Figur 1 viser at det tar ulik tid for de ulike fagområdene før gjennomføringsgraden når «knekkpunktet», det vil si antall år før andelen som gjennomfører doktorgradsutdanningen, stabiliserer seg.
Figur 1 Gjennomføringsgrad etter fagområde for doktorgradsstudenter med oppstart i perioden 2005–2019 per 20201.
1 I denne figuren har vi slått sammen alle kullene som inngår i forskerrekrutteringsmonitoren, og laget kumulerte andeler. Dette innebærer at totalpopulasjonen er betydelig høyere i gruppen «etter 1 år» (27 356) enn den er i gruppen «etter 10 år» (10 344). Det vil kunne være forskjeller i gjennomføringsgrad for de ulike kullene som inngår i monitoren som kan påvirke resultatet.
Kilde: Forskerrekrutteringsmonitoren
Landbruksvitenskap og veterinærmedisin har etter 5–6 år nådd en gjennomføringsgrad på 70 prosent og 80 prosent etter 7 år. Deretter øker andelen lite. Det er et relativt tydelig knekkpunkt etter 6 år innenfor dette fagområdet. Av figuren ser det ut til at knekkpunktet for matematikk og naturvitenskap, samt teknologi, kommer etter 6 år, mens det for samfunnsvitenskap og medisin og helsefag inntreffer etter 8–9 år. Humaniora og kunstfag har ikke noe tydelig knekkpunkt, her er gjennomføringsgraden fremdeles økende 10 år etter oppstart.
Det er ulike årsaker til at «knekkpunktet» varierer mellom fagområdene, blant annet om lengden på stipendiatperioden er på 3 eller 4 år, om man tar doktorgraden på heltid eller deltid og dessuten ulike fagtradisjoner.