Handlingsplan og utlysningsplan for BALANSE+

Kvinner utgjør i dag flertallet blant studenter og stipendiater og nær halvparten av det vitenskapelige personalet. Men jo høyere opp i det akademiske stillingshierarkiet man kommer, jo lavere er kvinneandelen. Kjønn er heller ikke den eneste dimensjonen på forskjell som potensielt har betydning for adgang, avansement, inkludering og hvilke faglige perspektiver som dominerer i forskning og i akademia. De siste årene er også mangfold er satt på dagsordenen som en utfordring og et mål for et bredere arbeid med likestilling innenfor norsk forskning. 

BALANSE+ opererer med et bredt mangfoldsperspektiv. Hvilke mangfoldsutfordringer som er maktpåliggende å ta fatt i, er det opp til den enkelte institusjon å undersøke og avgjøre. På samme måte som med kjønnsbalanse, er det den enkelte institusjon som selv best vet hvor skoen trykker. 

Satsingens hovedmål er strukturell og kulturell fornyelse av forskningssystemet for å fremme kjønnsbalanse og mangfold, og å få til et velfungerende og bærekraftig forskningssystem.

Her gjør vi først rede for bakgrunn og historikk for satsingen. Deretter kommer noen refleksjoner om hva utvidelsen fra kjønnsbalanse til også å gjelde mangfold og inkludering kan innebære. Til slutt presenterer vi en tredelt tiltakspakke med blant annet en egen utlysningsplan.

Hvorfor BALANSE og BALANSE+?

BALANSE (2012–2022) – Bakgrunn og historikk

Programmet Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) ble etablert i 2012 som en tiårig satsing fram til og med 2022. Dette var finansiert av midler fra Kunnskapsdepartementet. BALANSE var bygget opp rundt tre pilarer:

1. finansiering av konkrete tiltaksprosjekter (med analyseinnhold) i UH- og instituttsektorene
2. finansiering av forskning blant annet gjennom NordForsk
3. nasjonal læringsarena på feltet likestilling i akademia

BALANSE har vært, og er, et viktig strategisk virkemiddel for å nå målsettinger om kjønnsbalanse i akademia. Erfaring tilsier at likestilling ikke er noe som skjer av seg selv, men er avhengig av at noen har oppmerksomheten rettet mot dette og driver arbeidet framover.

I perioden 2013 til 2022 har BALANSE tildelt totalt 130 millioner kroner fordelt på 37 prosjekter.

Det er vanskelig å måle effekten av disse tiltakene isolert, siden mange forhold påvirker kjønnsbalanse i akademia. Men i perioden 2011-2022 har andelen kvinnelige professorer økt fra 23 prosent til 34 prosent. I 2023 er kvinneandelen på førsteamanuensisnivå for første gang i historien 50 prosent. På de lavere stillingsnivåene er endringene mindre.

Samtidig er det til dels store underliggende fagområdeforskjeller. Innenfor medisin og helsefag utgjorde for eksempel kvinner 46 prosent av professorene i 2019, mens kvinneandelen blant teknologiprofessorene var på 14 prosent. I instituttsektoren er endringene mindre, men også her øker kvinneandelen på alle stillingsnivåer.

Det fins hierarkiske kjønnsbaserte forskjeller i norsk forskning og akademia, men også vertikale skiller som handler om at enkelte fagområder er svært dominert av menn, mens andre er dominert av kvinner.

De første BALANSE-finansierte prosjektene var i hovedsak individuelle stipender rettet mot kvinner (skrivestipender osv.). De siste årene har det skjedd en avgjørende endring, en dreining fra 'fixing the women' til 'fixing the system' der tilgjengelige midler nå primært skal anvendes til kultur- og systemendring. Eksempler på dette kan være opprykkskurs, aktiv miljøbygging, mentorordninger eller systematisk karriereplanlegging. BALANSE har finansiert tiltaksprosjekter, forskerprosjekter og nettverksprosjekter.

Forskningsrådet oppfordrer gjennom utlysninger søkere til å analysere utfordringer i egen institusjon. Vi bevilger på bakgrunn av dette finansiering av skreddersydde tiltak i enkeltinstitusjoner. Tilbakemeldinger fra gjennomførte BALANSE-prosjekter tilsier at finansiering fra Forskningsrådet gir legitimering og vind i seilene for arbeidet med kjønnsbalanse og likestilling lokalt.

Resultater fra BALANSE er oppsummert i "12 anbefalinger og tiltak" (2017) Anbefalinger og tiltak for bedre kjønnsbalanse (forskningsradet.no) og antologien Kjønn og akademia – På vei mot BALANSE? Fagbokforlaget (2022). 

Mangfold

Økt migrasjon og generelt mer heterogene samfunn gir et bredere perspektiv på likestilling. Kjønn er fortsatt en viktig forskjellsskapende dimensjon, men ledsages av og virker sammen med flere andre. Begrepet kjønnsbalanse indikerer representasjon som det er enkelt å sette konkrete mål for og å sekundere utviklingen i.

Det er annerledes med begreper som mangfold og inkludering. Dette er begreper som bidrar til en bredere tilnærming til arbeid for likestilling i akademia, det vil si at alle – uavhengig av bakgrunn – skal kunne delta på like vilkår.

Mangfoldsarbeidet i akademia handler om å motvirke alt som kan skape en forskjell som ikke bør være en forskjell. Inkludering handler om aktivt å arbeide for å gi plass til ulike mennesker og perspektiver. Mangfold kan dreie seg om inkludering av minoriteter, som urfolk, etterkommere av innvandrere, eller det kan dreie seg om seksuell legning, personer med funksjonsnedsettelse, sosial klasse, alder eller annet.

Den tyske filosofen Hannah Arendt opererer med begrepet pluralitet, hver og en av oss er unike og har et særpreget perspektiv på verden. At vi alle er forskjellige er en viktig påminnelse. Det er ikke de andre som er forskjellige, det er vi. Perspektivet omfatter oss alle.

Mangfold i akademia dreier seg om representasjon og like muligheter til en plass i akademia og til å gjøre en akademisk karriere. Dette er et viktig demokrati og rettferdsmål. Samtidig er det en forutsetning for perspektivmangfold, noe som er viktig for all forskning og kunnskapsutvikling. Større bredde blant forskerpersonalet kan føre til større bredde i forskningen.

Handlingsplan BALANSE+ (2023–2028)

Styret i Forskningsrådet vedtok i desember 2021 å videreføre BALANSE som BALANSE+, det vil si at fokus ble utvidet til også å gjelde mangfold og inkludering, samtidig som kjønnsbalanse fortsatt er sentralt. Mens BALANSE hadde fokus på toppstillinger og forskningsledelse, retter perspektivet seg nå mot hele karriereutviklingsløpet.

Bakgrunnen for utvidelsen er nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. Motivasjonen er dels en demokratisk målsetting om å gi alle like muligheter til å delta i samfunnets kunnskapsproduksjon, dels å sørge for epistemisk mangfold i forskningen (perspektivmangfold). Kunnskapsutvikling er et kollektivt prosjekt, og det er et mål å fremme akademiske kulturer basert på mest mulig produktive brytninger mellom ulike perspektiver, metodologier og tematikker.

Økt globalisering og internasjonal rekruttering til akademia bidrar sammen med økt innvandring, også til å sette mangfold på agendaen. I tillegg til innvandring rommer mål om mangfold også forskjeller knyttet til for eksempel sosial klasse, alder, LHBTQI, religion og funksjonsnedsettelser.

Hva slags mangfolds- og inkluderingsutfordringer en institusjon har og hvilke forskjellsdimensjoner disse er knyttet til, er det en oppgave for den enkelte institusjon å sette på dagsordenen, undersøke, analysere, identifisere og møte med tiltak. Hva slags tiltak vil være avhengig av hva problemet er og hvordan det forstås.

Et interseksjonelt perspektiv åpner for at ulike forskjeller kan virke sammen og bidra til sammensatte utfordringer. Et slikt perspektiv kan gi mer presise analyser og tiltak enn å forholde seg til ulike separate kilder til ulike muligheter og manglende faglig mangfold.

Det er – i et nasjonalt perspektiv – særlig to grupper framtidens likestillings- og mangfoldspolitikk i forskningssektoren må ha oppmerksomheten rettet mot: Det ene er internasjonalt rekrutterte forskere, det andre er innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.

Fersk statistikk fra SSB viser at hver tredje forsker i norsk akademia er innvandrer. Mens tall fra NIFU fra 2018 viser at 80 prosent av forskerpersonalet med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere med høyere utdanning fra utlandet. Den største gruppen kommer fra Tyskland, fulgt av Sverige og Kina.

De som er født i Norge av innvandrede foreldre utgjorde på sin side 0,5 prosent av forskerne i 2018, de aller fleste i midlertidige forskerstillinger og rekrutteringsstillinger. Denne gruppen utgjør til sammenligning 3,6 prosent blant studentene. Norskfødte med innvandrerforeldre er altså underrepresentert blant forskere, når det sammenlignes med andelen blant studenter.

Samtidig har ulike forskningsprosjekter synliggjort at utenlandske akademikere som søker seg hit ofte strever med å bli inkludert. Og innenfor flere disipliner og institusjoner diskuteres mangfold eller mangel på mangfold i undervisning og faglige perspektiver. Dette er noen av utfordringene BALANSE+ kan ta tak i. Men det er viktig å understreke at hva som er utfordringer må identifiseres i hver enkelt institusjon.

Forskningsrådets styre vedtok høsten 2022 at også næringslivet på sikt skal være en del av BALANSE+ sitt nedslagsfelt, da likestillingsutfordringene også er store i forskningen i næringslivet.

Styrende dokumenter for BALANSE+ er også:

• Forskningsrådets Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, der ambisjonen er at "Forskningsrådet skal være i front for å fremme kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt." 
• Strategi for Norges forskningsråd 2020-2024, der "et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn" er et av målene.
• Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 der det bl.a. Regjeringens ambisjoner om mer likestilling, mindre diskriminering og større mangfold betones.

Mål for BALANSE+

Satsingens hovedmål er strukturell og kulturell fornyelse av forskningssystemet for å fremme kjønnsbalanse og mangfold - et bærekraftig forskningssystem.

Målene skal nås ved å

• styrke forskningsinstitusjonenes arbeid med likestilling, kjønnsbalanse og mangfold
• stimulere til økt kunnskapsutvikling og oppmerksomhet om kjønnsbalanse og mangfold
• finansiere tiltak i institusjoner der det dokumenteres behov og foreligger konkrete tiltaksplaner
• finansiere forskning, analyser og kunnskapsutvikling
• dialog med porteføljestyrene

BALANSE+ vil finansiere prosjekter som retter seg mot institusjonell og kulturell fornyelse i universiteter, høgskoler, institutter og kanskje etter hvert også i forskningsenheter i næringslivet, samt prosjekter som tematiserer forskningsledelse. Vi ønsker spesielt eksperimentelle og innovative tiltak. Et langsiktig mål for satsingen er varig virkning av igangsatte tiltak og at institusjonene selv skal ta større ansvar for å kartlegge behov, iverksette tiltak og finansiere disse.

Målene for BALANSE+ skal oppnås gjennom utlysninger der vi legger til rette for både igangsetting av tiltak, kunnskapsutvikling og gjensidig erfaringsutveksling og læring.

Søkere til utlysninger i BALANSE+ kan være universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og forskningsaktivt næringsliv. Programmet retter seg mot forskningsinstitusjoner og ikke enkeltforskere. Søkere må beskrive en problematikk og ha ambisjoner om hva de ønsker å oppnå.

Samfunnseffekter

Et velfungerende og likestilt forskningssystem bidrar til et mer demokratisk og bærekraftig samfunn. Samtidig sørger det for at norsk forskning er bedre rustet til å møte framtiden, har større legitimitet i befolkningen og vil gjøre Norge mer konkurransedyktig internasjonalt.

Bedre kjønnsbalanse og større mangfold vil føre til et mer rettferdig forskningssystem og sikre at samfunnet kan nyttiggjøre seg forskningskompetanse fra hele befolkningen. Dette handler om demokrati, rettferdighet, bærekraft og etikk.

Tiltaksplan

Investerings- og utlysningsplan

BALANSE+ forvalter årlig gjennom programperioden 15,6 millioner kroner. 10 millioner er satt av til et nytt NordForsk-samarbeid.

Å lære av hverandre og god kommunikasjon mellom prosjektene som får bevilgning, er et prioritert mål. I 2023 er det derfor lyst ut midler til et nettverk - BalanseHub, og til koordinering av nettverket.

2023-utlysningen er følgelig todelt:

1. For det første lyses det ut midler til å finansiere et kompetansesenter som skal koordinere og lede nettverket BalanseHub, i nært samarbeid med Forskningsrådet. Kompetansesenteret skal også utføre analyseoppgaver som nærmere beskrevet i utlysningen.
2. For det andre lyses det ut til enkeltprosjekter som skal utvikle innovative tiltak rettet mot kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Dette kan være prosjekter som gjennomføres i en eller i flere samarbeidende institusjoner. De ansvarlige for disse enkeltprosjektene vil inngå i et nettverk der de kan utveksle erfaringer samt få oppdateringer om nye ideer, metoder og teorier om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia.

I 2025 planlegges ny utlysning av midler til BalanseHub-nettverk. Denne kan f.eks. også inkludere forskningsaktivt næringsliv.

Kommunikasjon og formidling 

En av hovedintensjonene for BALANSE+ er læringsutbytte av igangsatte tiltak. Kommunikasjon og dialog om disse er av stor betydning. BALANSE+ legger stor vekt på å utvikle møteplasser mellom prosjektene som tildeles midler og mellom disse og andre brukere. BALANSE+ ønsker å formidle kunnskap om betydningen av likestilling, samt kunnskap om virkemidler for å oppnå bedre kjønnsbalanse og større mangfold i forskningssektoren.

BALANSE+ lyser ut midler til nettverkssamarbeid, BalanseHub, tilsvarende det EU kaller Community of Practice (CoP). Forskningsinstitusjoner som får finansiering inngår i et nettverk der de deler kunnskap og erfaringer, og lærer av hverandre, samtidig som de gjennomfører innovative tiltak ved egen institusjon.

Det utlyste kompetansesenteret skal koordinere BalanseHub. I tillegg skal det ha ansvaret for analyser av tiltak og virkninger for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering generert av huben og i prosjekter finansiert av BALANSE+, og for kommunikasjon og formidling av dette.

Internasjonalt samarbeid

BALANSE har tidligere finansiert forskning gjennom NordForsk, og Forskningsrådet er pådriver for et nytt NordForsk samarbeid: Gender in the Nordic Research and Innovation Area | NordForsk. De nordiske landene har mange fellesnevnere, blant annet at de alle er velferdssamfunn som promoterer likestilling og like muligheter i alle deler av samfunnet. Mulighetene for å kombinere en yrkeskarrierer med et godt familieliv står f.eks. høyt på den nordiske agendaen.

Forskningssystemet har det siste tiåret gjennomgått mange store endringer. Et forskningssamarbeid på tvers i Norden om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia vil kunne gi nyttig kunnskap om virkningen av disse endringene, samt gi grunnlag for hvordan vi best skal utvikle framtidens akademia.

I et internasjonalt perspektiv har Norge både vært pådriver og ligget i front med arbeid for kjønnsbalanse i forskning, ref. Kif-komiteen (Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, opprettet av KD) og Forskningsrådets BALANSE-program. BALANSE+ inngår også som et av Forskningsrådets tiltak i ERA-samarbeidet (European Research Area), ERA-tiltak 5 om likestilling.