av Elisabeth Hovdhaugen, NIFU
Innvandrerbefolkningen er stadig større i Norge, og innvandrere og barn av innvandrere tar også i økende grad høyere utdanning. Vi vil her se nærmere på perioden 2011–2018.
I 2011 utgjorde innvandrere og barn av innvandrere totalt 12,2 prosent av befolkningen, mens de i 2018 utgjorde 17,3 prosent. Dersom vi sammenligner med andelen i aldersgruppen 19–24 år, finner vi at i 2011 var omtrent én av fem med innvandrerbakgrunn student, sammenlignet med én av tre i majoritetsbefolkningen. I 2019 har andelen økt i begge grupper: til 27 prosent blant de med innvandrerbakgrunn, og 38 prosent i majoritetsbefolkningen. Dersom vi skiller mellom innvandrere og barn av innvandrere (omtalt som «norskfødte med innvandrerbakgrunn» i SSBs statistikk), finner vi at barn av innvandrere har høyere studietilbøyelighet enn majoritetsbefolkningen, mens de som selv har innvandret har noe lavere. Dersom vi i stedet ser på andelene som er student i aldersgruppen 25–29 år, finner vi ikke tilsvarende høyere studietilbøyelighet blant barn av innvandrere. Dette forklares av at de som har innvandrerbakgrunn oftere enn majoritetselever begynner direkte i høyere utdanning etter fullført videregående opplæring (Salvanes et al 2015).
Få innvandrere blant lærerstudentene
Figuren under viser at det har vært en økende andel studenter med innvandrerbakgrunn på alle laveregrads utdanninger, men at denne trenden har vært sterkest i førskolelærerutdanning og i BA humaniora. Generelt har andelen studenter med innvandrerbakgrunn økt fra 10–12 prosent, til å utgjøre 15–18 prosent i ingeniørutdanning, sykepleieutdanning, samt i BA humaniora, samfunnsfag, realfag og øk.adm. Med andre ord er andelen innvandrere i disse studiene ganske lik innvandrerbefolkningens andel av hele befolkningen. Førskolelærer derimot startet ut på et lavere nivå, med kun 7 prosent med innvandrerbakgrunn i 2011, for nå å ha nådd 13,5 prosent. Lærerutdanning har en svært lav andel med innvandrerbakgrunn: kun 3 prosent i 2011, som i 2018 hadde økt til 5 prosent. Dette funnet stemmer godt med tidligere forskning; også Henriksen (2006) og Støren (2011) viste at det var få studenter med innvandrerbakgrunn blant lærerstudentene.
Andel studenter med innvandrerbakgrunn etter type kort høyere utdanning. 2011–2018.
Kilde: SSBs statistikkbank
Dersom vi vender blikket mot høyere grads utdanninger ser vi også her en svak økning i andelen innvandrere over tid, men større variasjoner mellom ulike utdanninger. Figuren under viser at det er særlig mange studenter med innvandrerbakgrunn i farmasi og i odontologi. I farmasi har studenter med innvandrerbakgrunn utgjort halvparten av studentene på studiet siden 2013, og før det var det nesten halvparten. Odontologi har hatt en kraftigere økning over tid, fra drøyt 20 prosent i 2011 til 2013, til over 30 prosent fra 2016. Figuren viser at studenter med innvandrerbakgrunn utgjør mindre enn deres andel av befolkningen i de seks andre lange høyere utdanningene vi ser nærmere på. I medisin og siv.øk.-utdanning er andelen imidlertid relativt nærme andelen i befolkningen: omtrent 12 prosent i 2011 og 15–16 prosent i 2018. Derimot er det få studenter med innvandrerbakgrunn som utdanner seg til psykolog eller jurist; her var andelene henholdsvis 5 og 7 prosent i 2011, for så å stige til omtrent 8–9 prosent i 2018. Det eneste faget der det er nedgang i andelen studenter med innvandrerbakgrunn er i veterinærutdanningen. Der var andelen over 10 prosent i 2014–2017, men er i 2018 nede på 9 prosent.
Andel studenter med innvandrerbakgrunn etter type lang høyere utdanning. 2011–2018.
Kilde: SSBs statistikkbank
Referanser:
Henriksen, K. (2006). - Bak apotekdisken, ikke foran tavla. Samfunnsspeilet 2006/4.
Salvanes, K.V., J.B. Grøgaard, P.O. Aamodt, B. Lødding, E. Hovdhaugen (2015): Overganger og gjennomføring i de studieforberedende programmene, NIFU rapport 13/2015. Oslo: NIFU