Betydningen av EUs rammeprogrammer for norsk forskning
Fra forskning og teknologisk utvikling til økt vekt på innovasjon, kommersialisering og implementering.
EUs rammeprogrammer for forskning, teknologisk utvikling og innovasjon har vært i kontinuerlig utvikling siden starten i 1983. Fra FP7 til Horisont 2020 var det først og fremst den betydelig større vektleggingen av innovasjon og bred involvering av SMB-er som var den viktigste endringen. Fra Horisont 2020 til Horisont Europa er introduksjon av samfunnsoppdrag (missions), en styrket satsing på kommersialisering og skalering, blant annet gjennom Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) og en uttalt ambisjon om å legge bedre til rette for at resultatene fra prosjektene raskere og bedre kan tas i bruk.
Figur 4.a Utviklingen fra FP7 til Horisont Europa.
Kilde: Norges forskningsråd og Europakommisjonen
Sammenfallende interesser og mulighet til påvirkning
Satsingene under Horisont Europa er tett knyttet til sentrale politiske prioriteringer i EU, spesielt klimamålene, bærekraft, grønt skifte og digital omstilling. Prioriteringene på disse områdene er i stor grad sammenfallende for EU og Norge. På områder der Norge har tunge nasjonale satsinger og/eller naturgitte fortrinn, som innenfor fornybar energi, hav og nordområdene, kan Norge spille en aktivrolle og være premissleverandør.
Forskningsrådets porteføljestyrer har et klart mandat til å se det nasjonale i sammenheng med det internasjonale, og satsingene i Horisont Europa vil derfor bli tatt hensyn til i utarbeidelsen av porteføljeanalyser, porteføljeplaner og investeringsmål.
Kommisjonen vektlegger tydeligere synergier og samspill mellom de ulike europeiske forsknings- og innovasjonssatsingene og mellom disse satsingene og nasjonale satsinger og programmer. Satsingen på partnerskap mellom kommisjonen, nasjonale forskningsfinansiører og næringslivet styrkes og strømlinjeformes i Horisont Europa.
Løpende vurdering av norsk assosiering til ulike EU-programmer
I forrige programperiode var det særlig koblingen mellom Horisont 2020 og Erasmus+ og struktur- og regionalfondene som var høyt på agendaen. Koblingene mot disse programmene vil også være viktig for Horisont Europa, men i tillegg kommer en rekke nye programmer og initiativer der koblingen til Horisont Europa blir viktig. Det gjelder særlig programmene Digital, forskningsdelen av Det europeiske forsvarsfondet (EDF), EU4Health og InvestEU. Et fellestrekk for de fleste av de forannevnte programmene er at de i hovedsak finansierer prosjekter og tiltak som bygger videre på kunnskap fra rammeprogrammene for forskning og innovasjon, for eksempel ved å implementere teknologi, løsninger og prosesser. Norge har besluttet å søke assosiering (avtale om deltakelse) til de fleste av EU-programmene med sterke koblinger til Horisont Europa, men det vil også være EU-programmer som tar videre resultater fra Horisont-programmene der Norge ikke er assosiert.
Felleseuropeisk datahub
For å øke fremdriften i byggingen av et europeisk forskningsområde, ønsker Europakommisjonen å opprette en felleseuropeisk datahub; en samling av data fra flere kilder organisert for distribusjon og deling. Både Europakommisjonen og mange av landene (deriblant Norge) samler systematisk inn data om norsk deltakelse, og offentliggjør deler av disse. Europakommisjonen har de senere årene styrket rammeprogrammets datainnsamlingssystem, og det pågår en kontinuerlig innsats for å supplere disse dataene med eksterne data som publikasjoner, patenter eller bedriftsdata.
Formålet med et slikt system vil er å kunne gi svar på spørsmål innen politikk som ellers er vanskelige å besvare.
Økt samspill om finansiering mellom EU og Forskningsrådet?
Figur 4.b viser hvordan de prioriterte områdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 finansieres fra både Forskningsrådet og EUs 7. rammeprogram og Horisont 2020. Høyest er andelen innenfor IKT og digital transformasjon, innenfor muliggjørende teknologier, styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og klima, miljø og miljøvennlig energi. Det ser dermed ut til at det i økende grad er et samspill mellom EU og Forskningsrådet når det gjelder finansiering, men det er variasjoner mellom de ulike områdene. Forskningsrådets porteføljestyrer har i sitt mandat ansvar for å se det nasjonale i sammenheng med det internasjonale når de vedtar porteføljeplaner og investeringsplaner. Videre har Forskningsrådet tilpasset sine søknadstyper og vurderingskriterier opp mot dem som gjelder for rammeprogrammet. Den nasjonale konkurransearenaen skal dermed virke kvalifiserende for den europeiske konkurransearenaen.
Prosjektsøknadene krever godt samspill og samskaping på tvers av sektorer. Mange norske aktører har sammen oppnådd suksess i slike prosjektforslag. Det blir for eksempel stadig flere kommunale aktører som deltar i prosjektsøknader og som oppnår suksess.
Figur 4.b Finansiering innenfor langtidsplanens områder fra EU og Forskningsrådet etter virkemiddel.1 2015–2019.
1 Figuren er korrigert for sammenlignbare virkemidler.
Kilde: Norges forskningsråd og Europakommisjonens database, eCorda. November 2020.
Forskningsrådets bidrag til partnerskapsaktiviteter og ERA-NET
I perioden 2014–2020 har Forskningsrådet bevilget nesten 1,9 milliarder kroner totalt til ulike partnerskapsaktiviteter og ERA-NET. Beløpet fordeler seg per år som vist i figur 4.c.
Nesten 1,1 milliarder kroner av dette er bevilget til ulike typer ERA-NET, inklusiv ERA-NET fra FP7 som fortsatt var aktive i perioden 2014–2020.
Figur 4.c Bevilgninger fra Forskningsrådet til partnerskapsaktiviteter og ERA-NET. 2014–2020.
Kilde: Norges forskningsråd
På hvilken måte har rammeprogrammet endret norsk forskning?
Norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer har gitt norske forsknings- og innovasjonsmiljøer nye muligheter til finansiering og samarbeid.
Regjeringen har over tid hatt konkrete mål og ambisjoner for norsk deltakelse i rammeprogrammene. Dette er blant annet fulgt opp i regjeringens langtidsplaner for forskning og høyere utdanning. Den første planen omfattet blant annet en egen opptrappingsplan på 400 millioner kroner for å stimulere til økt norsk deltakelse i rammeprogrammene. Evalueringen av norsk deltakelse i Horisont 2020 og FP7 konkluderer med at de nasjonale støtteordningene har hatt betydning for den økte deltakelsen, se nærmere om evalueringen av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram og Horisont 2020 i faktaboks i Indikatorrapporten 2020.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 03.52 CET