikatorrapporten 2021) og fra 2742 nye mottakere i 2021 (jf. kapittel 4.5 i Indikatorrapporten 2022). Gitt at 2020-2021 var en spesiell periode der det ble delt ut store summer i støtte til næringslivet, er noe nedgang i 2022 som forventet. Fremdeles er det Innovasjon Norge som har den største andelen av nye søkere selv om denne andelen gikk ned til ca. 47 prosent i 2022. SkatteFUNN, regionale forskningsfond og Siva hadde henholdsvis ca. 26,1 prosent, 25,8 prosent og 22,7 prosent nye mottakere i 2022. Andel nye mottakere med bevilgning fra EUs programmer følger etter med 22,7 prosent i 2022 (en stor økning i andel nye mottakere sammenlignet med 2020-2021). Andelen nye mottakere er lavest for Forskningsrådet, med 9,8 prosent i 2022.

Videre viser figurene under fordelingene av foretak som mottar tilskudd fra Forskningsrådet (NFR), SkatteFUNN (SKF), Innovasjon Norge (IN), Siva, regionale forskningsfond (RFF) og EUs forskningsprogrammer Horisont 2020 og Horisont Europa (EU) etter størrelse, alder, region og næring. Disse figurene viser at det er en betydelig forskjell mellom virkemidlene med hensyn til brukernes størrelse, alder, region og næring.

Små foretak er store brukere av virkemidler

Figur 4.5a viser fordelingen av støttemottakere i 2022 etter foretakets størrelse målt ved antall ansatte. Figuren viser at mikroforetak med 0-4 ansatte utgjør den største gruppen blant brukerne av støtte i form av tilskudd. Dette kan delvis forklares med at det er en stor andel av foretakene med null ansatte[3] i populasjonen av norske foretak. Andelen med null ansatte samt med ukjent antall ansatte er spesielt høy for Innovasjon Norge og Siva (noe som kan tilskrives ordningen med etablerertilskudd hos Innovasjon Norge og at Næringshage- og Inkubasjonsprogrammer hos Siva er for «startups»). Men det er også en betydelig andel av foretak med null ansatte blant de eldre foretakene. Forskningsrådets og EUs støttemottakere skiller seg derimot ut ved at de har en relativt høy andel store foretak (med 150 eller flere ansatte), sammenlignet med andre virkemiddelaktører.

Figur 4.5a. Fordelingen av støttemottakere i 2022 etter foretakets størrelse (i antall ansatte)

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.  

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter foretakets alder

Figur 4.5b viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Figuren viser at de fleste brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva er nylig etablerte foretak (0-2 år etter stiftelsesår), mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som i stor grad får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer og SkatteFUNN. Dette kan delvis tilskrives Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd og innovasjonsrettede tilskudd fra Siva til bedrifter i næringshager og inkubatorer, som ofte er i etableringsfasen, mens det gjerne kan ta noen år å akkumulere tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å kunne starte et FoU-prosjekt med støtte fra Forskningsrådet eller EUs forskningsprogrammer. Samtidig er mottakere av støtte fra regionale forskningsråd mer jevnt fordelt.

Figur 4.5b Fordelingen av støttemottakere i 2022 etter foretaks alder (i antall år etter stiftelsen)

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter fylke

Når det gjelder foretakenes geografiske plassering, ser vi en betydelig konsentrasjon av mottakere rundt Oslo og Viken, etterfulgt av Trøndelag, Rogaland og Møre og Romsdal. Dette er områder som i tillegg til å være tettbefolkede områder kjennetegnes av relativt kunnskapsintensive næringer og nærhet til sterke universitets- og høgskolemiljøer.

Spesielt Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer og SkatteFUNN har en stor andel av sine støttemottakere i Oslo og Viken mens Innovasjon Norge, Siva og regionale forskningsfond har sine mottakere godt spredt over hele Norge, jf. Figur 4.5c.

Figur 4.5c Fordelingen av støttemottakere i 2022 etter fylke

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.

Som vi har sett over i tabell 4.5a, har de ulike virkemiddelaktørene svært ulik størrelse på totalt bevilget beløp, der SkatteFUNN er spesielt stort, etterfulgt av de relativt jevnstore aktørene Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Fordelingen av disse virkemidlene vil derfor ha stor innvirkning på hvordan de reelle tilskuddene fordeles regionalt, se figur 4.5d.

Figur 4.5d Fordeling av støttebeløp per fylke og virkemiddelaktør i 2022. Millioner kroner.

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.

Virkemidlenes ulike formål

De ulike virkemidlene har mange ulike formål som reflekteres i fordelingen av støtten i figuren over, men har til felles at de er ment å stimulere til økt FoU og innovasjon, og slik føre til økt verdiskapning i næringslivet. Dette er blant annet begrunnet i at investeringer i innovasjons-, og kanskje spesielt FoU-aktiviteter, er forbundet med høy risiko. Investeringer i innovasjoner som kan komme samfunnet til gode vil ikke nødvendigvis komme det enkelte foretak til gode, og staten stiller derfor for en form for risikokapital. Innovasjon Norge og SIVA har i tillegg til formålet om økt innovasjon et distriktspolitisk formål. Dette kan sees ved at spesielt Innovasjon Norges tilskudd fordeler seg jevnere utover fylkene enn for eksempel SkatteFUNN-ordningen som ikke har noen distriktspolitiske målsetninger.

Noen bransjer er spesielt store brukere av virkemidler

Til slutt viser Figur 4.5e fordelingen av støttemottakere i 2022 etter foretakets hovednæring. Den største andel av mottakere av FoU- og innovasjonsrettet støtte befinner seg i næringsgruppen faglig og vitenskapelig tjenesteyting. Dette gjelder alle virkemidler utenom SkatteFUNN-ordningen som fortsatt er mest populær blant foretak i IKT-sektoren. Samtidig er IKT sektoren nest største kunde hos de fleste av de andre virkemiddelaktørene. EU sammen med Forskningsrådet og de regionale forskningsfondene har også hatt satsing på maskin- og teknologiindustri, prosessindustri, biotek- og helseindustri og fiskeri og havbruk i 2022, hvor sistnevnte næring har en relativt høyere satsing fra regionale forskningsfond. Mens Innovasjon Norge har store oppdrag knyttet reiseliv og landbruk, har Siva også støttet flere foretak i bygg og anlegg og detaljhandel i 2022 sammenlignet med de andre virkemiddelaktørene.

Figur 4.5e Fordelingen av støttemottakere i 2022 etter foretakets hovednæring

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.

Kilder:

[1] Her og videre bruker vi organisasjonsform som registrert i SSBs Virksomhet- og Foretaksregister for å identifisere foretak fra næringslivet. Enkeltmannsforetak (ENK) og personlige mottakere av støtte er ekskludert (de fleste av disse er mottakere av landbruks tilskudd fra Innovasjon Norge).

[2]Bidrar virkemiddelapparatet til nytenking under krise? (forskningsradet.no)

[3] Antall ansatte omfatter ikke eieren. Foretak med null ansatte kan altså antas å omfatte enpersonsforetak (men organisert som AS).